Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbredelser til utstilling?


zorbas

Recommended Posts

Heisann

Hva må til av stell av din rase til utstilling?

Boxer er jo en veldig lett stelt hund, men det jeg er nøye på er :

Dusjer alltid, og vasker ekstra mye på det hvite på hunden, pusser tennene, klipper negler, klipper skjørtene bak og vær hårene.

Er også nøye på forning og motion med tanke på at hunden ikke skal være får tynn eller får fett, men en fin mellom ting. Den får så klart den maten den skal ha, men hender de får litt ekstra iog noe mere motion. (valpene motionerer seg "selv", ved at vi har de med i skogen og lar de løpe og leke) Ikke noe press motion så klart.

Når de blir eldere og ledd og alt er orden blir det mere trening, som svømming, være med ut på sykkel tur, trekking av ett mindre dekk, mye turer i skog og mark med litt ujvent tereng.

Yorkshireterriern igjen er det mere jobb med:

Her må man rulle opp papilotter, som den må gå med fra pelsen er lang nok ca 6 mnd, til den da evnt blir NUCH, og skal den stilles etter det også, må den jo gå med de papillotene da. Så må de gå med ett silke dekken over. Får beste resultat skifter man papilotter hverdag og setter pelsen inn i olje.

Før utstilling, må man ta ut papilottene, dusje, føne og sparye.

Yorken skal du da heler ikke gå de lengste turene med siden da blir pelsen slitt. Mye av grunnen til at vi har valgt og ikke stille vår familie hund. En hund skal får all del få være hund også.

Mvh Stine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen til dvergschnauzer trenger en del stell, ikke minst planlegging. Pelsen skal trimmes ned ca 12 uker før utstillinga, da napper man hårene og klipper skjegget. Har hunden mye underull må man gre gjennom pelsen ofte fram mot utstillinga, gjerne flere ganger i uka. Før utsillinga så må man ta en puss på hunden. Dusj hunden ett par dager før utstillinga, og vask det hvite kvelden før. Ett par dager før utstillinga så grer man godt med underullskam gjennom pelsen, barberer de områdene som skal barberes og klipper overgangene. Øyenbrynene må klippes, og klørne må klippes. Gre gjennom pelsen på føttene og skjegget.

På selve utstillingdagen må føttene og skjegget grees godt før man skal ut i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En wheaten bør klippes 1-2uker før ustillingsdagen, jeg pleier å få mine klippet 1uke før, da klippes også neglene. Uken før utstillingen nappes gjerne ørene innvendig så det ikke er for mye pels der.

Dagen før utstillingen vaskes hunden med shampo og balsam og går seg lufttørr. (amerikansk pels bør fønes litt med en gang, men ikke helt tørr for da blir den for fluffy) Når hunden er helt tørr børstes pelsen godt. Hunden bør gå med dekken på turer etter vasken, blir pelsen regnvåt etter siste vask kan den bli krøllette og seendes fett ut.

Samme dag som utstillingen børster man hunden til utstillingsfrisyren. Ingenting skal fluffes opp!! Luggen fram, bart og skjegg fram og ellers skal pelsen være liggende på resten av kroppen :) Pelsen oppå hodet skal børstes oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borzoi; Passer på i et par uker på forhånd at han er verken for tynn eller feit, renser ørene, klipper klør ca en uke før og dusjer kvelden før, han håndkler tørkes først så fønes, børsters på vått så pelsen ligger riktig, på utstilling skal alt fluffes opp:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Så kommer den beryktede puddelen da...

Klippe så tett oppi utstillingen som mulig, klippen inneholder:

Bading, Føning (tar lang tid), børsting, klipping av snute, labber, under magen og halerot, børsting, klipping med saks hele resten av kroppen som ikke er kortklippt, klippe klør og nappe ører. På utstillingen må man være i god til for å tuppere pelsen ("rufse" opp pelsen å så gre den ut igjen) og gre. Man må jo også påsse på å trene litt ringtrening noen dager før utstillingen og når man har kommet dit, men det gjelder jo de fleste (alle) raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør vel egentlig lite..

Jeg dusjer hunden 4-5dager før utstillngen. Klipper klør (som jeg uansett gjør ukentlig) og tar en ekstra titt på tenna etter tannsten. Så er hunden ferdig :)

I mine "yngre" dager hadde jeg Tibetanske Spaniel, dem la jeg mye jobb i.

