Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp - 8 uker eller 4 måneder?


mærra
 Share

Recommended Posts

Prøvde å søke litt rundt og se om det var noen lignende emner, enten så er jeg kjempedårlig på å søke eller så var det altså dårlig med det. Så jeg prøver meg her. :)

Egentlig så har vi sagt oss interessert i å hente en valp om under to måneders tid, som da vil være 8 uker. Det var jo planen lenge, men i dag fikk vi et tilbud om en valp som nærmer seg fire måneder som fortsatt er ledig hos en oppdretter jeg har besøkt tidligere. Hun skriver at han er godt sosialisert, ser lovende ut både gemyttmessig og utseendemessig og blitt godt oppdratt av mor som alenebarn. Jeg liker veldig godt pappaen til det kullet som vi egentlig tenkte oss valp fra, men kjenner ikke til tispa eller oppdretter utover det. Så! Jeg er litt usikker på hva slags valp jeg kommer til å ende opp med, og derfor kjenner jeg at det kunne vært aktuelt å ta over denne litt eldre valpen fra en oppdretter jeg har møtt og som ikke bor så langt unna. Samtidig går jeg inn i en eksamensperiode nå hvor slutten av mai/starten av juni vil være veldig hektisk, men absolutt gjennomførbart. Derfor var i utgangspuntktet valp i juni/juli aktuelt, men jeg ser jo at det kan være greit at valpen er litt større når vi skal på turer osv i sommerferien.

Altså. Kan dere fortelle meg litt om fordeler/ulemper ved å hente en fire-fem måneder gammel valp i stedet for ved 8 uker? Hva slags erfaringer har dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det anbefales å hente valper mellom 7 og 9 uker. 7 uker hvis valpene får lite sosialisering hos oppdretter/ikke har søsken el.l. og 8-9 uker hvis de kan få en beriket sosialisering hos oppdretter. Rasevariasjon spiller også inn. Sosialiseringsperioden hos hunder varer fra 3-4 til 8-14 uker. Det vil være en fordel om valpene har blitt sosialisert med ny eier innen denne perioden, men om oppdretter er flink til å la valpen bli håndtert og omgås mange mennesker og dyr, så burde det være greit.

Her er det mye god info om sosialiseringsperioden: http://www.manimal.no/?p=893

Når det er sakt er det jo mange hunder som omplasseres i voksen alder og de fleste av disse har ingen problemer med frykt, aggresjon eller forhold til eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen har blitt 4 måneder er det lite man kan endre på i forhold om den mangler erfaringer. Som borderen sier er sosialiseringsperioden opp til 14 uker, det valpen da ikke har blitt preget på er vanskelig å ta igjen. Besøk valpen og ta den med dere ut på en tur. Om den har stor redsler eller tydelige miljøbegrensninger ville jeg vært skeptisk til å ta over en valp på 4 måneder. Men virker den sosial, trygg og ok på miljø ser jeg ikke noe grunn for å ikke ta den valpen.

Jeg er alltid litt skeptisk til å ta over større valper fra oppdrettere. Mitt inntrykk er at de rett og slett ikke er flinke nok til å la valper som blir igjen få oppleve ting på egen hånd. De tar de med rundt, men ofte sammen med andre voksne hunder og valpen lærer da ikke å løse noe på egenhånd. Det er utrolig mye en valp i den perioden skal og bør oppleve. Har man ikke gitt valpen det den trenger i den perioden er det nesten umulig å "ta igjen det"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det var et veldig godt forslag om å besøke den 4 mnd gamle valpen og ta den med på tur for å se hvordan den reagerer på ulike miljøer.

Jeg syns du skal følge magefølelsen din jeg. Det valget som føles best for deg er det som er mest riktig for deg. Å ha valp i eksamensperioden er litt stress, men det er flere av oss her inne som har klart det. Så det er gjennomførbart ;) Og som andre sier så kommer det mye an på hvordan den 4 mnd gamle valpen er, er den trygg og godt sosialisert, en hund du kunne tenke deg osv, så er vel ikke valget så vanskelig?:)

Jeg for min del syns det er fint å hente valpen når den er rundt 8 uker for å kunne være med på å forme valpen slik jeg vil fra første stund. Men følg magefølelsen!! Det er det viktigste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt noe problem med og ta over en 4 mnd gammel valp fra en oppdretter jeg vet er flink med valpene og som jeg stoler på, fra en ukjent en så hadde jeg vært sketisk. Men får du jo ta med deg valpen en tur i et litt krevende miljø så ser du jo fort store avvik vertfall. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror jeg for alltid kommer til å slite med at folk fraråder å hente valp eldre enn 8 uker.

