Selge valp til en feit eier?

[Nirm]

Det kommer jo an på hvor tung vedkommende er, og om jeg trur at vedkommende kan gi den et aktivt liv eller ikke. Vekt alene er ikke avgjørende, men noen mennesker kommer til et punkt der vekta tilsier at de overhode ikke kan gi hunden et tilfredsstillende liv fysisk sett.

Nå har jeg tross alt en rase som krever litt, og jeg hadde ikke solgt til eiere som jeg ikke trur vil bruke de til det de er avlet for. Jeg hadde avlet schäfere med tanke på bruks, og da hadde jeg ønsket eiere som kan meritere de mest mulig. Og min erfaring med bruksmijøet, er at det er svært få der som er sykelig overvektige. Og det trur jeg rett og slett handler om det fysiske der. Veier man alt, alt, alt for mye, så er 2 km spor i kupert terreng noe mange ikke vil klare tross alt.

Jeg hadde ikke solgt bruksschäfer til noen som hadde formålet å slanke seg med hunden. På lik linje med en del andre grunner (som å skulle ha en hund for å beskytte seg på tur, dra damer/gutter, vakthund på et industriområde mm)

[Guest Michellus]

Jeg er feit og har en aktiv brukshund og det går jo ganske bra Jeg tenkte jo også at vi ville gå ned noen kilo som en bieffekt av å gå turer, sykkelturer osv. But it turnes out that problemet sitter i meg selv og ikke i aktivitetene jeg gjør med bikkja mi.

[Tyfonia]

Jeg tror jeg heller ville solgt hund til noen som ALLEREDE var aktive, uansett tykk eller tynn. Det er lett å ta seg et skippertak, men at motivasjonen dabber av etterhvert. Når sant skal sies, så er jeg tynn men veeeldig lat. Jeg jobber 58 timer i uka i dyrebutikk, er nok mange som jobber mer enn meg, men det å komme seg ut på tur kan ofte bli et skikkelig slit og ork. For å være ærlig, så frister sofaen mer enn skogen når en lang arbeidsdag er overstått :S

[Margrete]

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

[Miavoff]

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Et godt poeng, og du traff et ømt punkt for det har visst dukket opp en ny tråd. (Om det er sammenheng, vet jeg ikke...)

[Nirm]

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Nå kommer det jo an på hvor tung mennesket er. Om man setter overvekt som et nei faktor, så har man nesten ikke valpekjøpere igjen i disse dager, siden verden bare blir tykkere og tykkere. Men så er det forskjell på å ha 20 kg for mye, og 100 kg for mye også... Samme med sykdom. Det kommer an på hva som feiler de og hvordan det påvirker hverdagen.

Så kommer rase inn i bildet. Jeg hadde ikke avlet bruksschäfere som turkamerater til folk som ønsker å komme seg ut på tur bare. Jeg trur de rett og slett hadde hatt et bedre liv med hunden sin dersom de velger en annen rase. Sliter man psykisk som gjør at man noen ganger ikke har ork til å aktivisere hunden sin, så er det greit å velge raser med et mindre aktivitetsbehov.

Man skal velge rase etter hva man klarer å gi de, ikke hva man ønsker man kunne ha gitt de. Og noen raser ER mer krevnde enn andre rett og slett.

[Raksha]

Men hvor mange har kun en eneste grunn til å kjøpe hund da? Altså - at hunden kan være et hjelpemiddel til å gå ned i vekt er jeg absolutt med på. Bruker det som det selv jeg. Men hunden er jo mye mer enn den tiden man aktiviserer den, man har den stort sett rundt seg i fra 24 timer i dønget til 12-14-16 (alt etter jobb osv.) og hunden skal jo passe inn i alt annet også.

Hadde det kommet en veldig overvektig person da jeg videreformidlet en ung basenji, så hadde det overhodet ikke vært avgjørende (men nå er jo ikke basenjien den mest fysisk krevende rasen i verden da), men alt annet liksom - helheten. I den grad man får tak i den når man skal selge hund da, kjøper ønsker jo å fremstille seg selv på best mulig måte.

[Justisia]

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Dersom kjøpers eneste intensjon oginteresse av hunden er for å gå ned i vekt, så hadde jeg ikke solgt til personen nei. Ei helkler til en psykisk syk hvis eneste interesse av hunden er fordi "det er så sunt å ha hund". Jeg ønsker kjøpere som er interessert i hund også. Jeg ville ikke solgt hund til noen hvis eneste interesse var å ha beskyttelse på gata heller.

