Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har tatt til oss en omplasseringshund som har begynt å vise svært uønsket adferd ovenfor barn i det siste. han knurrer og flekker tenner bare minstemann i huset (6år) går forbi han. han er verdens snilleste mot voksne personer, men er svært reservert - til og med når det kommer til oss som eiere. Det første man tenker er gjerne at han har hatt traumatiske opplevelser med barn, men dette er noe vi med 100% sikkerhet kan si at ikke har skjedd hos oss da minsten er ganske skeptisk på hunder generelt og er svært klar over hvordan man skal oppføre seg rundt dyr. tidligere eiere har vi god kontakt med, og de sier at de aldri har opplevd at han har oppført seg på denne måten før, og de hadde små barn i hus. Hunden er en 6 år gammel Saluki(faktisk, hehe)/Rottweiler/dobermannblanding. Har vært hos veterinær, og de fant ingenting bekymringsverdig på han som kan ha vært med på å skape denne atferden sett bort fra stive hofter.. jeg har heller ikke så lyst til å eksperimentere med forsvarsløse, uskyldige barn - han er en stor hund som kan gjøre stor skade om han går inn for det. har også hatt kontakt med hundetrenere som sier han virker som en nervøs og usikker/redd hund. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, for som hundeeier er man ansvarlig for at andre mennesker/dyr ikke skal bli skadet, og per dags dato er vi nødt til å overvåke hunden konstant - samt holde han adskilt fra resten av "flokken" fordi vi er redde for hva som kan skje. Jeg føler at omplassering ikke er aktuelt, da det ville ha blitt hans 4. hjem og ville kanskje resultert i separasjonsangst (?) vurderer sterkt å avlive han, men gud hvor trist jeg blir bare ved tanken :( føler det er egoistisk av oss å avlive en relativt frisk hund (sett bort fra nervøsiteten hans).. jammen ikke lett dette her.. hva ville du ha gjort?

ps: det er ikke bare mot minstemann her han viser aggresjon, men mot barn generelt.. (og barnet er ikke vårt, men vi er i en midlertidig bosituasjon mens vi venter på at den nye leiligheta skal bli klar. omgås med barn ofte. hadde ALDRI tatt oss hund om vi hadde barn som var skeptiske til barn! :) )

Skrevet

det er det jeg også mener! har fått mange meninger der folk mener jeg er egoistisk som avliver en hund som er fysisk frisk.. har fådd høre at jeg er slem om jeg avliver og bør omplassere han istedet. personlig mener jeg det er uansvarlig ovenfor eventuelle nye eiere i tillegg til at det hadde blitt hans 4. hjem på 5 år. det er en grusom følelse å måtte avlive hunden sin.. spesielt når en får høre hvor slem man er som gjør det.. men jeg vet ikke råd, og føler det riktige hadde vært å ende livet hans.. :(

Skrevet

har prøvd det meste for å få han til å innse at barn er kule og ikke vil skade han, men det finnes grenser på hvor "langt" jeg er villig til å gå. som hundeeier har man jo et ansvar - ingen andre mennesker/dyr skal bli skadet.. vil ikke sette et uskyldig barn i fare for å trene noe som KANSKJE kan forbedre seg.. tror selv at sjansen er liten..

Skrevet

Et hundehold som må overvåkes er ikke noe hyggelig, og det skal være kos med hund. Jeg har selv avlivet en hund p.g.a aggresjon, og det var kjempetrist. Hunden var frisk og fin ellers og han var bare halvannet år. Men da han begynte og knurre på sønnen min, og beit meg i hånda, var det ingen annen utvei.

Og du verden for en lettelse det var.

  • Like 1
Skrevet

huff, så trist å høre :/ til tross for denne aggresjonen er det utrolig vanskelig å ta den turen til veterinæren.. forferdelig situasjon..

