Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund - det blir ikke bedre...


tm100011
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da skal jeg heller ikke si noe om mitt synspunkt på å avle på individer med atferdsproblemer, men bare innstendig be deg om å levere tilbake hunden!

Er det rart rasen får et dårlig rykte...? Nei. (Ja jeg vet, klarte ikke la vær). Uansett, lever henne tilbake. Høres ut som hun har hatt et bra liv hos oppdretter, og at det beste for både

Jaaa, må jo det!

Da skal jeg heller ikke si noe om mitt synspunkt på å avle på individer med atferdsproblemer, men bare innstendig be deg om å levere tilbake hunden!

Ja, det er jo akkurat det vi vurderer. Men som sikkert dere andre vet også, så er ikke det en avgjørelse som blir tatt over natten. Her er det mye som skal vurderes og veies opp mot hverandre. Vi kan velge å innse at vi har en hund som ikke går sammen med alt og alle og jobbe med det, eller vi kan sende henne tilbake og starte på nytt med en valp.

Vi gjør oss mange tanker og vi vil også drøfte det med erfarne hundemennesker som selv har samme rase og som er aktive innen både utstilling, trening og avl.

Man blir jo glad i de, selv om de har noen dårlige sider:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Dere kan kanskje få vekk en del av adferden hennes, men hun stammer fra hunder som har mye hundeaggressjon i seg, og jeg har sett flere avkom fra disse linjene, både på utstilling og andre steder, og det er ikke bestandig like trivelig. Så ha i bakhodet dersom dere bestemmer dere for å forsøke jobbe med henne, at det kan koste mer enn det smaker.

Og ja, man blir glad i dem selv om de har dårlige sider. Det er fort "problemhundene" man blir mest glad i, på en måte. Jeg har hatt et par av dem, de gav meg mye, jeg glemmer dem aldri, jeg ville klart å hatt "problemhund" igjen, men jeg vil ikke ha det. Det er for deilig å ha et enkelt hundehold.

Håper dere treffer et valg dere er komfortable med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips og råd: Lever henne tilbake til oppdretter.. og si at de bør revurdere avl på henne..samt å ikke finne ett nytt hjem til henne.

De burde jobbe hardt og godt med den tispa selv..før de i såfall sender henne videre.

Det er mange trilvelig hunder som trenger ett nytt hjem.. Så det finnes sikker ei der ute for dere..som er 100% trygg og trivelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips og råd: Lever henne tilbake til oppdretter.. og si at de bør revurdere avl på henne..samt å ikke finne ett nytt hjem til henne.

De burde jobbe hardt og godt med den tispa selv..før de i såfall sender henne videre.

Det er mange trilvelig hunder som trenger ett nytt hjem.. Så det finnes sikker ei der ute for dere..som er 100% trygg og trivelig

Signerer! Jeg kan godt være behjelpelig i å prate med oppdrettern om det er vanskelig. Kjenner han godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret ditt sa egentlig det meste. Desverre.

spar meg da. En hundeaggressiv hund er ikke noe alle ønsker seg, det er mye og passe på spesielt om man ikke bor i skogen, men en slik hund kan uansett ha et bra liv uten og være til fare for seg selv eller andre hos noen som kan og orker. At det avles på er en annen sak, men det er det ikke TS som bestemmer, det er jo ikke deres hund på papiret.

Forøvrig bassert på det jeg har lest inne på sonen så virker det jo ikke som en morderbikkje akkurat heller, selv om den har en uheldig og slitsom oppførsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der husker jeg og når min hundeaggressive ble borte. Hvor behagelig det plutselig var å ha hund igjen. Hvilken lettelse det var å ikke gå og spane etter andre hunder hele tiden. Å kunne dra på hundegreier uten å måtte advare alle de andre om at min ikke var hyggelig, og at han kom til å bite de selv om det ikke så sånn ut. Man blir glad i disse idiot-hundene, men enkle å leve med er de ikke.

Kjenner meg igjen!

Det ikke kjekt å ha en hund du må advare alle om. Jeg har en slik nå. Anbefaler deg å levere tilbake om du har mulighet og klarer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill fra dere og takk for engasjementet:-)

Som skrevet tidligere så er vi i tenkeboksen og vurderer situasjonen. O vi velger å beholde henne og jobbe med det eller om vi gpr for valp, det har vi ikke bestemt oss for enda.

Men dere har gitt oss mer å tenke over og vurdere i en avgjørelse.

-tusen takk!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill fra dere og takk for engasjementet:-)

Som skrevet tidligere så er vi i tenkeboksen og vurderer situasjonen. O vi velger å beholde henne og jobbe med det eller om vi gpr for valp, det har vi ikke bestemt oss for enda.

