Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrige på grunnen til denne adferden.

Lio på 3,5 mnd har prøvd å ri på meg, mamma,og Kix som vi hadde besøk av forrige uke. Tror han har prøvd på Amigo også, uten å lykkes.

Han blir bare stille og rolig fjernet.

Men jeg lurer på hvorfor han gjør det og hva det betyr når han er så liten. Noen som vet?

  • Like 1
Skrevet

Fortsatt stress er mitt forslag. Det er jo stort sett en overslagshandling som kommer av stress, enten det er generellt stress eller hormoner som virrer i kroppen og forstyrrer litt. Det er langt ifra uvanlig at valper jokker på folk/dyr.

  • Like 1
Skrevet

Stress. Ico var ille på det, hver gang han ble ivrig skulle det jokkes. Han har fremdeles litt tendenser til det, men det er myyye mindre enn før.
Tror det er helt riktig å bare fjerne han fra situasjonen, vente til loppene roer seg litt, og så la han få gå fri igjen.

Skrevet

Flere av mine valper har gjort det, jeg har avbrutt sporenstreks, jeg bryr meg lite om årsaken (der og da), for jokking er helt uaktuelt uansett. Men merker det mer dersom de er overstimulerte eller mer stressa enn ellers :)

Skrevet

De gangene min jokket i så ung alder var det helt tydelig overslagshandling, altså stress og overstimulering. Ro ro ro er løsning, enkelt og greit. Avbryter der og da (ved å fjerne ham), og forebygger så det ikke skjer igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet
Det er dominanse... valpen vår på 5 mnd nå, (tispe) gjør det på hannhunden vår..

Tror du virkelig at en valp på 5 måneder prøver å dominere en voksen hann?

  • Like 2
Skrevet

Nå hadde jeg ikke bekymret meg for en valp som jokker akkurat. Hadde bare dytta den ned og oversett den. Noe redsel for at den skal overta lederskap eller noe slikt, hadde jeg ikke ofret en tanke på en så liten valp.

Noomi jokket på meg rett før løpetiden som var nå. Begge gangene var under trening mens hun var høy i både drift og stress og høy på hormoner. Eneste jeg gjorde var først å le og så dytte henne ned. Andre gangen var det bare å dytte henne ned og be henne kutte ut, og det skjedde aldri igjen.

Skrevet

På mine har det vært stress, de har rett og slett vært oppjaget/giret. Jeg har fjernet dem rolig, men bestemt, og da har de gitt seg samt at atferden i det hele har forsvunnet rimelig kjapt.

Guest Michellus
Skrevet

Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Guest Michellus
Skrevet
Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Nei det var han ikke. Nærmere ett år og fremover mener jeg. Han gjør det ikke på meg eller sambis, men prøver seg noen ganger på folk som ikke setter personlige grenser for seg selv og han, altså folk som han kan kjøre over. Tror ikke valper jokker på folk for å sjefe eller hevde seg jeg heller, det blir litt for sprøtt kjenner jeg..

Skrevet
Nei. Det har jeg aldri sagt. Det jeg sier, ER, at på familiemedlemmene er det ikke greit. Det er DU som er sjefen, ikke hunden.

Selvfølgelig er det ikke greit, ei heller på andre hunder. At hunden har overslag og har stress, er opp til eier å få roe ned. Det har ikke noe med å være sjef å gjøre.

F.eks er stressede hunder jokke-guder. De jokker på det de finner. Leker, pledd, dyner, puter osv - du mener altså de skal sjefe over ei pute? Det er også de som ikke har blitt stoppet fra denne adferden som får det som en uvane rett og slett.

Skrevet
Det er dominanse... valpen vår på 5 mnd nå, (tispe) gjør det på hannhunden vår..

Tull, på tide og oppdatere litt. Det er en 5 måneder gammel valp. For 100 år siden så hadde kanskje folk vært enig med deg, men ting har heldigvis gått fremmover. Jeg har per dags dato ikke sett en hund som jukker som ikke er stressa. Klart man kan dra det over i dominanse (ihvertfall etter Den eldre garde og CM sin bruk av ordet dominans), men det er fortsatt en overslagshandling som kommer pga av stress, enten det er stress i forbindelse med hormoner, stress fordi hunden har herjet for mye og ikke klarer og roe seg (litt som overtrøtte barn) eller stress fordi hunden er usikker i situasjonen så er det fortsatt stresset som er problemet. Jobb med stresset og jukkinga opphører.

Sitat fra deg: Hundene imellom er det jo greit. På mennesker i familien, IKKE greit

Ehh, det der vil bare skaffe valpen din problemer og stresset vil ikke bli mindre, og å la den holde på slik vil bare bli værre. Stress er veldig selvforsterkende så viss det ikke stoppes og noen kan hjelpe han til og lande litt så vil du ikke bli kvitt problemet heller. Og en ting er nå hunder den bor med som kanskje er tolmodige fordi de kjenner hverandre, men hva tror du skjer den dagen valpen din løper bort og gjør slik på en voksen hund av samme kjønn som den ikke bor med. Spesiellt når den begynner og bli voksen selv. Det kan få både deg og hunden din i trøbbel..

Gjør det enkelt. Det er ingen rang i flokken annet enn mennesker og hunder, sånn er det her, jeg bestemmer og hundene er likestillte. De får ikke bråke, de får ikke jukke på hverandre og de får ikke bølle med hverandre(stjele mat, leker etc).

  • Like 1
Skrevet

Har hørt og lest at det kommer av stress jeg da..

Valpen her i huset hadde lett for å gjøre det, og kan fortsatt gjøre det, men ikke så ofte nå lenger :twitch:

Jeg merker ihvertfall at han blir veldig oppspillt og prøver seg noen ganger på en tispe som vi kjenner, go det er ikke lov i følge meg!

Det jeg har gjort er å ta han bort litt, og får roet han ned, før han får en ny sjanse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...