Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er faktisk et kjempeproblem!

Jeg har en fem år gammel Border Collie som har funnet ut at katter må taes. Dette har aldri tidligere vært et problem. Den har vokst opp med katter, og har alltid gått bra rundt katter tidligere. Nå har det seg sånn at naboen har fått seg ny katt, og denne katten mener hunden min at ikke har livets rett :(

Hunden min er relativt lydig. Den kommer på innkalling, den sitter, ligger, går pent både i bånd og uten og den kan bli. Når katten dukker opp, kan den ingenting. Den fokuserer ALT den har på katten og ørene eksisterer ikke lenger. Den får mye mentalstimuli og mosjon både alene og med andre hunder. Ingen ting annet er forandret, bortsett fra en ny kattenabo...

Dersom den står ute i bånd så står den og kaster seg i båndet om katten kommer. Dersom vi er ute å går mister den hodet totalt om katten kommer. Den har ved et par annledninger (hvor jeg f.eks har stått og tatt ut poser av bilen og dermed ikke hatt fult fokus på hunden) slitt seg fra meg og stukket etter den stakkars katten. Når katten (endelig) kommer seg unna så kommer den nesten krypende tilbake for den VET at den ikke får lov. Men den klaaaaaarer bare ikke la være!

For det første syntes jeg skikkelig synd på katten. For det andre er det ufattelig plagsomt for meg og alltid være redd for katten. Og ikke minst, så har hunden begynt å vise interesse for å jage andre katter også. Hvordan i alle dager kan jeg få den til å slutte? Dette har jo ALDRI tidligere vært et problem!

Alle tips mottas med takk!

Skrevet

Den er i bånd. Tør jo ikke å slippe den om katten skulle komme. Den har begynt å gå i sele også, men dette løser jo ikke noe problem på sikt. Den er som sagt snill og grei i alle andre situasjoner, bare ikke rundt denne katten.

Skrevet


Dette kan fint ha oppstått av at atferden har blitt forsterket én gang - det være seg at katten ble skremt, eller at du reagerte på en spesiell måte. Så første tips vil jo være å ha en sele på, og slapp av - jo mer du stresser over katten, jo mer fanger hunden din opp dine signaler.

Tiltak er det jo flere av, men kan du få naboen din til å ta med seg katten ut og holde den på et sted mens du står på lang avstand og trener kontakt og belønner hunden når den slapper av? Altså legge til rette for at hunden din lykkes (blir den ivirig, ja, så vent den ut, bind den fast og ta to steg til siden, vis at du ikke finner deg i den type oppførsel) :)
Som regel funker en gradvis tilnærming på sånt - men du kan jo også prøve å være forut hunden din, og jobbe med kontakt når dere er ute på tur, ser du katten før hunden har sett den, snu, gå andre veien, avled og gi hunden oppgaver, og hvis uhellet er ute, vent ut hunden din til den kjeder seg og vil ta kontakt med deg.

Dette er i allefall tiltak jeg har satt inn hos min hund, og selv om det tar lang tid, har han begynt å skjønne tegninga (spesielt når jeg venter han ut - nå kjeder han seg mye hurtigere) :)

Masse lykke til med treningen, og håper det løsner for dere! :D

Skrevet

Tusen takk for tips! Det skal testes ut :)

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Har begynt å avlede hunden, og det fungerer egentlig fint! Så lenge jeg klarer å holde konsentrasjonen hos meg. Håper dette løser seg! Både for hunden og katten!

Skrevet

Den er skikkelig utspekulert den katten, vet nøyaktig hvor grensen til båndet går. Har sett den et par ganger de siste dagene sitte å "erte" hunden. Så jeg har en viss forståelse for at hunden ikke liker den ;) Men den kan jo ikke ta den heller...

Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Skrevet
Tomannsbolig... Så strengt tatt samme hus...

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Skrevet
Men er du sikker på at den ville "tatt" katten om den hadde fått tak i den, og har hunden noen som helst mulighet til å ta katten?

Jeg har en kattejager i hus, men for henne tror jeg det bare er jakta. Dessuten, selvom Supra er lynkjapp, har hun ikke sjanse til å ta igjen katten. Og om hun hadde klart å få tak i den, så tror jeg ikke hun helt hadde vist hva hun skulle gjøre med den. Som sagt, det er dritgøy og jaga katta, men når hun har jakte 30-50 meter, eller katten fyker opp i et tre, så kommer hun tilbake til meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over kattene som er så teite at de oppholder seg i hagen vår, til tross for at de har blitt jaga av bikkja x antall ganger. Jeg syns bikkja er superteit som gang på gang flyr etter kattene, utover det gidder jeg ikke bry meg nevneverdig. Ikke gidder jeg å prøve og trene det bort heller.

Nei jeg aner jo ikke om den faktisk ville "tatt den", men jeg har ikke så veldig lyst til å finne det ut merker jeg :P De gangene den har kommet seg etter den så har den vært veeeeldig nære før katten har kommet seg opp i et tre. Mest sannsynlig ville det nok gått helt fint, men kjedelig å ta sjangsen :/

Ah. Litt for nært til å prøve å holde katten på litt avstand da. :P

Hehe, ja hadde katten holdt til en km borte kunne den takket seg selv ;) Men den bor liksom her den også...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...