Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Forferdelig vanskelig situasjon!

Om du avliver før tiden, vil du kanskje føle på det i ettertid, samt at du nok vil være i sorg når du får valpen. Men jeg tror jeg heller ville gjort det enn å lage store forandringer i livet hans den siste tiden. Synes det er mer rett overfor han å ha deg helt og fullt til siste slutt enn å måtte dele deg med en krevende valp da, og deretter bli avlivet.

Skaffer du valp mens du fortsatt har den gamle, vil han kanskje oppleve nedsatt livskvalitet og stress pga valpen den siste tiden. Det er heller ikke noen god slutt. En liten valp kan bli for aktiv for den gamle, Og ingen av dem har godt av å bli skjermet (tilsidesatt) i den tiden. En valp er veldig krevende den første tida, og kan ikke bare settes unna. Så det blir gamlehunden som må det. Om han likevel liker å sove for seg selv, så kan det likevel være en brukbar løsning. Men om han liker å sove i nærheten av dere, så blir det ikke bra.

Kanskje du heller bør vente med ny valp? Eller evt utvide søket ditt etter ny valp til nabolandene (om du ikke allerede har gjort det). Men jeg skjønner tankene dine om drømmekullet og en ny valp derfra, og at det ikke nødvendigvis kan vente.

Vi måtte avlive en av våre to hunder i fjor, og var bestemt på å vente til nå på vårparten med å skaffe oss en ny valp. Så kom drømmekullet da, leveringsklare 4 uker etter at vår hund døde. Oppdretter har gode linjer, og avler kun på de egenskapene hun vil ha (og som vi også vil ha), og har ikke hatt kull oftere enn hvert 4. år. Vi kunne jo ikke vente da, til det passet bedre, og dermed måttet velge fra et annet kull, som kanskje ikke var like bra! Dette er jo Labrador, og de er jo tallrike, men jammen finnes det mye grums i avlen der. Så vi kjøpte valp midt i sorgen. Det var tungt, men vi er glade for det nå. Vi har fått en kjempebra hund, som vi hadde måttet lete lenge etter for å finne senere.

En valp skal sove mye, jeg hadde ikke hatt noe problem med og "oppbevare" valpen i en kompostbinge på stua sammen med oss en stund og heller lagt opp til litt ekstra aktiviteter ute. Man trenger ikke stue unna en av dem for og skjerme.

Skrevet

Min personlige mening som da er relatert til meg og mitt hundehold: det er helt uaktuelt for MEG å avlivet gamlingen før tiden. Jeg hadde ikke gitt vekk den siste sommeren og høsten med en gammelfar. Jeg hadde sett til at vi kosa oss skakk i hjel den gode tiden vi hadde igjen. Jeg har en hund som er den beste firbeint vennen jeg kunne tenkt meg, og så lenge hunden hadde hatt utsikter til flere måneder med et godt hundeliv sammen med meg, da hadde han selvfølgelig fått det.

Men det var hvordan jeg ville sett saken ut fra meg og mitt.

Skrevet
Jeg hadde ikke klart å avlive Chicka før, men dømmer deg ikke hvis du gjør det. Hvis jeg hadde gjort det så hadde jeg helt sikkert begynt å slite med dårlig samvittighet og få det enda vanskeligere i sorgprosessen.
ordrett slik jeg hadde følt det.... :) godt å høre jeg ikke er alene om det.
Skrevet

Takker for mange flotte svar alle sammen. Det er en veldig vanskelig avgjørelse å ta, men samtidig er det godt å høre at jeg ikke er helt på jordet som i det hele har tenkt tanken. Jeg har enda litt tid på meg, så jeg må tenke godt gjennom det hele.

Smerter har nok hunden. Nå har han fortsatt sårene under beina (men jeg tror/håper disse forsvinner i vår slik de har gjort tidligere), og forkalkningene i ryggen har gjort ham konstant halt og stiv. Stivheten varierer med dagsform, men den forsvinner aldri helt. På toppen av det hele fikk han diagnostisert kreft i nesen i slutten av november i fjor, etter at han en periode blødde hyppig og kraftig neseblod. Disse symptomene forsvant imidlertid igjen, og jeg har ikke merket noen problemer relatert til dette siden da. Kreften er der, og faren er stor for at den sprer seg til lungene. Så det er klart at hunden ikke er hundre prosent, men som nevnt er han stort sett glad og fornøyd. Forventer sin daglige tur, spiser greit osv. På sett og vis skulle jeg ønske at situasjonen var mer sort/hvitt, slik at jeg slipper å gå å lure på når den riktige stunden er kommet.