Jeg har gjort det fire ganger - dvs. med de fleste av de hundene som har vært mine - den første hunden jeg har hatt som "min" og som jeg har fått 7,5 uke gammel er Noah.

Min første hund var 8 måneder når jeg fikk han, og da hadde han allerede hatt tre hjem - litt uoppdragen og vill og gal var han, men utviklet seg til å bli en knallhund.
Min andre var 6 måneder når jeg fikk henne, livredd alt og alle - kunne nok ha hatt god nytte av å fått litt flere opplevelser som valp men MYE var genetisk. Hun ble kanskje aldri superharmonisk osv. - men det ville hun uansett aldri ha blitt (med unntak av en bror så ble alle søsknene avlivet før de var to år pga. mentale brister) - men hun fungerte med folk og dyr og var en supergrei hund å ha.

Min tredje hund var 8 måneder når han flyttet til meg, det var før det var åpne grenser så før han kom til Norge så hadde han tilbragt tiden på kennel i Danmark, deretter var han en måned hos eier før han kom til meg. Hunden i mitt liv - den mest fantastiske hunden jeg noen gang har møtt, og jovisst hadde vi en utfordring eller tre når han var ung, men makan til hund han ble..........
Hermine - flyttet til meg når hun var fire og en halv måned - hun bærer overhodet ikke preg av det - ikke redd en dritt, ingen tvil om hvem hun eier osv.

Nei, det behøver ikke å være problematisk på noen som helst måte å overta en valp som er eldre enn 8 uker - mange bruker argumenter som at de vil prege de selv og bla bla bla - men jeg tenker at om hunden i utgangspunktet er skrudd sammen rett så er det helt uproblematisk å overta en større valp. Man må bare la være å tenke så mye. Man henter ikke en valp og tenker "guri denne er eldre, hva må jeg gjøre for å få den til fungere osv." Det er liksom ikke noe vits i å lage problemer av ingenting.

Personlig så har jeg ALDRI ALDRI ALDRI fått meg valp og tenkt "nå må jeg skynde meg å pøse på med inntrykk, miljøtrening, sosialisering osv. - ALDRI noensinne har jeg hatt en plan for det og tenkt at det må jeg gjøre. MEN, jeg har med meg hundene overalt fra dag en, men jeg tenker ikke noe over hvor jeg tar de med, jeg drar aldri planmessig til Oslo med valp f.eks. - ok, skal jeg til Oslo så er den med - men jeg tenker aldri "nå skal vi trene på det".

Så - dra å hils på valpen, føler du at den er rett for dere så ta den med deg - hvis ikke, dropp det og vent. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fraråder ikke å hente valp på 4 måneder, men anbefaler å være mer våken og skeptisk på det å hente valp som er såpass gammel. Jeg har selv hentet valp på 4,5 måned som jeg har vært kjempe fornøyd med. Men denne hunden hadde også "bagasje" som kunne vært unngått om jeg hadde fått henne tidligere. Hun var fotballgal og da mener jeg skikkelig gal når det kom til unger som spilte fotball. Vi snakker blokkering, så ille at hun hadde trøbbel med å konsentrere seg på konkurranser om unger spilte fotball i nærheten. Ikke verdens undergang, men allikevel et irriterende "problem" som kunne vært unngått om jeg selv hadde hatt henne fra hun var liten valp.

I mine øyne er det alltid en fordel å vite mest mulig om en hund man har i hus. Mine første 4 hunder var omplasseringshunder som jeg fikk fra 9 mnd og den eldste var 3 år. Alle flotte hunder, men alle med en del små ting som en måtte jobbe med. I mine øyne er forskjellen på det å ta over en 8 uker gammel valp og en voksenhund at alt man ønsker å endre på en eldre hund/valp tar mye lengre tid enn med en liten valp. Ofte må man inn med lydighet for å endre det og dermed er "problemet" egentlig kun dekket over/skjult med lydighet. Mens med en liten valp kan man faktisk bevist endre måten den håndterer ting på. For eksempel med de fleste typer usikkerhet. Til en eldre hund er ofte slike ting godt etablert, mens på en liten valp kan man ennå prege den og gjøre den mer mottagelig for det den er usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg fraråder ikke å hente valp på 8 uker, men anbefaler å være mer våken og skeptisk på det å hente valp som er såpass gammel. Jeg har selv hentet valp på 4,5 måned som jeg har vært kjempe fornøyd med. Men denne hunden hadde også "bagasje" som kunne vært unngått om jeg hadde fått henne tidligere. Hun var fotballgal og da mener jeg skikkelig gal når det kom til unger som spilte fotball. Vi snakker blokkering, så ille at hun hadde trøbbel med å konsentrere seg på konkurranser om unger spilte fotball i nærheten. Ikke verdens undergang, men allikevel et irriterende "problem" som kunne vært unngått om jeg selv hadde hatt henne fra hun var liten valp.