Skrevet

kom nettopp hjem fra grundig sjekk hos veterinæren. han var i tipp topp fysisk stand. men hun kunne se at han var nervøs og redd. det eneste hun påpekte var en liten stivhet i hoftene, og minimalt med tannstein, men ikke noe som plagde han.. dette gjør at det er enda mer vemodig å kanskje måtte avlive :/

Skrevet

Jeg leste hovedinnlegget og tenkte at her ser jeg en eier som allerede har bestemt seg. Jeg tror du aller mest trenger å høre at det er greit, og vet du hva? Det er helt greit. :)

Men når du poster på forum om avliving så kommer du alltid til å få forskjellige svar, det er ikke alltid en så god ide siden man kan fort sitte igjen mer rådvill enn man startet. Det er så mye tvil fra før om du skjønner?

Nei, jeg hadde neppe omplassert en hund jeg følte var en fare for barn (og dette er jo grunnen til at du selv ikke ønsker å ha hunden). Om du velger å gå den retningen så må du forsikre deg opp og ned i mente at de som overtar hunden vet hva de går til og ikke har noen skylapper eller romantiske tanker rundt overtakelsen. Det sagt, en sky og redd hund bør kanskje slippe å forholde seg til enda et nytt hjem, det bør iallfall tas med i beregningen om du tror hunden vil takle dette bra.

  • Like 5
Skrevet

ja, det har du nok rett i, Mari :) vil bare ikke innse at det er det jeg vil selv ennå.. helt utrolig hvor knyttet man blir i disse dyrene, på så kort tid.. setter stor pris på støtte! :)

Skrevet

Tror det er det eneste fornuftige jeg.Og det må jo ha vært en grunn til at han er omplassert så mange ganger tidligere også. Sånt har ikke en engstelig og reservert hund godt av i utgangspunktet, de er jo avhengige av tryggheten det kjente gir dem. Så dyrevelferdsmessig er jeg ikke i tvil om at det er det beste for han. Og uansett hva man mener om "trene bort over år","legge forholdene til rette" etc osv, sikkerhet er en major issue når det er barn i bildet!

Skrevet

Takker for alle svar :flowers:

Han blir tatt imorgen.

Tenker nå å ta en puddelvalp. :wub: Ikke med en gang, vel og merke! men om en god stund :thumbsup: Lurer på om noen har erfaring med oppdrettere av pudler? hvilken er den beste? Har tenkt på mellompuddel i sort eller brun. Greit å være tidlig ute å ha en god dialog med oppdretter :lol:

Personlige erfaringer med rasen? Tispe eller hannhund? :D

Skrevet

Skriv en pm til 2ne her inne. Hun (nei, datteren) har mellompuddel fra en flink oppdretter som de er veldig fornøyde med.

Lykke til i morgen, om det går an å si sånt. Føler med deg.

Skrevet

Takker for alle svar :flowers:

Han blir tatt imorgen.

Tenker nå å ta en puddelvalp. :wub: Ikke med en gang, vel og merke! men om en god stund :thumbsup: Lurer på om noen har erfaring med oppdrettere av pudler? hvilken er den beste? Har tenkt på mellompuddel i sort eller brun. Greit å være tidlig ute å ha en god dialog med oppdretter :lol:

Personlige erfaringer med rasen? Tispe eller hannhund? :D

Først en klem :hug: for valget du har måtte ta. Det er tøft, selv om man veit at det er riktig.

---

Mellompuddel er et godt rasevalg syns jeg, fine hunder i passe størrelse :ahappy: Nå må jeg innrømme at erfaringen med mellompuddel-oppdrettere er rimelig snever, jeg fant ei jeg likte jeg, og holder meg til henne *ler* Det betyr jo ikke at det ikke er andre oppdrettere som avler gode hunder, for det gjør det, men jeg liker nå det jeg har funnet, og hvorfor forandre på noe man liker, ikke sant ;) Nå har ikke hun planlagt noe brunt kull, men jeg tror hun planlegger to kull til neste år, der det ene vil ha mulighet for grå og hvit (som jeg sikler litt på selv), samt et kull med sort. Jeg tror vi planlegger et kull på vår mellom også (jeg er så vinglete der at det er latterlig), men frøkna vår er ung, så det kan være at jeg venter et år. Hun må først gå en MH (planlagt iløpet av sommeren/høsten, seinest september), så må jeg finne en hannhund som passer.