Så det dreier seg ikke om å ikke selge til overvektige. Jeg mener, det ville vært å kaste stein i glasshus det, at feite meg ikke selger til andre feitinger eller psykisk psyke. Jeg har faktisk solgt valp til mennesker med både overvekt, undervekt, normalvekt, "normale" og psykisk syke. Men, disse har vært interessert i hund som noe mer enn et treningsapparat. Og det er vel det flere her skriver og, at dersom vedkommeneds eneste interesse i hunden var for å gå tur for å gå ned i vekt, så hadde de ikke solgt til personen. En hund trenger litt mer enn bare tur.

Raksha: Det er også et poeng, det er ofte gjerne fler ting som gjør at en ønsker å kjøpe hund enn bare å gå ned i vekt f.eks, men, TS stiller spørsmålet på en slik måte som får det til å virke som at dette er vedkommeneds eneste intensjon, og det er ut i fra dette flere svarer også.

[Margrete]

Nå kommer det jo an på hvor tung mennesket er. Om man setter overvekt som et nei faktor, så har man nesten ikke valpekjøpere igjen i disse dager, siden verden bare blir tykkere og tykkere. Men så er det forskjell på å ha 20 kg for mye, og 100 kg for mye også... Samme med sykdom. Det kommer an på hva som feiler de og hvordan det påvirker hverdagen.

Så kommer rase inn i bildet. Jeg hadde ikke avlet bruksschäfere som turkamerater til folk som ønsker å komme seg ut på tur bare. Jeg trur de rett og slett hadde hatt et bedre liv med hunden sin dersom de velger en annen rase. Sliter man psykisk som gjør at man noen ganger ikke har ork til å aktivisere hunden sin, så er det greit å velge raser med et mindre aktivitetsbehov.

Man skal velge rase etter hva man klarer å gi de, ikke hva man ønsker man kunne ha gitt de. Og noen raser ER mer krevnde enn andre rett og slett.

Så klart det kommer an på rase! Det synes jeg, personlig, at man bør tenke på uansett jeg da Å selge en bruksrase (bruksmalle, bruks sch, bc, dere skjønner) til noen som bare vil bruke den til tur, for det er det nok av folk som gjør Det er nå en annen diskusjon.

Dersom kjøpers eneste intensjon oginteresse av hunden er for å gå ned i vekt, så hadde jeg ikke solgt til personen nei. Ei helkler til en psykisk syk hvis eneste interesse av hunden er fordi "det er så sunt å ha hund". Jeg ønsker kjøpere som er interessert i hund også. Jeg ville ikke solgt hund til noen hvis eneste interesse var å ha beskyttelse på gata heller.

Da hadde ikke jeg fått hund av deg Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer

[Gjest]

Vekt i seg selv syns jeg ikke er det viktige ved salg av en hund. Hvordan kjøper tenker at h*n skal bruke hunden/aktivisere hunden er viktigere. Og oppdrettere er vel som folk flest de også - de har ulike syn på hva som er viktig. Selv er jeg veldig ærlig på HVA jeg skal bruke hundene mine til når jeg kontakter en oppdretter - for jeg vil ikke at oppdretter skal føle seg lurt.

Vedr psykisk sykdom så ville jeg spørre om å få vite HVA slags sykdom og hvordan den arter seg før jeg slapp en valp avgårde. En venninne hentet hjem en unghund i fjor fordi hun ante ugler i mosen etter en stund - og det viste seg at valpen hadde blitt utsatt for regelrett mishandling av en psykisk syk eier. Hunden ble tatt tilbake og eier innlagt sykehus. Men hunden har fått varig men. Og beholdes derfor varig av oppdretter - den er ikke lenger salgbar.

[Margrete]

Vedr psykisk sykdom så ville jeg spørre om å få vite HVA slags sykdom og hvordan den arter seg før jeg slapp en valp avgårde. En venninne hentet hjem en unghund i fjor fordi hun ante ugler i mosen etter en stund - og det viste seg at valpen hadde blitt utsatt for regelrett mishandling av en psykisk syk eier. Hunden ble tatt tilbake og eier innlagt sykehus. Men hunden har fått varig men. Og beholdes derfor varig av oppdretter - den er ikke lenger salgbar.