I mine øyne er det alltid en fordel å vite mest mulig om en hund man har i hus. Mine første 4 hunder var omplasseringshunder som jeg fikk fra 9 mnd og den eldste var 3 år. Alle flotte hunder, men alle med en del små ting som en måtte jobbe med. I mine øyne er forskjellen på det å ta over en 8 uker gammel valp og en voksenhund at alt man ønsker å endre på en eldre hund/valp tar mye lengre tid enn med en liten valp. Ofte må man inn med lydighet for å endre det og dermed er "problemet" egentlig kun dekket over/skjult med lydighet. Mens med en liten valp kan man faktisk bevist endre måten den håndterer ting på. For eksempel med de fleste typer usikkerhet. Til en eldre hund er ofte slike ting godt etablert, mens på en liten valp kan man ennå prege den og gjøre den mer mottagelig for det den er usikker på.

Om man ser antall frustrerte eiere som kommer på kurs med sine 14-18 måneder gamle drittbikkjer som de har hatt fra de var 8 uker og klart å fucke opp så tenker jeg at det neppe får blitt særlig mye værre om de hadde hentet de eldre. Kanskje bedre nettopp fordi man da må gå inn å behandle de som hunder og ikke som "bebiser" som får gjøre som de vil. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ser antall frustrerte eiere som kommer på kurs med sine 14-18 måneder gamle drittbikkjer som de har hatt fra de var 8 uker og klart å fucke opp så tenker jeg at det neppe får blitt særlig mye værre om de hadde hentet de eldre. Kanskje bedre nettopp fordi man da må gå inn å behandle de som hunder og ikke som "bebiser" som får gjøre som de vil. *ler*

Er enig med deg i at det selvfølgelig handler en del om hvilket ståsted kjøper har også, men samtidig blir det litt feil i mine øyne å gå ut i fra at folk generelt "fucker det til allikevel" så derfor kan de like greit hente en uprega valp med bagasje...

Edit: Og i mine øyne tror jeg at de som fucker det til med en 8 uker kanskje får et ennå verre ståsted om de henter en eldre valp som allerede har bagasje som det bør jobbes med. Ser for meg at det kan bli ennå verre med et sånt utgangspunkt

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mye som spiller inn her, hvor mye kjøper kan, det er verre og ta over en hund med bagasje om man ikke har peiling på hva man driver med, enn om man har hatt hund i noen år. Det kommer an på hvordan hunden er skrudd sammen, og det kommer an på hva den har fått av miljø og sosialisering. Noen er heldige, andre ikke. Jeg ser ikke noe galt i og ta over en eldre hund, men jeg personlig vil vite hvor den kommer fra, og tar ikke fra hvem som helst.

Har et godt eksempel på det i min omgangskrets nå, 3,5 mnd gammel valp, ikke miljøtrent/sosialisert, og den løper rundt med halen mellom føttene, boffer og reiser bust i et kjør. Og da kommer vi inn på forskjell på hvem som ender opp med den. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere den, så når jeg låner den på trening så er den fin, altså, den har fortsatt issues, men jeg klarer og håndtere det og få den til og skifte fokus så vi får gjort noe konstruktivt og bygd selvtillit, mens hun som passer den har sin første hund og har ikke serlig mye erfaring på hundetrening og hun sliter.

Personlig så kommer jeg neppe til og ta over flere voksne hunder, med mindre jeg kjenner dem godt fra før. 4 mnd gammel valp kunne jeg tatt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker absolutt å hente valpen rundt 8 uker gammel, men pga regler fikk jeg ikke Pim før hun var 4 mnd gammel, og det har overhodet ikke vært noe problem. Hun er minst like trygg og selvsikker som de andre - der har oppdretteren gjort en super jobb - men do-treningen begynte da sent og er noe hun var veldig treig på. Bagateller såklart, jeg kunne fint ha kjøpt en 4 mnd gammel valp igjen dersom jeg visste at oppdretteren gjorde en god jobb, men aller helst vil jeg ha de tidligere for å forme valpen selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ser bort fra personlig preferanse når det gjelder alder tenker jeg vel egentlig at om jeg ikke hadde vært komfortabel med å hente en 4 måneders valp fra en oppdretter så ville jeg neppe hatt lyst til å ha en 8-ukers valp fra samme oppdretter heller.

Eller for å vinkle det mer positivt; har jeg nok tillit til deg til at jeg vil ha valp fra deg så stoler jeg på at du har gjort et bra arbeid med valpen om den er 2 eller 4 måneder, og er kombinasjonen spennende nok så ville jeg tatt en valp selv om jeg rent personlig foretrekker å få den når den er 8-9 uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...