Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser er førstegangshunder?


Bebop

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, det har jeg lyst til å finne ut av. Og hvorfor nettopp disse hundene er de riktige. Jeg har hørt utallige uttalelser om hva som ikke er førstegangshund, men ikke hva som faktisk er det.

:D

Skrevet

kommer helt an på hva eieren vil bruke hunden til. men jeg vil si at de fleste spisshundene er fine førstegangs-hunder hvertfall. Så lenge du setter deg godt inn i rasen og dens behov. :D

Skrevet
kommer helt an på hva eieren vil bruke hunden til. men jeg vil si at de fleste spisshundene er fine førstegangs-hunder hvertfall. Så lenge du setter deg godt inn i rasen og dens behov. :D

Vil nå ikke si de fleste spisshunder er førstegangshunder.

Foreks. Akita, Great japanese, Chow Chow, samojed, husky, jamthund osv.

Absolutt ingen førstegangshunder.

Men derimot Shetland sheepdog syns jeg er en fin og allsidig hund som jeg ville anbefalt som førstegangshund. (Mangen andre raser også)

Skrevet

Jeg mener man må se an hver enkelt familie/person for å kunne definere hvilken hund som er en god førstegangshund. Det blir feil å nevne enkelte raser. Golden for eks, krever mer enn de fleste tror. Altså, den BURDE bli brukt aktivt den også, i og med at det er en retriver, som er kjent for høyt aktivitetsnivå.

Skrevet

Det kommer helt an på familien som skal ha hunden. Jeg kunne faktisk ikke ha anbefalt en retriever som førstegangshund til hvem som helst. Jeg trener selv en labradorhannhund på 10 måneder, som eieren trodde ville bli en perfekt førsteganghund. Det er nå blitt så ille at de må omplassere den om jeg ikke får trent den for de. Derfor kommer det helt an på hvem som skal ha hunden, hvordan de bor, om de har tid til å aktivisere hunden, hva de skal bruke den til, om de har yngre barn osv

Skrevet

En god førstegangshund er en hund som man har

-god "tabbekvote" på, altså en som ikke lærer av en repetisjon (mye feillæring, lite kunnskap og konsekvens etc ute og går blandt ferske hundeeieren enten man driver med pf/ns eller nf/ps blabla),

-som tåler litt røff behandling (barnefamilier).

-Som har høy terskel for å slå over i aggresjon være seg bytteforsvar/usikkerhet/angstbiting og også generelt høyere terskel for vokting, jaging, gjeting, bjeffing (ting som fort kan utvikler seg til problemer om man ikke har erfaring)

Trenger ikke nødvendigvis være knyttet opp mot rase, mer mot individ kanskje. Så kommer det også an på resten av eiers forutsetninger, har man barn/ikke barn, bor på landet/byen, hvor mye vil man bruke av tid og penger på å lære seg og hunden ting?

Skrevet

Sikker på at vi kunne hjelpe deg bedre hvis du fortalte litt om deg selv, og hva du skal bruke hunden til. Slik at vi kunne anbefalt en rase som ville passet DEG!

Ingen førstegangeiere er like...

Skrevet

Mange vil anbefale b.c som første gangs hund,andre schæfer eller en selsapshund f.eks.. Vel,jeg personlig mener at det kommer helt ann på hva personen som skal ha hund vil ha den til,hvilket individ de velger og om de er villig til og legge forholdene litt til rette for hunden hvis hundeholde kanskje ikke blir som forventet(gjelde egentlig uansett).

Jeg mener også at oppdretterens rolle spiller litt inn her,når de får beskjed om at du er førstegangs hundeeier bør de informere og undersøke om de mener du passer denne rasen.

Jeg vet om noen som har rottweiler som førstegangshund og det har gått helt greit,andre har hatt schæfer og det har også gått helt greit.

Finner man en hund som passer en selv i aktivitet,psyke osv tror jeg det har like stor mulighet for og lyktes for en "nybegynner" som for en "ekspert".

Skrevet
Mange vil anbefale b.c som første gangs hund,andre schæfer eller en selsapshund f.eks.. Vel,jeg personlig mener at det kommer helt ann på hva personen som skal ha hund vil ha den til,hvilket individ de velger og om de er villig til og legge forholdene litt til rette for hunden hvis hundeholde kanskje ikke blir som forventet(gjelde egentlig uansett).

Jeg mener også at oppdretterens rolle spiller litt inn her,når de får beskjed om at du er førstegangs hundeeier bør de informere og undersøke om de mener du passer denne rasen.

Jeg vet om noen som har rottweiler som førstegangshund og det har gått helt greit,andre har hatt schæfer og det har også gått helt greit.

Finner man en hund som passer en selv i aktivitet,psyke osv tror jeg det har like stor mulighet for og lyktes for en "nybegynner" som for en "ekspert".

Enig der... Det er alt etter som hva folk vi bruke hunden til.

Skrevet
jeg har hørt at golden er fin førstegangshund jeg.. siden de er lettlærte og snille :D

Det er nettopp oppfatningen "snill" som gjør at mange folk skaffer seg en golden og forventer at den skal være snill og lydig.

