Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening, voksen hund


xxx12345
 Share

Recommended Posts

:gaah: :gaah: :gaah:

Nå begynner jeg snart å grine :(

Var oppe i 12 minutter i går, alt var stille og jentene lå og slappet av inne på rommet. I dag begynte de å gnelle begge to i det jeg gikk ut døra. De har vekslet på å lage litt lyd, sutre, og bjeffe. Starte på scratch igjen, var stille, oppe i drøyt 5 min. Nå gikk jeg ut igjen og i det jeg setter meg i stolen rett utenfor vinduet til stua her så begynner begge å bjeffe. Begge...

:gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe lett det der. Calle liker ikke å være alene, men han fungerer helt fint sammen med Hermes, så det er ikke noe problem når vi går fra begge to, da er han rolig.

Vi øver på at han skal være helt alene også, ved å gå ut korte turer med Hermes. Vi må se han an, noen dager reagerer han med en gang, og det blir ekstra i og med at jeg tar med meg Hermes ut (flokken forlater han, i stedet for at jeg forlater flokken).

Jeg begynte med å gå rett utenfor og inn igjen. Er Calle rolig, om han ligger på plassen sin til tross for at jeg går til gangen for å ta på meg sko, går jeg ut. Kommer han etter, går jeg inn igjen, uten å gi han noe oppmerksomhet. Etter hvert gikk jeg lengre turer, men han skal helst ikke være alene mer enn 15-20 minutter enda. Vi har fortsatt en vei å gå.

Calle er også veldig giret når vi kommer tilbake fra et sted, også når han har vært sammen med Hermes hjemme. Vi gir han ingen oppmerksomhet på dette. Vi kan overse Calle 15-20 minutter både før vi går ut og etter vi kommer hjem, og til en viss grad syns jeg dette har virket. Det er mindre "fuzz" ved at vi går inn og ut. Det skal ikke være noen sak, ikke noe han skal bry seg om. Han kan godt være glad når vi kommer hjem, men først når vi tar kontakt med han. At han overfaller oss fordi han nesten har dødd på seg fordi vi har vært 30 minutter på butikken for å handler, er ikke akseptabelt (og salukipoter rett i magen er ikke noe godt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går du ut en annen dør? Har du med deg noe du ikke pleier?

Nei, går ut ytterdøra og låser, akkurat som jeg har gjort den siste uken. Den eneste forskjellen er at jeg ikke har sittet i stua, men ute, før jeg har gått og låst døren. De er på samme sted, på hunderommet, og får ingen oppmerksomhet hverken når jeg går eller når jeg kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, går ut ytterdøra og låser, akkurat som jeg har gjort den siste uken. Den eneste forskjellen er at jeg ikke har sittet i stua, men ute, før jeg har gått og låst døren. De er på samme sted, på hunderommet, og får ingen oppmerksomhet hverken når jeg går eller når jeg kommer tilbake.

Gå tilbake til å sitte i stua og prøv og se (og gå tilbake på tid samtidig). Er ofte ufattelig små ting som skal til for å trigge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monstergutten hadde et godt poeng når det kom til antall minutter og timer man ikke er hjemme.
Det å variere tiden, fremfor å hele tiden bevege seg fremover, altså at hundene aldri helt vet når du kommer tilbake, slik at du får en god mestring :) Så hvis du var oppe i 10 min, kunne du gått tilbake til 5 min, for så å være ute i 13 min, ikke sant? :)

Jeg skjønner godt frustrasjonen du føler altså, vi har også slitt med noe sep-angst, men løste det ved å gi 15 min godbitsøk/matsøk ute eller inne, og deretter en tørka godbit når vi gikk ut døra, men det er jo ikke på nivået dere er på. Du skriver også at hun er utrolig utholdende, hva med å prøve å gi henne søksoppgaver ute, i forskjellige høyder? Bruke balanse og kjernemuskulatur er jo ganske slitsomt? En lang tur, med avislesing tor jeg ikke er særlig gunstig, det kan ofte trigge til stress hos noen hunder, så det å heller gjøre andre øvelser inni mellom som krever at hunden er på nett og må jobbe litt kan jo være verdt å prøve?

Håper det løser seg for dere! Og du har jo opplevd fremgang, så jeg vil tro at det løser seg, jeg har trua! :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...