Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Akkurat nå... Føler jeg meg skikkelig ensom og hjelpeløs.

Jeg har hatt en lang utstillingsdag med nesten 100 hunder i ringen, og kom hjem solbrent, sliten og med skikkelig vond og hoven ankel (ny legetime er allerede bestilt). Etter middag og litt sløving i sofaen, skulle jeg bare kjapt ned i kjelleren for å hente mer vom til jentene for i morgen før vi la oss. Men jeg tråkker rett i noe vann, og tenker i grunnen WTF? Får på lys, og ser at det ligger vann på gulvet i cirka 2/3 av kjelleren. Konstaterer at det er helt tørt på vaskerommet, sjekker at fryseren fremdeles er frossen, før jeg klør meg grundig i hodet.

Roper på helgegjesten, som konstaterer at det må komme utenfra; muligens mye undervann på grunn av flommen. Vedkommende legger seg igjen, mens jeg går for å høre med naboen om de har fått inn vann i dag.

Det viser seg at de har hatt en lekkasje i kjelleren, oppdaget de i dag (kjelleren min var tørr i morges, for da hentet jeg meg klær fra tørkesnora), og vann har dermed sivet inn til meg.

De skal få tak i en avtørrer, som vi setter hos både dem og meg for å trekke vannet opp av betonggulvene. Forhåpentligvis er den her i begynnelsen av uka.

Så den siste halvannen timen har jeg ommøblert i kjelleren - flyttet ting som sto på de våte gulvene til der det er tørt, hengt opp til tørk det som var våtest, kastet noen relativt verdiløse ting, og håper at mest mulig er uskadet. Det som sto på 2/3 av gulvet er nå stablet røft på 1/3 av gulvet. Det er ikke noe vits i å bære opp noe, for da blir det bare pisset på av besøkshundene før de drar på mandag. Den ene har allerede klart å tisse inni et vitrineskap jeg har. Veden har jeg ikke fått flyttet, men forhåpentligvis er det bare en fem-seks sekker som er rammet, og ikke de som er stablet over disse igjen.

Akkurat nå er jeg så sliten, nedbrutt, oppgitt og lei, og det verste er at jeg skal være ringsekretær i morgen og har et sekstiårslag på mandag, så jeg får egentlig ikke sett noe mer på dette før til tirsdag. Jeg får heller droppe bursdagen om jeg trenger, det er ikke noe stivt lag.

Jeg har satt på en vifteovn i håp om at den kanskje kan tørke noe, og i hvert fall ikke gjøre det verre. Jeg har lagt utover plutoduker og håndklær på mest mulig av gulvet, og tykk papp på resten av gulvet (har vært brukt som underlag på gulv når jeg har malt tak og vegger, så det kan bare kastes etterpå). Håper det kan suge til seg noe. Det er jo ikke vits i å tørke opp noe grundigere før naboen har fått en slutt på sin lekkasje, men de holder på med det nå i kveld. Lekkasjen er funnet og stoppet, og nå tørker de opp vann, men det sto fem cm opp på veggen hos dem.

De beklaget selvfølgelig at det trengte gjennom, men akkurat nå gjør ikke "vi er lei oss" noe for hvor trøtt og deppa jeg føler meg. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så ensom og hjelpeløs.

Ikke tenk på det, ring forsikringsselskapet ditt og la de ta diskusjonen med naboens forsikring. Husk å skrive opp hva som er skadet eller ødelagt av løsøre i kjelleren.

For noe skiiiiit da! Har du vinduer du kan åpne? Her er det kun snakk om å få luftet nok, og industritørkere - som du IKKE skal betale for, ei helle strømmen de bruker - det får gå på naboens forsikring. Tenker det går bra jeg, når du oppdaget det så fort. Og stort mer får du ikke gjort her og nå så prøv og hvile.

Så kan jeg heller fortelle om da vi bodde i leilighet og naboen over hadde selvkoblet en brukt oppvaskmaskin (dette har jeg fortalt før, men det var så skrekkelig..). Og den pumpa leiligheten vår full av vann mens vi var borte i helgen. All parketten i stua gikk med, men verst var det at taket på badet røk og vi hadde åpent hull rett opp i naboens kjøkken.. (deres kjøkken var over vårt bad av alle geniale ting..) Vi hadde huset fullt av industritørkere i 6 uker.. men verst var det å lure på om naboen var på kjøkkenet når man gikk på do.. og unngå ertesuppe i 6 uker..

Helt ubetalelig!!!! Dævver av latter, sikkert ikke kult da, men en himla god historie etterpå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Hei folkens! :) takk for alle gratulasjoner, jeg mistet quotene istad! Men takk! :)

Stappmett på hjemmelaget pizza og kaker, nå venter jeg på Lill som lufter hundene mens jeg surfer litt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...