Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund: Vampyr møter puddel


Helinor
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er den heldige, lykkelige og til tider slitne eier av en mellompuddel på snart 14 uker og har altså vært hundeeiere i om lag seks uker allerede. Hun er håndplukket av oppdretter for å passe for oss og innfrir alle forventninger om å være en milljøsterk og trygg valp som takler "alt".

Hun er kontorhund hver dag, en tilværelse som passer flott for henne. Hun møter andre mennesker og på lufteturene i bymiljø takler hun alt og alle hun møter på på en forbilledlig måte. Tror vi kan krysse av det meste på lister over hva valper bør møte på i sosialiseringsperiodens mest gunstige tidsrom. Men på en naturlig og stressfri måte.

På kontoret sover hun veldig mye, men på ettermiddager/kvelder og helger er hun mer hyper. Hun er flink og trygg alene hjemme i noen timer - da sover hun veldig godt inne i en kompostbinge.

I forhold til ungene på seks og ni er hun til tider litt vel vill i fletta, men ikke noe mer enn det som kan forventes av en valp. Men vi gleder oss til valpebitingen roer seg enda mer.

Vi trener positivt og ser jo hvilken effekt det har når man er konsekvent (noe som betyr at mannen min lykkes bedre enn meg, selv om det er "min" hund). Vi går også på kurs, noe som er veldig nyttig når teori skal omsettes til praksis.

Jeg vet med meg selv at til tross for utfordringene - for noen er det jo - så er vi veldig heldige med henne. Dersom hun fortsetter å utvikle seg i den samme gode retningen, så blir hun er super voksen hund. For det er det jeg ønsker meg: En voksen hund som passer sammen med vår famlie.

For meg er valpetiden mest noe vi må gjennom for å finne vår hund og det er et klart valg at vi vil forme henne selv gjennom godt og vondt. Selv om det er utrolig slitsomt når hun ødelegger strømpebuksa mi allerede før vi har kommet oss avgårde på jobb.

Nevnte jeg at jeg gleder meg til valpebitingen roer seg enda mer..?

Her er den lille søtnosen min 11 uker gammel:

post-11685-0-04323400-1366357784_thumb.j

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...