Det er jeg helt enig med deg i! En kan være skikkelig uheldig om man ikke forhører seg. Bare for å være litt for delende, så har jeg "bare" en personlighetsforstyrrelse, og har ett godt støtteapparat rundt meg. Det har kun vært brukt en gang i løpet av de 25 årene jeg har hatt hund. Så greit å sjekke ut slike ting som det

[ida]

Jeg hadde ikke peiling på hund, da jeg fikk min første, jeg. En rimelig aktiv BCblanding. Vi lærte underveis, begge to. For meg blir det litt privat å dele så mye av opp- og nedturer, men gjennom mer enn tretti år som hundeeier er det klart at det har vært en del vinternetter. Jeg vet ikke helt om hundene har vært til trøst, for jeg vet jo ikke hvordan det er å ikke ha hund, men det å komme seg i skogen er medisin hver eneste dag. Uten hund hadde jeg ikke giddet Trene hund utover det å gå tur, er jo noe man må lære og det er det kanskje noen feite som må motiveres til å gidde. Og tynne og gale og unge og gamle. Plutselig er det gøy!

[Anette]

Ville dere solgt til overvektige som er aktive med hundene da? Dvs konkurerer, trener og går tur osv.

[Nirm]

Så klart det kommer an på rase! Det synes jeg, personlig, at man bør tenke på uansett jeg da Å selge en bruksrase (bruksmalle, bruks sch, bc, dere skjønner) til noen som bare vil bruke den til tur, for det er det nok av folk som gjør Det er nå en annen diskusjon.

Da hadde ikke jeg fått hund av deg Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer

Å velge riktig rase er viktig, uansett om man er frisk eller syk, tynn eller tykk. Man er ikke en dårlig hundeeier selv om man ikke passer til å ha alle raser pga aktivitetsnivået sitt. En god hundeeiere er også en som innser sine begrensninger.

Ting kan skje i løpet av livet til folk, slik at den planlagte konkurransehunden ikke blir konkurrert med like mye som det var tiltenkt, men sånn er livet. Man har ikke kontroll på alt som skjer bestandig. Men man liker jo å selge hunder med størst mulig forutsetning for å evaluere avlsarbeidet sitt (ville jeg ha hatt i hvert fall). Og da hadde nok ikke spilt inn om personen var slik eller sånn, så lenge jeg mente vedkommende hadde riktige forutsetninger til å ta seg av hunden i forhold til både hva rasen trenger, og hva jeg innbiller meg at vedkommende klarer å gi hunden.

[Malamuten]

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Jeg ville ikke solgt til folk som hadde det og gå ned i vekt/komme seg ut av sofaen som eneste grunn, selv om hund er bra så er det ikke alle som er like interessert i hundevelferd som den gjengse sonenbruker, og hva skjer med den hunden da når nyforelska fasen er over, og sofaen begynner og kalle igjen? Kanskje er de ute hver dag, men kanskje det går ned til 3x10 min i nabolaget, mange synes faktisk at det er helt ok aktivitet for en hund så lenge den får være inne med familien etc, det synes ikke jeg.

Det trenger ikke bli slik, men det er ingen nyhet at vaner er vonde og vende, og ikke alle som prøver noe nytt holder seg på den veien, derfor hadde jeg vært skeptisk til og selge til en sofa potet som ville kjøpe seg hund bare for og få litt drahjelp til og komme seg ut. Det gjelder forsåvidt uansett rase, da jeg synes alle hunder fortjener en god tur hver dag. Om ikke alle trenger og løpe en mil så fortjener alle og få en time eller to utendørs og få litt stimuli og inntrykk både fysisk og mentalt, lukte, se seg rundt osv og få brutt opp dagen litt.

Jeg vet ikke om jeg får frem poenget mitt, men jeg hadde glatt solgt hund til en overvektig røyker som liker (og bruker) og være ute, jeg hadde ikke solgt til en tynn ikkerøykende vegetarianer som liker og ligge på sofaen og se film..

Ville dere solgt til overvektige som er aktive med hundene da? Dvs konkurerer, trener og går tur osv.

Jeg skreiv det i første posten min, men sier det igjen, uten tvil. Det som er viktig er jo livet hunden får ikke hvordan eier ser ut etc..

[Justisia]

Da hadde ikke jeg fått hund av deg Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer

Så, eneste grunnen din til å kjøpe hund er fordi det er sunt?