Men jeg takker igjen for svarene. Jeg tar dem med meg videre.

  • Like 5
Skrevet

Du har fått så mange fine svar, og det er lett å se at du vil hundens beste. Familiehunden vår var ikke spesielt glad i andre hunder, verken voksne eller valper, så hvis jeg haddde kommet opp i en slik situasjon med henne - så hadde jeg ikke skaffet meg valpen mens hun ennå levde. Som mange har skrevet så KAN det gå bra, men i mine øyne ville det vært urettferdig mot henne å ta inn en valp helt på slutten. Litt som om man gnir det inn at hun skal erstattes.. Om du skjønner hva jeg mener. Mulig hunden ikke ville brydd seg i det hele tatt, men jeg ville gjort det.
Du kjenner din hund best, og uansett hva du velger å gjøre så er det viktig at du selv føler at det er riktig. Jeg er av den oppfatning at et par måneder fra eller til ikke spiller noen stor rolle, når man uansett vet hva utfallet blir til høsten.. Så hvis valp fra dette kullet virkelig er drømmevalpen, så vil jeg si go for it. Hvem vet, kanskje skjebnen gjør valget lettere for deg vet at det ikke blir noen valper/valp til deg, selv om ting går etter planen? Poenget er; ikke ta sorgene på forskudd. Bare det at du har opprettet en tråd her for å få folk synspunkter viser at du er et stort menneske som vil gjøre det beste for hunden - og jeg tror ingen dømmer deg uansett hva du gjør. Lykke til!

Skrevet

Fryktelig vanskelig problemstilling. I utgangspunktet er jeg fristet til å si jeg tror ikke jeg ville greid å si farvel før jeg trengte, men egentlig er det helt umulig å vite før man selv sitter oppi det. Det jeg lurer på er hvor tungt blir det for deg å miste den gamle uten å ha noen ny som kommer inn på en stund? Jeg vet selv jeg trengte litt tid da jeg mistet gamlejenten min, men etter to måneder var det uholdbart tomt i huset. Det blir jo veldig individuelt hvor lenge man orker å gå, og da spiller det jo inn hvor lang tid tar det før det kommer opp en kombinasjon som er like spennende for deg.

Jeg ville heller ikke tatt inn valpen sammen med den gamle, jeg har hatt hund som ikke likte valper og valp samtidig og det er ikke noe kjekt, og det er absolutt ikke måten jeg ville brukt den siste tiden med hunden min på.

Nei, ikke lett, men som mange har sagt tidligere virker du reflektert, situasjonen gjennomtenkt og kjærligheten til hunden din åpenbar. Uansett hva du velger får du ingen fordømmelse herfra ihvertfall :)

Skrevet

Jeg har ikke så mye å tilføye, annet enn at jeg virkelig var glad for de andre hundene mine når jeg for knappe 10 dager siden måtte avlive min beste venn gjennom 3 år.


Jeg hadde nok - desverre - avlivet gamlehunden, å anskaffet valpen. Når det kun er ett spørsmål om tid likevel (usj det høres så fælt ut men jeg vet hvordan det er) så har jeg troen på at det er bedre å ta dem litt for tidlig enn for sent. Jeg kunne nok holdt BV i live noen mnd til av egoistiske årsaker, men valgte å la henne gå i en god periode, i stedet for å gå i smerter.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne komme med en oppdatering på hva det ble til her.

Jeg har sett at dersom jeg utvider horisonten til utenfor Skandinavia, så er ikke parringen jeg vurderte så unik allikevel. Dette var jo egentlig bare greit, for da vet jeg at jeg har muligheten til å gå for den opprinnelige planen med å la gamlehunden nyte pensjonisttilværelsen frem til frosten nærmer seg igjen.

Det har vært en hel del mer arbeid å bli kjent med oppdrettere i Tyskland (linjene er mye de samme) enn å gå for en kjent og respektert svensk oppdretter, men det har det selvfølgelig vært verdt. Har fått god hjelp, og har nå navnet i hatten på et kull som ventes leveringsklart i september.

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...