Gå til innhold
Hundesonen.no

Wheaten Terrier


86*modell
 Share

Recommended Posts

Hei! Driver fortsatt og snuser på slike allergivennlige hunderaser (grunnet astmaen min). Har slått fra meg den spanske vannhunden, som jeg nevnte i en tidligere tråd. Skal å hilse på et wheaten-kull nå en av dagene (viktig å forsikre seg om at jeg tåler rasen) og lurer på om noen kan fortelle litt om denne hunderasen? Noe annet enn det "generelle" som står på rasebeskrivelser. Mer som personlig erfaring :) Er det noen forskjell på hannhund og tispe innad i rasen, type samkjønnsaggresjon o.l. Hvor lettlært er de? familievennlige (vi har små barn)? Er det mye jakt i rasen? Gneldrete? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WheatenMali, where are u?? :D

Jeg digger rasen. Mye pga Kristine sine hunder. Masse personlighet og moro i de altså. :wub: Men kan ikke stort annet om rasen enn det jeg har sett/lært via Kristine. Oppfatter de dog som medium lettlærte hunder. De er jo terriere med det det medfører. Litt sånn rett frem og direkte. Ellers synes jeg stort sett de virker som gode allaroundhunder som er med på alt. De krever en del pelsstell, men synes de virker mer lettstelte sånn i hverdagen enn det jeg er vant til med portugisisk vannhund.

Opplever dem ikke som gnelderete i alle fall. Men spørs jo hva man definerer det som. Synes det virker som at de "snakker" en del?

Only til Kristine (WheatenMali) er forresten supersøt <3 Kunne godt hatt wheaten om alle er som henne. Kul bikkje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Okei da, jeg kan jo skrive litt her og på det du lurer på :P

Maria beskriver de godt som morsomme hunder, det er et ord som ofte går igjen om wheaten.
Det er mye fart og hopp og sprett på de.

Veldig sosiale hunder, både med mennesker og andre hunder, det finnes noe samkjønnsaggresjon på rasen,
vi tar det ikke som en selvfølge at alle går sammen, men med god sosialisering er ikke dette noe problem.

De hundene som vokser opp med barn virker som de har veldig stor glede av å være med barna,
jeg har to fôrtisper i barnefamilier og de rett og slett ELSKER barn og blir overlykkelige når de ser barn :)

Lite jakt på rasen, mine jager ingenting, de er dog kjent for å drepe rotter og mus, men jeg har aldri opplevd det selv..

Det er lite lyd på rasen, jeg hadde fire wheatens i full lek sammen i går og det var ikke en lyd.
De kan finne på å varsle når det kommer fok, en av mine kommer med et par bjeff når det kommer noen her hjemme.

Send meg gjerne en pm eller mail om du lurer på noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei!

Takk for svar :) Det ble ikke til at vi reiste og såg på dette kullet alikevel, væromslag (snø i mai!! og bil med sommerdekk) hindret det. Og så plutselig satt det en liten prinsesse av en puff/yorkieblanding på finn og "ropte navnet mitt", drog og hilste på når snøen var regnet vekk igjen, og ble helt forelsket og vips ble jeg valpeeier igjen :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...