Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har fått omskolering igjennom NAV?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke omskolert, men jeg har en klient som er det, så jeg forteller litt om det, iogm at jeg har fulgt henne gjennom prosessen i snart 10 år.

Utdannet frisør, men etter flere år med kronisk senebetennelse og andre skader/plager og påfølgende langvarige sjukefravær, blei hun erkjent "tjenesteudyktig" i yrket sitt av NAV, og fikk innvilga omskolering. Hun søkte på politihøgskolen med realkompetanse gjennom en knakende god søknad (om jeg skal si det sjøl), og kom inn. Fikk støtte hele veien av NAV i form av månedlige tilskudd. Ferdig utdanna tok det lang tid å få jobb da hun søkte på egenhånd i konkurranse med veldig mange fra kullet sitt (for mange uteksaminerte ift ledige stillinger), og sjøl om det letteste hadde vært å klippe litt igjen, var jo ikke det et alternativ, da hun både ville risikert å måtte tilbakebetale hele støttesummen hadde det blitt oppdaga og blitt dårlig igjen. Nå er hun i spennende jobb som politibetjent. :banana:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er omskolert. Ble syk under studiene mine på UMB. Eller, jeg ble sykere heter det vel, og jeg var for det meste sengeliggende. Fikk først innvilget å ta ferdig mastergraden min der på NAVs regning, men ble like dårlig igjen. Jeg har vært periodevis vært veldig syk, og hverken spådd spesielt lang levetid eller mulighet for å fungere i jobb av leger.

Å gå gjennom systemet syntes jeg var for det meste enkelt. Jeg var ganske fast på hva jeg ville, og hadde en utmerket saksbehandler etter jeg ble innvilget omskoleringen. Veien fram dit med første saksbehandler var overhode ikke lett, men han fant fort ut at han køddet med feil person. Etter det gikk alt på skinner, men det kam jo hende de skjønte at jeg ikke lekte butikk og. :P

For meg falt valget på vekter. Grunnet meget kort utdannelse og stor variasjon i muligheter. Og jeg fungerer utmerket i denne jobben, og har mindre sykefravær enn gjennomsnittet. Det beste for min kropp er å gå, og det er det jeg gjør på jobb. Samt turnus, fri etc passer meg bra. Så trass dårlige spådommer er jeg både i full jobb, og lever på påstått "overtid".

  • Like 1
Skrevet

I kullet mitt på ingeniørutdannelsen på HiO var det iallefall 4 som var under omskolering. En var butikkarbeider som ble bioingeniør, en annen var elektriker som ble vvs-ingeniør og to var rørleggere som ble dataingeniører. De er alle, etter hva jeg vet, i arbeid nå og det virker ikke som prosessen var veldig komplisert for noen av dem (iallefall ikke noe de har delt med meg, da, men vi er ikke nære omgangsvenner, så det kan godt hende det har vært verre enn det virket... :P).

Skrevet

Jeg ble utbrent under IT-studier, og selv om jeg greide å fullføre så var det klart at IT er en såppas stressende bransje at det kom til å utløse problemene igjen. Jeg fikk godkjent omskolering til arkivar, noe som gikk utrolig smidig til NAV å være (men når jeg tenker meg om så var det en annen saksbehandler enn jeg har i dag :P ).

Skrevet

Men hvordan startet dere veien til omskolering? Jeg har FM og har nå, etter flere år i arbeidslivet, begynt veien mot omskolering.. I første omgang skal jeg inn på ett rehabiliteringsenter i en mnd for å kartlegges. Men hva skjer etterpå? Noen som har gjort dette før?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...