Gå til innhold
Hundesonen.no

Engstelig hund


Terje-R
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Golden Retriever på 7 år som er forferdelig redd for å gå på parkett, fliser og glatte gulv.

Vi flyttet til ny leilighet for 6mnd siden og fra første dag har han hatt store problemer med gulvene.

Han sikler, pistrer, klynker, skjelver...stort sett: Meget redd. Han ligger helst helt stille og blir engstelig hver gang han reiser seg. Han har ingen "vondter". Når jeg går med han i bånd inne så går et greit men han løfter ikke hodet. Det er alltid langt nede og blikket er engstelig.

Jeg passer på å klippe klørne så disse ikke skal bidra til at det blir glattere og ustabilere.

Jeg har fjernet småtepper da ha løp/spant mellom "flekkene".

Vi har parkett på stua...glatt. Han fikser heller ikke gangen hvor det er store fliser. Disse er ikke spesiellt glatte men her er det fugene han reagerer på. I trappegangen er det linoleum...glatt.

Jeg har forsøkt det meste som jeg kan komme på. Klikkertrening, target osv. osv.

Forsøker jeg å trille ball, så tripper han engstelig etter for å glede sin herre...ingen logring. Jeg passer også på å være rolig og puste ut selv så jeg ikke "viser" at jeg ikke liker situasjonen selv.

Jeg har hatt andre som han er meget glad i, til å prøve men det funker ikke.

Jeg overser og later som ingenting når han er som verst. Ingen godord, godbit; later som ingenting, ingen trøstende ord. Jeg skjønner ikke dette eller hva det er. Han har ikke hatt noen traumatiske opplevelser av noe slag. Ute i det fri er han en utrolig flott fyr. God på spor, lydig, snill..(høres ut som en kontaktannonse)

Noen som kan gi meg råd evt tips for å få bukt med dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare kaster ut noe i vilden sky, men om han er engstelig fordi det er glatt, kunne et par gode sko gjøre susen?

I en periode selvsagt, hvor han kan føle på det at han får godt forfeste?

Vi har forsøkt potesokker også men akk... Han bruker potesokker om vinteren pga salt så det er han vandt til UTE :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han en venn som ikke er redd for underlag som kan komme hjem til han og vise at det ikke er farlig?

Min hund har vært sånn støttekontakt en gang og alt løste seg for den engstelige hunden ;)

Ellers så finnes det barnesokker på H&M som har antiskli under foten som dere evt kan prøve, de blir ikke så glatte som vanlige potesokker :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han en venn som ikke er redd for underlag som kan komme hjem til han og vise at det ikke er farlig?

Min hund har vært sånn støttekontakt en gang og alt løste seg for den engstelige hunden ;)

Ellers så finnes det barnesokker på H&M som har antiskli under foten som dere evt kan prøve, de blir ikke så glatte som vanlige potesokker :)

Det er vel det eneste jeg ikke har prøvd!!! God idé!! Støttekontakt skal prøves ut!!

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hunden din er underlagsberørt. Dvs at den er sannsynligvis genetisk redd for glatte gulv. Det er ikke noe hunden trenger å ha opplevd som problematisk for å utvikle en slik adferd. Men han hadde nok utviklet en viss toleranse der du bodde tidligere, så når dere flyttet begynte han nesten på 0 igjen. Det som ofte kan hjelpe er å legge tepper på gulvene slik at han har noe å gå på. Altså ikke bare små filleryer men gode faste tepper som ikke sklir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var det jeg så den videoen med hun som klikkertrente inn akkurat det der. Hm. Altså hun hadde en hund som var redd for å gå på kjøkkengulvet og satte seg midt på gulvet med klikker og godbiter og klikket i grunnen inn alle tilnærminger, så et skritt, så et til og så videre. Men hvor er den videoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var det jeg så den videoen med hun som klikkertrente inn akkurat det der. Hm. Altså hun hadde en hund som var redd for å gå på kjøkkengulvet og satte seg midt på gulvet med klikker og godbiter og klikket i grunnen inn alle tilnærminger, så et skritt, så et til og så videre. Men hvor er den videoen?