De ble badet dagen før utstilling og fønet til perfeksjon. Pluss børsting.

Utstillingsdagen så ble det mer børsting, hadde hunden blitt skitten under buken så var det vasking av buken som lett ble klissete på denne kortbente hunden. Så var det nok noen runder med børsting og bruk av vann for å få den siste lille snerten i pelsen :roll:

Jeg er glad jeg ikke trenger å bruke så mye tid på forberedelser lengre, men så kjøpte jeg ikke henne til det eller forventet at hun skulle gjøre det så bra heller :D Det er ingen gruppevinner/plassering rase. Og utstilling har blitt mellom andre bruks/lp stevner 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste forberedelsen jeg gjør er det jeg gjør gjennom hele året: nemlig å gi hundene god trim og kondisjon og et godt fôr. Uten riktig trim og fôring får man heller ikke det maksimale ut av hundene - mener nå jeg. I tillegg til trim og fôring er jeg veldig nøye med å stelle pelsen jevnlig - her går det aldri i skippertak nei. Etter en tur med sele så er det fram med børsten for å forebygge floker i pelsen - floker sliter nemlig mye pels når de skal børstes ut. Pinner og kvist og kvas som gjerne setter seg i pelsen etter en langtur i skogen plukker jeg veldig forsiktig ut - her er det ikke riving nei :-).

Briarden skal helst ikke bades noe særlig, men de blir jo skitne de også, så jeg bader dem sånn ca 4-5 ganger pr år. Dersom de har blitt skitne like før utstilling, vasker jeg beina og under magen kvelden før.

Som dere andre her klipper også jeg klør - samt bak i rumpa (der kan det jo henge seg fast litt ekle ting og tang). I tillegg klipper jeg rundt potene slik at hundene ikke går rundt med "donald-føtter" (hår utover gulvet). Ut over dette børster jeg gjennom pelsen grundig kvelden før utstillinga slik at den er helt flokefri.

Når vi kommer til utstillinga holder det gjerne å børste gjennom en gang like før vi skal inn i ringen - børster man for mye "dør" pelsen og mister spensten liksom.

.... men som sagt: det er det jevnlige stellet gjennom hele året som bidrar til at man kan vise fram en hund i topp kondisjon (fysiksk og pels).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en dusj en liten uke før, børsting hver dag før utstillingen, og kanskje litt stussing av "buksene" på lårene. Dette var generelt om rasen, jeg stusser aldri buksene hans, buhunden skal se naturlig ut. om det trengs må klørne klippes, og pelsen på, og under potene klippes litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bader jeg hundene med shampoo og balsam, deretter blir de fønet tørre. Dette gjør jeg så tett opp i mot utstillingen som mulig. Jeg bader hundene hver 14. dag for å forhindre at det skal bli så mye floker og rask i pelsen deres, samt at pelsen holder seg bedre. Jeg barberer halsen, ansiktet samt øvre del av ørene og inni ørene før jeg hiver meg over resten av trimmingen.

Cockerne blir nappet på ryggen og dette kan være tidkrevende for hånd. Derfor bruker mange king coat til dette som er et fint hjelpemiddel. Cockerne kan ikke klippes på ryggen, for da ødelegger man ryggpelsen på dem. Deretter må jeg klippe til halsen, bryskassen, bak på bena, poter, under magen, på halen og skjørtet bak. Jeg napper mellom øynene for å få fram stoppet, samt at jeg klipper av værhårene. Hårene ved munnvikene blir også klippet kort fordi det ellers kan samle seg en del matester der og føre til at det blir betent. Ellers blir det en del finstussing for å prøve å få fram det beste i hunden..

Det blir litt arbeid om jeg ikke gjør dette regelmessig og jeg har lært at skippertaktrimmingen er håpløst for mitt vedkommende... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bader henne én uke før siden Pito sin pels har en tendens til å bli veldig bløt etter bading uansett hvilke shampo jeg bruker. Da har jeg i shampo to ganger og så føner jeg (puh det tar tid gitt! :-o ) og da klipper jeg klør,stusser ører og labber og klipper "ball form"

Så dagen før børster jeg og stusser litt og klipper klørne igjen (de skal ha knall korte klør) vasker øynene og rundt øynene,pusser tenner og fjerner evt tannstein med tannskrape.

På selve dagen så børster jeg og evt stusser litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...