Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er gode råd dyre her.

Vi har planer om klasse 3 debut til høsten, eller jeg som eier har den planen... Vi har to øvelser som trenger å bli klar før debuten og begge er øvelser vi kommer til å ha en del trøbbel med. Det er neseprøva og Metallapport.

Hovedproblemet er apporteringen, nermere bestemt er det vell opptaket som er skikkelig dårlig :-/ Min hund liker nemlig ikke apport, og vi har jobbet myyye og lenge med apportøvelsen og nå endelig er treapport skikkelig :-)

Men metallen viste jeg kom til å bli en utfordring. Det som har funket best hittil er mye belønning av stor verdi (fotball eller stooore godbiter!). Det funker også best å kaste apporten slik at det blir avstand mellom meg og hunden. Men han springer ut (god fart) så stopper han og nøøøler veldig på opptaket, bøyer seg, smatter og griper saaaakte apporten før han kommer inn (der kjører jeg belønning tidlig som oftest da det er opptaket jeg vil belønne!) :-) Det er relativt tydelig at han synes den er ekkel, og jeg kan ikke stille før metallen er i boks siden han blir svært dempa (kan bryte sammen en del) ved feiling av øvelse (der jeg f.eks kommanderer apport 2-3 ganger :-/ Vi har hatt samme problem på treapporten også, men det har løst seg i 97% av tilfellene!!

Jeg har fått råd om å bare trene opptak nært meg, men opplever at han har lettere for å bli dempa og at han "gir opp" når vi trener bare opptak. Og da blir han enten stående passiv, han dekkmarkerer apporten eller begynner å smiske og klenge på meg siden han blir usikker og vegrer seg.

Han har ikke vondt noe sted bare så det er sagt :-)

Er det noen som har gode løsninger til meg? Forslag på hvordan jeg skal få dette til å løsne?

Skrevet

Har han konkurranselyst? Hvis du kaster en leke på bakken og løper om kapp med ham for å se hvem som er førstemann til å plukke den, responderer han på det..?

På leker? ja :-) Så lenge ting ikke blir for voldsomt! I forhold til apporten? så er det mye morsommere å la meg vinne den for så å bompe på meg :-P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

I så godt som alle andre apportøvelser er jeg veldig for å gjøre opptak, avlevering og sånt bra rett forran fører, før man øker avstanden. Men metallapporten syns jeg ofte det gjør ting vondt værre i. Kast og få fart og moro inn i øvelsen. Det er uansett lite sannsynlig for at du får mye tygg på metallapporten. Skulle det mot formodning skje kan du heller fikse det seinere. Også ville jeg tatt tape på metallet der hunden griper en periode for å endre hundens syn på at dette er ekkelt. Jo eklere de syns det er, gå dårligere grep får de, jo mer klirring mot tennnene som er ekkelt og da blir det enda eklere og enda dårligere grep osv. Dårlig sirkel. Så jeg ville brukt tape på den en periode for å bryte mønsteret med at dette er ekkelt. Og så selvfølgelig ta den gradvis bort igjen.

Skrevet

Takk, kjøper tapettape da tenker jeg :-) Han tygger ikke så mye på treapporten heller, mest i avleveringsfasen. Men jeg har kommet dit at jeg vil at han skal apportere med glede og høy lyst så får vi heller få trekk for tygging. For å begynne å pirke vil nok være negativt for han, hvertfall foreløbig :-)

Skrevet

Ja, men da har du et godt utgangspunkt :) Jeg ville ha lekt og tøyset masse fremover, kaste ulike leker og løpe om kapp, kaste ulike leker og la ham komme tilbake til deg med de for å leke mer, rett og slett lekt og kost dere med å løpe etter ting sammen. Så, 2 av 10 ganger ville jeg kasta apporter i stedet for leksaker, vekselvis treapport og metallapport (med tape). Rett og slett lære ham å leke med masse forskjellige saker (=> plast, plysj, tre, metall, alt er like gøy!) Hvis mulig ville jeg brukt dette som belønning mellom lydighetsmomentene du ellers trener på, sånn at det å løpe ut og hente ting til deg lagres i minnesbildet som det kuleste i verden å gjøre :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...