Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hund på 1,5 år gjør også det. Han hopper rundt mennesket/dyret han vil leke med, og bjeffer, som en slags invitasjon til lek.

Hvis han blir for høylytt hysjer jeg på han, men ellers er det greit, han er bare glad og ivrig.

Skrevet

Jeg tenker som andre :-) Bjeffing = lek avsluttes, om valpen/hunden da er litt smart så vil den etterhvert skjønne at bjeffinga betyr at morroa stopper og på denne måten få dempet bjeffingen. Ikke sikkert det funker for alle sådan :P

Hva tenker dere på annen lekelyd? Rottweileren vår har alltid laget lyd når han leker. Typiske rottislyder hvor han høres mer ut som en bjørn enn en hund med brumming, brøling o.l. Det har aldri plaget meg, dog... Kan dette misforstås av andre hunder?,

Dalmisen min er oppvokst med rottisen. Han har aldri laget lyd ved lek før nå, han er 3 1/2 år ca og nå lages det litt knurre/brøle lyder bed lek. Første gangen jeg hørte det så ble jeg paff og avbrøt han da jeg nesten trodde han var sint, hadde aldri hørt den lyden fra han? :-P Men nå ser det ut til at det er lek og noe han har fått for seg nå... Det plager meg ikke da det ikke er mye eller ofte, og nå når jeg vet at det ikke er agressjon i bildet.

Hva tenker dere om slike lekelyder?? Bjeffing irriterer meg også, tåler det ikke.

Skrevet

Han er kineser-valp på 5 mnd som er ganske verbal både når han koser og når han leker, men det er som oftest ikke bjeffing.

Han kommer med gnurre/gromle/knurre/bromle/pipe-lyder, og halen går som en propell under leken, mens de samme, bare mindre intens og "mykere" lydene kommer når han koser. :wub:

Det er helt klart ikke noe annet enn lek/kos bak disse lydene, så det bryr jeg meg ikke om å få slutt på.

Bjeffing derimot, liker jeg ikke. Der har jeg gitt kort beskjed "Slutt!" og gått derfra/avbrutt leken/kosen. Lager ikke noe oppstuss, bare en kort beskjed og så gjennomfører jeg kommandoen selv ved å gå.

Han har noen ganger gitt hals om han er litt usikker på nye ting/folk, men da har jeg også gitt beskjed om å slutte, og så tatt ham med for å undersøke hva enn han ble usikker på (evt bare blitt sittende med ham til han selv sjekker ut om han virker veldig usikker).

Det har fungert greit for oss til nå, og han tar "Slutt!"-kommandoen fort nå og gir seg etter et-to bjeff. Mye mer morsomt å leke enn å bli stående igjen alene, virker det som :ahappy:

Skrevet

Hva med å lage bjeggingen om til en komando? da mener jeg at du alene kan trene på at den får godbit hver gang den bjeffer, og så setter du navn på det... som "bjeff" så til slutt så bjeffer den kanskje kun når du sier det, fordi da får den en godbit:) Er dette jeg har hørt man kan gjøre med hunder som hopper mye.. man lærer den "hopp" og så godbit, og så til slutt så slutter den hoppe, fordi den får kun godbit om du som sjef sier hopp:) forstår du? har ikke peiling på om dette funker, men noe i hodet mitt sier at får en hund komandoen "hysj" når den bjeffer, så vil hunden tro at den skal bjeffe mere når noen sier hysj til den... jeg har jo lært mi sitt, ligg, dekk, bli, og da gjør ho som jeg sier, så hvorfor skulle ikke da hund forstå at hysj er å bli bjeffe!

Jeg tror at i mitt tilfelle med min hund, ville det å belønne bjeffing bare gjøre at han bjeffer mer, i et håp om at kanskje han får belønning denne gangen. Han tilbyr jo alle de andre adferdene han kan uten at jeg gir kommando, så hvorfor ikke bjeffing også, liksom.

Skrevet

Er det ikke ganske naturlig for en hund å bjeffe når den leker? Det er jo en del av hundens språk?

Vi har aldri hatt hunder som bjeffer i lek :-) Og til nå har jeg sjeldent observert bjeffing i hundelek også, det kan være knurring, brumming og brøling men lite bjeffing. Vil tro at det kanskje er rasebetinget hos noen?

f.eks har jeg sjeldent sett spisshunder i lek, samt småhunder. Men sett lek mellom veldig mange forskjellige raser og observert hundetreff både rasetreff og treff med forskjellige raser, det er lite bjeffing og lyd generelt synes jeg :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...