Personlig erfaring med rasen - vi har jo ei frøken i huset nå som straks er 15 mnd, og jeg digger henne hemningsløst. Vi har også hatt ei frøken som den gange var 2 år i hus over en 3-4 mnd periode, som jeg også digget hemningsløst. Pudler er åpenbart en rase som tiltaler meg veldig ;) Både Stina (den vi passet) og Leah (den som bor her nå) er veldig trygge hunder, det skal litt til for å vippe de av pinnen. De er veldig glade i folk begge to, og oppdretteren til Leah vil gjerne ha de så sosiale som mulig. Begge to har hatt høy jaktlyst, dvs at de jakter på ting som rører seg, som blader, fugler, katter og nå og da en jogger eller syklist - det er lurt å trene innkalling tidlig.

Pudler er dyrt i innkjøp. For det første koster de 15.000 kr (norsk pris, vi betalte 14.000 svenske kroner for Leah, men jeg veit ikke om prisen har gått opp, Leah er som sagt et år gammel). Det er ikke så dyrt tenker du kanskje nå, andre raser koster omtrent det samme, og det er riktig. Men når du skal ha puddel, må du ha en del ekstrautstyr. Det lønner seg å kjøpe en barbermaskin (1500 kr og oppover), for snute og labber skal barberes forholdsvis ofte (hver 4-8 uke, alt ettersom hvor raskt pelsen vokser), og det er dyrt å få "profesjonell" hjelp hver gang. Man bør også ha ordentlig pelsstellutstyr som karde, kam, shampo og balsam, og ordentlig utstyr koster litt. Det lønner seg også å ha en blåser (1500 kr og oppover) eller en god føner som blåser kaldluft. Skal man stille ut, bør man gå til noen som kan klippe puddel, og det koster en 700 kr og oppover, alt ettersom hvor mye jobb som må gjøres hos den som klipper.

Det er en del pelsstell med puddel, enten du vil stille eller ikke. Hvis du ikke vil stille ut, bør du som sagt ha egen barbermaskin. Skal du stille ut, må hunden ha en viss lengde på pelsen, og den pelsen krever en del stell. De bør bades minst annenhver uke, og da må man først børste, så bade med shampo og balsam (der strides de lærde litt, noen balsamtyper gjør pelsen myk, og den skal ikke være myk), deretter tørke med blåser/føner mens du børster igjen. Det er dog ikke det "verste", det verste er alt som sitter fast i en puddelpels etter tur. Pinner, gresstrå, mose, borrer, grus, alt som kan feste seg fester seg i puddelpels, pluss litt sånt som du ikke trodde festa seg i pels (mose f.eks, det overrasket meg).

Helsemessig påstås det at puddelen er en forholdsvis frisk rase, men det kommer litt an på hvordan man definerer "forholdsvis frisk", tror jeg. Det er en del HD på mellompuddelen, men det sies at det ikke er problematisk fordi de er så små og lettbygde. Jeg sliter litt med den forklaringa, de har skjelett som passer størrelsen sin de også, og Leah er ikke mer lettbygget enn hva terven vi har er, snarere tvert i mot. HD er en helseissue jeg håper blir tatt mer alvorlig fremover (det har vært diskusjon om det i puddelklubben). AA er det ytterst få mellompudler som røntges for, så hvorvidt det er et problem eller ikke, er ikke godt å si. Statistikk på Dogweb sier at det er registert 1904 avkom de siste 10 årene, bare 12 (0,6 %) av de er røntget for AA, og da gjør den ene med sterk grad AA et stort utslag på statistikken. Av de 1904 avkommene er forøvrig 230 (12.1 %) røntget for HD, og av de så har 31.3 % HD grad C eller verre.

