Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tesh har idag vært ekstremt bjeffete, på ALT, alle lyder.


Hun spretter opp fra sofaen og boffer som en idiot. Hun virker også veldig var, jeg snakker til henne som jeg pleier når hun bjeffer som en idiot, noe som resulterer i at hun omtrent tar løpefart opp i sofaen og kaster seg ned og skjelver. Det er ikke noe løpetid på lenge og hun har vært fin i det siste.
Hun virker skremt av noe?

Hun får ikke sove og vil ikke slappe av. Ved den minste lyd kikker hun opp og gjentar lyden seg så er ståa igang. De to andre hjemme er helt rolige og sover.

Eneste som har "skjedd" idag er at hun har hatt nærkontakt med mink og stressa veldig akkurat der og da, men virket fin og rolig etterpå. Hun ble ikke bitt eller klort. Hun piper ikke noe, slik hun gjerne gjør om hun har vondt.


Noen som har vært borti en så atferdsendring før? Normalt sett er hun veldig rolig, sover mye og er bedagelig. Idag er det som om hun går på springfjærer..

Skrevet

Kan hun reagere på vinden? Gamlemor Babs syntes det var ekkelt med alle lydene i huset når det blåste (utendørs var det liksom ingen big deal, men inne var sånt ekkelt). Hun ble urolig og klengete og generelt litt utilpass når det blåste litt heftig.

Skrevet

Helt sikker på det med løpetida? Hun er vel ung nok til at det kan være uforutsigbart enda, eller?

Ville sjekket ører, øyne osv. om det kan være noe som irriterer.

Skrevet

Syns det med vinden hørtes ut som en mulig forklaring, jeg. Snakk litt med Miriam om det, hvis du kan. Josie er jo ekstremt redd for vind. Kanskje du kan finne ut om det er det, eller ikke. Epilepsi kan jo også gi merkelige atferdsendringer, men det blir litt å male fanden på veggen :hug:

Skrevet

Hun er rolig nå, og nå blåser det ikke. Men syns det er rart om det er vinden, for hun har tidligere aldri reagert på den, ei heller lyder. Hun er veldig lite nervøs av seg. Hmm. Heller vind en epilepsi dog :P

Skrevet
Hun er rolig nå, og nå blåser det ikke. Men syns det er rart om det er vinden, for hun har tidligere aldri reagert på den, ei heller lyder. Hun er veldig lite nervøs av seg. Hmm. Heller vind en epilepsi dog :P

For Babs var dette noe jeg la merke til etterhvert som hun ble eldre faktisk. Det er mulig hun reagerte tidligere også, men at jeg ikke tenkte over det, men det ble liksom verre med årene, så det var liksom ingen tvil de siste årene om at hun syntes det var ubehagelig (uten at hun ble hysterisk altså, bare urolig og klengete - hun lot seg lett avlede, men om ingenting skjedde så var hun tydelig urolig). Det er ikke uvanlig at hunder reagerer mer på lyder og andre ting jo eldre de blir - dersom de er litt disponert for å reagere, da :).

Skrevet

Skal vi se har jeg opplevd sånn adferdsendring før? :P

Oh yess... Stella klikka jo for noen uker siden, litt samme som tesh men sannsynligvis litt kraftigere, siden hun er så svak fra før av. Hun ble redd på kvelden, noe som resulterte i at hun var HELT merkelig 5 kvelder etter...ja du kjenner jo til historien. Ihvertfall hun ble normal igjen...

Jeg konkluderer med at hun ble kjempe redd for noe og ikke klarte å avreagere også forbant hun kveldene og mørket med den reddselen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...