Du har nada interesse av hund ellers?

Nei, da hadde du ikke fått kjøpe hund av meg.

Og jeg kan ikke si jeg hadde gått glipp av noe heller da.

Jeg ønsker valpekjøpere som også er interessert i hund som mer enn "det er sunt".

Jeg solgte heller ikke valp til h*n som skulle ha en hund av den rasen fordi de var så himla tøffe.

AnatteH: Som jeg skrev litt lengre opp her, så har jeg solgt valper til psykisk syke og feite folk jeg, men de har hatt interesse for hund. Deres eneste grunn (slik TS legger frem spørsmålet) har ikke vært å ha hund for å gå ned i vekt eller bli friskere.

Malamuten: For min del får du utmerket frem poenget ditt. Men jfor Margrete og AnetteH kommer det nok ikke klart frem.

[Djervekvinnen]

Selger kun til folk under 80 kg!

Nei, men det kommer litt an på hvor overvektig man er da. De må jo kunne bevege seg ihvertfall Kanskje ikke anbefalt all verdens raser til noen som ikke er så aktive, men da en rase som kan tåle litt roligere aktivitet.

[Elisabeth00]

Hva en person veier sier ikke nødvendigvis noe om hvor aktiv personen er, og hvor aktiv den kommer til å være med hunden.

Min kjære far er per def overvektig, med en BMI på 28. Han går/løper på lyderhorn (byfjell bergen) omtrent annenhver dag. Nesten hver helg er han på hytten i hemsedal. Vinterhalvåret er det milelange skiturer. Sommerhalvåret er det timeslange fjellturer. Han er en særdeles aktiv turmann, og han er også veldig glad i mat.

Når det er sakt, så ser jeg ikke noe galt i at ønsket om å bli mer aktivt er en av grunnene til at en person ønsker seg hund. Det å ha hund er en utmerket motivator, nettopp fordi man MÅ ut.

[KarpeSkrotum]

Spørsmålet slik jeg så det var ikke direkte om personen var feit eller ei. Det virket som det kun var at man har hunden for en eneste ting - kun for seg selv, for å se om man får reparert noe med seg selv man tydeligvis ikke liker slik det er. Man klarer det ikke selv, så man vil bruke en hund som verktøy for å oppnå dette.

Som oppdretter syns jeg man skal se på hva kunden kan gi hunden primært, ikke hva hunden kan gi kunden - det kommer i annen rekke. (syns jeg). Kan kunden kun gi noen korte turer, med forhåpning på at det kanskje blir bedre etterhvert, med stor fare for at kunde faller raskt tilbake til samme tralt som før (likt alt det andre denne har prøvd før), så syns jeg man tar et sjansespill med kundene man velger for sine hunder. Unødvendige sjanser.

Forøvrig syns jeg kunden skal klare å gi en ev valp/hund mye mer enn bare noen turer - hundehold er så mye mer. Om kunden er feit eller ikke trenger ikke ha noe med hvor godt og hvor mye mosjon hunden får.

[ida]

Jeg tror ikke jeg vil kjøpe hund av noen som skal vrenge sjela mi, jeg Jeg regner med at oppdrettere av brukshundraser vil stille adekvate spørsmål ihht hvilken type hjem de ønsker at valpene de selger skal komme til. Det ville jo vært ganske rart av meg å ønske å kjøpe en kelpie av for eksempel Jeanette, uten å ønske å både stille og bruke hunden og på forhånd være rimelig bevisst på rasens egenskaper og særegenheter. Mine manglende ambisjoner og/eller kunnskap ville være ganske enkle å gjennomskue, kanskje mine arbeidsdager er i overkant av smertegrensen for en potensiell valpeselger, kanskje familieforholdene mine blir vurdert for lite kompatible med en kelpievalp (hvem vet om jeg har trillinger på halvannet og min demente mor boende hjemme) og vips ble det ingen valp på meg. Kanskje en rimelig oppegående person forstår helt av seg selv hvilke raser som kan bli litt meget. Særlig etter å ha snakket med oppdretter Det er ikke nødvendigvis galt å ikke få kjøpt en hund. Helt uten at man trenger å snakke om vekt eller psykisk helse.