Selvfølgelig må man se an familien (egentlig så kommer det jo helt an på den) som skal ha hunden, men det er mange førstegangsfamilier som kan ta seg av en aktiv hund også, eller en litt krevende hund (selv om de er førstegangseiere)...

Skrevet

Er enig i mye av det som er sagt her. Hvis jeg hadde funnet meg en rase som jeg mente passer perfekt til mitt bruk og satt meg godt inn i rasens engenskaper og psyke og virkelig avhele mitt hjerte ønsket meg en sånn hund. Ja, da ville det jo vært uutholdelig å måtte finne seg en annen bare fordi noen mener det ville vært bedre.

¨Jeg snakker ikke om ufornuftige valg basert på utseende og lignende, men gjennomtenkte valg. Man ønsker seg en bestemt rase og er villig for å strekke seg langt for å innfri det den krever uansett hva andre måtte mene om det. Det vil alltid være synsere og selv om de sikkert mener det godt, så kan det være sårende.

Skrevet
Sikker på at vi kunne hjelpe deg bedre hvis du fortalte litt om deg selv, og hva du skal bruke hunden til. Slik at vi kunne anbefalt en rase som ville passet DEG!

Ingen førstegangeiere er like...

Jeg skal ikke ha meg førstegangshund. :) Men jeg ville gjerne få en diskusjon rundt hva som er en "førstegangshund", for det kommer så mange bombastiske uttalelser om hva som er en førstegangshund eller ikke. Og svarene bekrefter jo akkurat det jeg tenker, siden det finnes like mange førstegangshunder som førstegangseiere. Som regel. En som er perfekt for en sporty, singel fyr trenger ikke å være den riktige for en småbarnsfamilie.

Og når man har gjort forarbeidet sitt, funnet en rase man tror passer, blitt kjent med noen individer av denne rasen og funnet ut hva som kreves av en som skal eie et slikt individ, så mener jeg at man i mange tilfeller stiller langt sterkere enn hundeeiere som har hatt flere hunder før, men som av og til ikke evner å ta til seg lærdom.

Enig med nevervika (som jeg hele tida leser nervevika) i at oppegående vordende hundeeiere setter seg inn i hva som kreves av dem, og strekker seg langt for å innfri kravene fra hunden. Så derfor. Jeg har fått bekreftet det jeg tenkte. :D

Skrevet

Vil nå ikke si de fleste spisshunder er førstegangshunder.

Foreks. Akita, Great japanese, Chow Chow, samojed, husky, jamthund osv.

Absolutt ingen førstegangshunder.

Men derimot Shetland sheepdog syns jeg er en fin og allsidig hund som jeg ville anbefalt som førstegangshund. (Mangen andre raser også)

Samojed ikke førstegangshund???

det er jo flotte førstegangs hunder det jo :? jeg hadde aldri hatt noe problem med å plasere Aiwa hos en somaldri har hatt hund før.

så at samojed absolutt ikke er noe førstegangshund er noe tull, de er snille hunder som holder seg til "flokken sin". må ærlig innrømme det at jeg har aldri møtt en hissi samojed, bare snille hunder.

ellers så vet jeg jo at Japansk Spisshund bli annbefalt som førstegangs hund av mangen siden det er lettlærte hunder som er lett å holde. :wink:

Skrevet

Samojed ikke førstegangshund???

det er jo flotte førstegangs hunder det jo :? jeg hadde aldri hatt noe problem med å plasere Aiwa hos en somaldri har hatt hund før.

så at samojed absolutt ikke er noe førstegangshund er noe tull, de er snille hunder som holder seg til "flokken sin". må ærlig innrømme det at jeg har aldri møtt en hissi samojed, bare snille hunder.

ellers så vet jeg jo at Japansk Spisshund bli annbefalt som førstegangs hund av mangen siden det er lettlærte hunder som er lett å holde. :wink:

Nå kan ikke jeg voldsomt mye om Samojeden, men kjenner noen som har en.

Men nå er jo ikke Chows hissige heller da, og ingenting vondt i dem, men fortsatt ingen førstegangshund.

Men som sagt, kan ikke så mye om Samojeden.

Skrevet

Det er nettopp oppfatningen "snill" som gjør at mange folk skaffer seg en golden og forventer at den skal være snill og lydig.

Selvfølgelig må man se an familien (egentlig så kommer det jo helt an på den) som skal ha hunden, men det er mange førstegangsfamilier som kan ta seg av en aktiv hund også, eller en litt krevende hund (selv om de er førstegangseiere)...

Enig! Som om jeg skulle sagt det selv!

Skrevet

Hmm, ja, en førstegangshund, som vipsen sa, trenger ikke nødvendigvis være knyttet opp til rase, men det er jo endel raser som ofte har litt større "tabbekvoter" enn andre. Derfor vil jeg ikke anbefale BC, belger eller kelpie, heller ikke hunder som lett kan utvikle f.eks sterkt vokterinnstinkt. Men nå er jo ikke alle førstegangshundeeiere uvitende mennesker heller, det er jo mange som leser og planlegger i flere år før de får seg hund. Og da er det jo noe helt annet. Men en setter kan være en fin familiehund, en cavalier, basset, labbis osv. Det kommer jo ann på hva man gjør hunden til og.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...