Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Hvor stor arveligheten er med epilepsi er jeg ikke sikker på. Hvis noen andre har eksakt info om dewtte er jeg veldig interessert.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp hvis foreldrene hadde Idiopatisk epilepsi, altså epilepsi uten forklaring. Er det tydelig at anfallene kommer fra f.eks, slag i hodet eller betennelser, vil det jo ikke være arvelig.

Brent barn skyr ilden, er det noe som heter... Så jeg ville nok holdt meg unna valper med epi-foreldre.

Når det gjelder fjernere slektninger kunne man jo undersøke om dette er noe de bestemte linjene er spesielt belastet med, eller om det kun var ett enkelt tilfelle. Sjekk opp besteforldres og foreldres søsken og deres avkom. Om tipptipp-oldemoren hadde epilepsi, men ingen andre har vist symptomer, behøver man nok ikke bekymre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.  

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.  

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Ved kraftige anfall, så faller først hunden sammen i krampe, store kramper. Den vet ikke hvor den biter, så ikke prøv å stikke hånden eller noe annet inn i munnen dens og den skuummer veldig rundt munnen.

Etter dette, som kan vare i mange minutter, så reiser den seg ofte opp og flyr rundt og rundt, uten mål og mening. Det var derfor den valpen jeg fortalte om havnet inn i gapet på en av de andre hundene, den løp inn dit selv, fordi den ikke hadde kontroll over hvor den løp. Og ble faktisk bra etter dette. Det finnes virkelig epilepsi, og det finnes epilepsiliknende anfall. Det er to forskjellige ting. Men vær å vennlig å ikke beskylde meg for å dytte en hund inn i gapet på en annen hund. Slikt tar ikke jeg som en fleip, uansett hvor mange smileys du putter på. Etter at anfallet var ferdig ble hunden sløv i blikket og veldig slapp, men dette tok jeg som en selvfølge at dere som har opplevd epilepsi på hund skjønte.

Ja, jeg er sikker på at den ikke hadde kink i nakken. Husk at dette gjentok seg 8 ganger i løpet av 12 timer. Jeg vet da forskjell på kink i nakken og epilepsiliknende anfall. Det var nok ikke ren epilepsi, tror jeg, siden det gikk over etter 8 anfallmed avslutning i munnen på en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Jeg er ikke noe for kverulering så jeg sier meg ferdig med denne kommentaren. Var det en spøk så er det jo bare å fremheve det vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...