[ipadda]

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.
Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

[tm100011]

Eh... Fedme skal dete være forsiktige med. Fedme er ikke alltid ensbetydende med at man ligger på rygg i sofaen og trøkker innpå potetgull og fet mat. Det er mange overvektige der ute som spiser sundt og som er aktive mennesker, men som rett og slett ikke klarer å ta av de kg de har for mye.

[Justisia]

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

Men seriøst, hvem er det som har skrevet her at de ikke vil selge til en feit person da?

Det er skrevet at man ikke vil selge til en feit person som kun skal ha bikkja for å slanke seg. Typ: Jeg vil ha en vakker rød irsk setter fordi det passer til den grønne drakta mi. Eller typ, jeg vil ha en lekker chihuahua for den vil passe perfekt i min nye Pradaveske. Det var jo dette spørsmålet dreide seg om, om man vil selge hund til en som skal ha det kun for å forandre på seg selv, slik KarpeSkrotum skriver. Men enkelte velger å tolke andres svar på egen måte og får det da til at man ikke vil selge til feite folk eller folk med psykiske problemer okke som. Det er ikke alltid der er en vei selv om vilja er der

[ipadda]

Men seriøst, hvem er det som har skrevet her at de ikke vil selge til en feit person da?

Det er skrevet at man ikke vil selge til en feit person som kun skal ha bikkja for å slanke seg. Typ: Jeg vil ha en vakker rød irsk setter fordi det passer til den grønne drakta mi. Eller typ, jeg vil ha en lekker chihuahua for den vil passe perfekt i min nye Pradaveske. Det var jo dette spørsmålet dreide seg om, om man vil selge hund til en som skal ha det kun for å forandre på seg selv, slik KarpeSkrotum skriver. Men enkelte velger å tolke andres svar på egen måte og får det da til at man ikke vil selge til feite folk eller folk med psykiske problemer okke som. Det er ikke alltid der er en vei selv om vilja er der

Eh, har du glemt brillene dine eller?

Jeg har ikke skrevet at noen ikke vil selge valp til noen som helst jeg - jeg har kun svart på spørsmålet fra mitt ståsted, å det står jeg ved - utseende har ingen betydning for meg, i valg av valpekjøpere. Å om vedkommende kunne gitt hunden ett godt liv, påtross av at de valgte hund for å komme seg mer ut, så legger ikke jeg meg borti motivet for å kjøpe hund. De aller fleste som kjøper hund (familiehunder, det er det jeg selger) kjøper hund fordi de har lyst på en tur kamerat eller lyst på selskap.... Jeg ser ikke helt den store forskjellen på å ønske seg en tur kamerat, eller å ønske seg en motivator, for min del blir det en å samme ting, bare den ene kjøper fordi den har fysiske utfordringer, de andre kjøper fordi de har lyst på. For meg er det samme **** hva de kaller det for, så lenge hunden får dekket sine behov. Å jo, stort sett finnes det en vei å løse ting på, om man legger godviljen til.

[Malamuten]

Hva en person veier sier ikke nødvendigvis noe om hvor aktiv personen er, og hvor aktiv den kommer til å være med hunden.

Når det er sakt, så ser jeg ikke noe galt i at ønsket om å bli mer aktivt er en av grunnene til at en person ønsker seg hund. Det å ha hund er en utmerket motivator, nettopp fordi man MÅ ut.

Ikke jeg heller, og som jeg leser de fleste her så er det ikke galt og ha et ønske om og bli mer aktiv med en hund i hus, mange hundeeiere hadde nok ikke vært like aktive utendørs uten en hund, meg selv inkludert. Men og ha det som eneste ønske, når man ikke liker friluft fra før, og et verktøy for og gjøre helomvending på livet, da hadde jeg vært mer skeptisk. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde vært fint for vedkomende, men fordi at jeg som oppdretter føler at det er riktig og sette hunden først.

Men for og påpeke det igjen, for min del går dette på livsstil, ikke utseende, religion, hudfarge, vekt etc.

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

Dessverre ikke alltid. Hadde det vært så enkelt så trenger man jo ikke ansvarsfulle oppdrettere liksom, da er det jo bare og selge til første og beste som skal gå på tur og alt skal bli så fint og flott bare man får en hund.... Alle er ikke egnet for og ha hund, jeg har vondt i sjela på vegne av mange hunder i min omgangskrets som på langt nær får det de trenger (sånn utenom vann, mat og tak over hodet). Men nei, det har ingenting med vekt, hudfarge eller funksjonalitet og gjøre.