Dette har jeg prøvd over lengere tid men det har ikke fungert. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er underlagsberørt. Dvs at den er sannsynligvis genetisk redd for glatte gulv. Det er ikke noe hunden trenger å ha opplevd som problematisk for å utvikle en slik adferd. Men han hadde nok utviklet en viss toleranse der du bodde tidligere, så når dere flyttet begynte han nesten på 0 igjen. Det som ofte kan hjelpe er å legge tepper på gulvene slik at han har noe å gå på. Altså ikke bare små filleryer men gode faste tepper som ikke sklir.

Vi har vært inne på det. Vi har prøvd store tepper oppe på parketten for deretter å fjerne litt og litt, over tid. Men det har resultert i at han til slutt har løpt fra "flekk" til "flekk". Når han f.eks kommer inn i trappegangen...stiller/klemmer han seg på dørmatten med alle 4 beina...livredd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi har vært inne på det. Vi har prøvd store tepper oppe på parketten for deretter å fjerne litt og litt, over tid. Men det har resultert i at han til slutt har løpt fra "flekk" til "flekk". Når han f.eks kommer inn i trappegangen...stiller/klemmer han seg på dørmatten med alle 4 beina...livredd.

Poenget er at de skal ikke fjernes. Hunden din er redd og det krever mye jobb og riktig trening for å kanskje få den til å komme over det. Jeg tror du må belage deg på å ha mye tepper innendørs så lenge du skal ha hunden boende der. Eksponeringstrening med en så gammel hund som viser så store redsler, tror jeg har fint lite for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to lange filleryer jeg har vevd sjøl. Dermed er jeg jo veldig glad i dem og de er med meg fra flytting til flytting. Nå trenger jeg dem egentlig ikke lenger, så om du vil lage gangvei gjennom huset, kan jeg hjelpe deg en fem- seks meter på vei :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at de skal ikke fjernes. Hunden din er redd og det krever mye jobb og riktig trening for å kanskje få den til å komme over det. Jeg tror du må belage deg på å ha mye tepper innendørs så lenge du skal ha hunden boende der. Eksponeringstrening med en så gammel hund som viser så store redsler, tror jeg har fint lite for seg.

Ok...da skjønner jeg :icon_redface: ... Da må "interiørarkitekten" her (les:kona), bite i eplet og gå med på STORE tepper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to lange filleryer jeg har vevd sjøl. Dermed er jeg jo veldig glad i dem og de er med meg fra flytting til flytting. Nå trenger jeg dem egentlig ikke lenger, så om du vil lage gangevei gjennom huset, kan jeg hjelpe deg en fem- seks meter på vei :D

Tusen takk for tilbud :) men i morgentidlig går turen til Teppeabo eller annen butikk med store tepper! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbud :) men i morgentidlig går turen til Teppeabo eller annen butikk med store tepper! :ahappy:

Om du ombestemmer deg, kan de hentes nyvaskete og gilde, på Romsås om et par- tre uker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var det jeg så den videoen med hun som klikkertrente inn akkurat det der. Hm. Altså hun hadde en hund som var redd for å gå på kjøkkengulvet og satte seg midt på gulvet med klikker og godbiter og klikket i grunnen inn alle tilnærminger, så et skritt, så et til og så videre. Men hvor er den videoen?

Hun kaller seg Kikopup og er en glimrende hundetrener. Her er linken til videon som du nevner (Dog Training Tutorial: Training your dog to get over his fears)

Håper at linken fungerer. Ellers er det bare å søke på Youtube.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man her må tenke på hunden, Jeg ville hatt lange tepper som hunden kan bruke for å bevege seg rundt. Hunden er gulvredd, er nok genetisk som tidligere nevnt.

:) ..som nevnt...tepper er anskaffet :) ...interiørarkitekten var enig! Alt for hunden!! :lol: (stakkarn kan jo ikke noe for det, så VI firer på krava :) ) Halen og hodet er på vei opp!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...