Det er noen øyesykdommer på puddel, som PRA og katarakt, entropion og feilstilte øyehår. Puddelfolk er dog stort sett flinke til å øyelyse avlsdyr. Det samme med patella luxasjon, der er puddelfolk stort sett flinke til å sjekke knær. I tillegg har man noe som heter Leg Perthes, men jeg aner ikke hvor utbredt det er. Anbefaler å lese på puddelklubbens sider, de har et forholdsvis edruelig forhold til sykdommer som finnes på puddelen.

Tispe eller hannhund ja, det har jeg lurt på også ;) Vi kjøpte tispe ifjor, både fordi det er enklest når man alt har en tispe i hus, samt at vi ville ha muligheten for å kunne ha et kull om hunden var bra nok. Jeg vurderte dog å kjøpe hannhund for bare noen måneder siden, og jeg ser ikke bort fra at jeg ender opp med hannhund når/om Leah skal ha et kull.

Spør man puddelfolk, så er ikke pudler hormonelle. Spør man ikke-puddelfolk, så er pudler hormonelle. Jeg opplever ikke Leah som spesielt hormonell, selv om hun har vært litt pubertetslus nå i våres og nå er midt i sin første løpetid. Jeg har vært på puddeltreff der en 20 +- (jeg aner ikke hvor mange det var, bare at det var mange *ler*) hunder i alle størrelser og av begge kjønn løp løs sammen, uten at det var noen konflikter - jeg klarer ikke helt å se for meg at det går like greit med belger, som jeg også har. Det var et par hanner som mente de burde ri på tispene, men det var de to, av X antall hanner. Det kan like gjerne være de som var utskuddene som omvendt. Så jeg veit ikke. Jeg veit at storpuddelen oppleves som hyperseksuell, men det er ikke storpuddel i mellompudler eller mindre, så det kan være at det er et storpuddel-"problem", ikke et puddel-problem.

Det er litt ymse på gemytt også på puddel, så det kan være greit å være litt kresen, alt ettersom hva du skal bruke den til. Jeg foretrekker den litt mer aktive puddelen som har lekelyst og jaktlyst, det er artige dyr å trene med, og de lærer forholdsvis fort, selv om de er litt særere å motivere enn hva terven min er (men hun er litt kørka, hun jobber bare fordi det er gøy å jobbe, hun :lol: ). Leah er ikke vanskelig å jobbe med hun heller altså, men hun er litt mer selvstendig og litt mer vurderende i forhold til om det lønner seg å høre eller ikke, enn hva Nora (terven) er. Stina (den vi passet) var også som Leah, og jeg lurer på om det er et puddeltrekk, i og med at disse to damene ikke er i slekt med hverandre i det hele tatt :)

Veit ikke helt om du har fått svar på det du lurte på, du får sende en PM om du lurer på mer, så skal jeg svare så godt jeg kan :)

Skrevet

Tusen takk for langt, utfyllende svar! Fikk mye nyttig ut av dette, og er rimelig sikker på at den neste hunden vår blir en puddel! skal bli veldig deilig å slippe å støvsuge hårballer etter hunden HVER dag :ahappy: finner til og med hundehår i matfatet mens vi spiser :icon_confused:

Samboeren min er oppvokst med pudler, og de er noen herlige dyr :lol: Lærevillige og intelligente, samt at de er snille med alle folk og dyr. Helt motsatt av gutten vi har nå, han er ikke så interessert i å trene noe som helst, og det er kun de to første godbitene som er interessante. Ganske frustrerende :hmm:

Må takke alle for svar og gode tilbakemeldinger :wub: gjorde saken mye enklere når det var flere som var enige i mitt synspunkt :flowers: selv om det er ufattelig trist :ermm:

Skrevet

Fy fader så grusomt det var :cry: Kjempet som bare det for å holde seg oppreist etter han hadde fått ''narkosen.''
Det var det verste jeg har vært med på.. Venter ennå på at han skal komme bort å tigge kos med dådyrøynene sine..
Håper han har det fint der han er nå :icon_cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...