Men dere har gitt oss mer å tenke over og vurdere i en avgjørelse.

-tusen takk!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er lei nå, og føler at ting egentlig bare står i stampe. Men vet du hva; jeg synes du er utrolig flink til å ta ting innover deg, du har lært og du har vokst mye som hundeeier på kort tid! :)

Det er jo utfordringer med hund, og du visste hva du gikk til, ikke mange som tør å ta den sjansen. Jeg kan ikke komme med konkrete råd, fordi du nesten gjør alt etter boka, med passering og positiv forsterkning.

Men du kan sjekke ut BAT (Behavior Adjustment Training)
Her er en link du kan sjekke ut ; http://functionalrewards.com/

Dette er en metode som brukes på hunder som er som Mira. Og som regel blir aggressjon knyttet opp mot frykt, redsel og usikkerhet, så ha det i bakhodet når du snakker om Mira som en aggressiv hund:)

Jeg vil også anbefale deg å finne en fagkyndig som kan hjelpe dere, og gi dere enda mer verktøy i treningen før dere legger dette på is. Ting tar tid, og man må gjennom oppturer og nedturer.

Jeg håper virkelig du finner ut av dette og får fremgang - noe dere allerede har, da du kan få kontakt med henne og gi henne kommando på "sitt" når dere er ute på tur - det er et kjempestort steg mot suksess! Dere manger bare den siste biten, selve utageringen. :)

Masse lykke til! Hold motivasjonen oppe og finn lyspunktene i treninga! :))) :berner:

edit; ser at dere er i tenkeboksen, og det er fint! Dette finner dere ut av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg føler med deg, jeg har ei rottweilertispe med veldig likt problem. Vi har nettopp hatt adferdskonsultasjon på henne, og vet at tiden fremover kommer til å bli fyllt med trening. Hvis dere er villige til å beholde tispa, så anbefaler jeg en adferdskonsulent!!

Jeg fikk tispa mi for 7 måneder siden, og da vi fikk henne var det ikke mye problemer med henne, utenom at hun var usikker på fremmede. Vi har trent masse på passering, og vi lar ingen hunder komme inn på tomta vår imens hun er ute. Livet mitt blir selvfølgelig begrenset med en slik hund, men jeg overlever fint med en hund som alltid må ha langline eller bånd, og en helt sikker innkalling. Det er ikke alle som klarer å ha det slik, men jeg vil ikke avlive tispa mi, vi må ihvertfall gjøre en skikkelig innsats på dette før dette blir vurdert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekullet vi i så fall ønsker valp fra kom til verden i dag tidlig. Nå er vi spente og gleder oss til å få komme å se når de er klare.

Det er kanskje stygt å glede seg til noe i en situasjon som denne...

Jeg har nok tatt mitt valg, men vi er to, så jeg må nok vente litt til før vi har tatt en avgjørelse i fellesskap.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg skulle oppdatere denne, for vi har tatt en avgjørelse...

Vi har kommet frem til at vi leverer tilbake Miramor og går for en valp, mest sannsynlig en tispe. Om alt går etter planen vår nå så har vi Mira frem til midten av juli og valp er leveringsklar den 18 juli.

Da har vi 6 uker sammen med Mura som vi kan ta farvel med henne på og et par dager hundefri til å forberede oss på et nytt familiemedlem:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar ny valp fra en kennel som er i oppstartsfasen. Mange års erfaring med hund, men dette er første kullet. Og ja, det blur Rottweiler.

Jeg vil vente litt med å legge ut navn enda:) De har ikke noe navn, alle tre ble avslått som kennel navn.

Men nå er vi spente, dette blir omveltni ger for oss. Litt trist med tanke på Mira, men det er det beste for alle parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra meg som stort sett leser, der gjorde dere en god beslutning. Det skal være hyggelig med hund... Og i lengden blir man så avgrenset og innsnevret at man i grunn ikke ante hvor ille og begrensende det var- før man sitter der med en normal hund.

Så håper jeg dere har sjekket mentaliteten bakover grundig på dette kullet!

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet litt av gleden med Mira fordi jfg har hatt opplevelser med henne som inne et hyggelige, Robert sliter litt mer enn meg. Men vi har tatt en avgjørelsr i fellesskap som føles riktig for oss, så dette skal gå bra:)

Foreldrehundene er av topp avstamning og kullet et godt planlagt og alt er gjort ettdr boka. Dette er seriøse mennesket som vil være der for oss hele veien og for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...