Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har fått omskolering igjennom NAV?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke omskolert, men jeg har en klient som er det, så jeg forteller litt om det, iogm at jeg har fulgt henne gjennom prosessen i snart 10 år.

Utdannet frisør, men etter flere år med kronisk senebetennelse og andre skader/plager og påfølgende langvarige sjukefravær, blei hun erkjent "tjenesteudyktig" i yrket sitt av NAV, og fikk innvilga omskolering. Hun søkte på politihøgskolen med realkompetanse gjennom en knakende god søknad (om jeg skal si det sjøl), og kom inn. Fikk støtte hele veien av NAV i form av månedlige tilskudd. Ferdig utdanna tok det lang tid å få jobb da hun søkte på egenhånd i konkurranse med veldig mange fra kullet sitt (for mange uteksaminerte ift ledige stillinger), og sjøl om det letteste hadde vært å klippe litt igjen, var jo ikke det et alternativ, da hun både ville risikert å måtte tilbakebetale hele støttesummen hadde det blitt oppdaga og blitt dårlig igjen. Nå er hun i spennende jobb som politibetjent. :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er omskolert. Ble syk under studiene mine på UMB. Eller, jeg ble sykere heter det vel, og jeg var for det meste sengeliggende. Fikk først innvilget å ta ferdig mastergraden min der på NAVs regning, men ble like dårlig igjen. Jeg har vært periodevis vært veldig syk, og hverken spådd spesielt lang levetid eller mulighet for å fungere i jobb av leger.

Å gå gjennom systemet syntes jeg var for det meste enkelt. Jeg var ganske fast på hva jeg ville, og hadde en utmerket saksbehandler etter jeg ble innvilget omskoleringen. Veien fram dit med første saksbehandler var overhode ikke lett, men han fant fort ut at han køddet med feil person. Etter det gikk alt på skinner, men det kam jo hende de skjønte at jeg ikke lekte butikk og. :P

For meg falt valget på vekter. Grunnet meget kort utdannelse og stor variasjon i muligheter. Og jeg fungerer utmerket i denne jobben, og har mindre sykefravær enn gjennomsnittet. Det beste for min kropp er å gå, og det er det jeg gjør på jobb. Samt turnus, fri etc passer meg bra. Så trass dårlige spådommer er jeg både i full jobb, og lever på påstått "overtid".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kullet mitt på ingeniørutdannelsen på HiO var det iallefall 4 som var under omskolering. En var butikkarbeider som ble bioingeniør, en annen var elektriker som ble vvs-ingeniør og to var rørleggere som ble dataingeniører. De er alle, etter hva jeg vet, i arbeid nå og det virker ikke som prosessen var veldig komplisert for noen av dem (iallefall ikke noe de har delt med meg, da, men vi er ikke nære omgangsvenner, så det kan godt hende det har vært verre enn det virket... :P).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble utbrent under IT-studier, og selv om jeg greide å fullføre så var det klart at IT er en såppas stressende bransje at det kom til å utløse problemene igjen. Jeg fikk godkjent omskolering til arkivar, noe som gikk utrolig smidig til NAV å være (men når jeg tenker meg om så var det en annen saksbehandler enn jeg har i dag :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan startet dere veien til omskolering? Jeg har FM og har nå, etter flere år i arbeidslivet, begynt veien mot omskolering.. I første omgang skal jeg inn på ett rehabiliteringsenter i en mnd for å kartlegges. Men hva skjer etterpå? Noen som har gjort dette før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...