Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering. Funker det?


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg husker faktisk ikke hvor gammel han var. Tror han var rundt 4 år gammel, da veterinæren anbefalte oss å kastrere han fordi han bare hadde en testikkel (faren for kreft). Det er ca 5 år siden nå.

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Min hund var 1,5 år da han ble kastrert. Spinn vill etter tisper og spiste omtrent ikke. Bare satt og pep/hylte inne og ville til naboens løpe tisper.

Han var altså kommet i puberteten før han ble kastrert, likevel kan han nå gå sammen med løpe tisper uten å reagere. Det er altså forskjeller der også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Ja, det var nettopp det - at han bare hadde fått ned en testikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steriliserte aldri tispen min pga "faren" for endring i pelsen, i følge vet'en skulle dette være vanligere blandt noen raser enn andre, og da oftest langhårete (dette var en Irsk Setter og de ble "alltid" merkelige i pelsen visstnok, noe som også stemmer overens med mine observasjoner)

Edit: skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var kastrert når jeg kjøpte han 9 mnd gammel, så han var max 8 mnd da det ble gjort. Han er lett å få kontakt med/ kobler ikke ut om vi treffer en løpetispe og blir heller ikke urolig av seg, men han vet hva det går ut på og prøver seg hvis han får sjansen :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder pelsforandringer så er ikke dette noe som skjer med "alle".

Enkelte raser har lettere for å få en pelsforandring enn andre, men selv om man har en hund av den rasen så er det ingen fasit.

Det som stort skjer med pelsen (om det skjer noe) er at den får teddybjørnaktig underpels. Den kan filtre seg sammen og bli tovete. Dessuten kan pelsen generelt se mer rufsete ut.

Vi har 4 kastrerte Irsk settere på klinikken og alle de har sånn pels. Har også vært borti andre raser som har fått en pelsforandring etter kastrering.

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Enig med Litz her :D I Norge så tenker vi mye rundt dette med kastrering på hunder (kanskje litt for mye iflg Aud, noe som jeg tildels kan være enig i), men hvis man først har en hund som åpenbart ville fått det bedre etter kastrering, så ville jeg ikke hengt meg opp i pelsens utseende etter inngrep.

Men nå skal jeg ikke snakke så veldig mye jeg da, jeg vakler jo frem og tilbake vedr om Sofus skal kastreres eller ei..... og han blir eldre, og eldre og eldre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har kommentert i en annen tråd, er det delte meninger om dette. Orker ikke å gjenta meg selv, så her er link til tråden (håper det funker):

http://www.hundesonen.com/viewtopic.php?t=...t=6609&start=15

Forøvrig synes jeg det er en uting om kastrering blir en rutineoperasjon, slik det er i Statene. Det bør være en siste utvei, og ikke en måte å forebygge potensiell problematferd på. Er man redd man ikke kan takle hanhundsatferd, får man heller skaffe seg tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...