Hund med separasjonsangst?

[tm100011]

Vi har overtatt en Rottweilertispe på 5 år. Da vi var og tittet på henne ble vi informert om at hun har separasjonsangst og at hun må være innestengt i bur når hun er alene hjemme.

Hos oss har hun slått seg raskt til ro og er tilsynelatende trygg og fornøyd. Vi har tenkt som så at et miljøskifte kanskje kan være tingen for at hun skal slutte med å rasere og vi har testet henne litt ut ved å la henne være alene hjemme i 5 min, så 10 min osv. Til slutt har vi endt opp med at hun har vært alene hjemme i 2-3 timer uten at det har skapt noen form for problemer.

I dag, da vi bare skulle en raskt tur på butikken, hadde hun rasert halve huset etter ca 45 min alene hjemme.

Hva kommer det av at hun etter 2 mndr plutselig gjør dette uten å ha vist tegn til det før nå?

Kan dette trenes bort, eller må vi bare innse at hun må ligge i bur når vi er borte?

Tips, råd og meninger mottas med stor takk!

[tm100012]

Å ha henne i bur gjør vel neppe så mye med selve seperasjonsangsten, men symptomene blir færre. Dere slipper jo også oppspist inventar, noe som blir både dyrt og skummelt i lengden.

Det som jeg mener er til stor hjelp ved seperasjonsangst, det er miljøskifte og ny inntrening. Det kan være derfor dere hadde en god periode hvor dere gradvis fikk inn mer og mer tid uten at hunden ga tegn til usikkerhet.

Dere kan jo prøve en ny inntrening, gjøre ett par nye vri med avgrense område (for variasjon), musikk i bakgrunnen, sliten hund, en frosset kong med vom inni (eller noe annet godt) og så kjøre en ny runde med trening. Det ser ut til at det er verdt forsøket siden dere hadde den gode perioden. Sørg bare for at hunden ikke rekker å bli stresset, og prøv alt dere kan for å legge til rette for at hunden lykkes og mestrer. Alle negative opplevelser for hunden her er ødeleggende for treningen deres.

Masse lykke til! Jeg håper dere får ordnet opp i seperasjonsangsten til hunden.

PS! Kamera eller lydopptak er et fint hjelpemiddel ved slik trening

[tm100011]

Takk for fint svar. Det er tydeligvis håp for oss, for jeg synes det er trist om hun skal være innesperret i et bur når vi er borte. Nå er hun svært lite hjemme alene, men det hender jo at hun ikke kan være med eller at det bare er mest praktisk. Når dette skjer, skal det overses? Nå er det umulig å ta henne i gjerningsøyeblikket og skaden er allerede skjedd. Men jeg eksploderte i dag og hun fikk klar beskjed om at dette ikke var greit. Hun virket skamfull og flau etterpå, men for alt jeg vet så kan hun bare ha blitt ukomfortabel av kjeften hun fikk og straffetid ute. Sent from my iPad using Tapatalk HD

[tm100012]

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen, men det hjelper ikke å prøve å korrigere det slik du beskriver. Derimot kan du passe på å ikke lage noe styr utav at du går ut og inn, det kan være til hjelp i treningssammenheng.Jo mer oppskaket og ellevill hunden er når du kommer inn, jo mer rolig kan du være Si en rolig "hei der" eller bare overse hunden, og fortsett med dine gjøremål inn dørene og vis tydelig at det var jo ingen stor greie at du var ute en tur. Når hunden er rolig, kan du vise oppmerksomhet.

[tm100011]

Hun er rolig som en sofagris! Ikke noe tegn på stress når vi går eller kommer. Hun ligger fornøyd i gangen og hilser velkommen hjem. Det er dette jeg ikke forstår noen verdens ting av. Vi er heller ikke stresset over å gå eller komne hjem, for vi har tatt det som en selvfølge at det går bra. Vi tenker faktisk ikke over det i det hele tatt. Hun er en avslappet og rolig hund, dette er så merkelig... Men jeg skal ta rådene dine til meg, det er bare å begynne på nytt. Vi får ta opp igjen det med å la henne ha noe å drive med når vi går også, for det var det vi gjorde i starten. Sent from my iPad using Tapatalk HD

[KristinR]

Jeg ville nok ikke kjeftet på henne for at hun har ødelagt. Separasjonangst kan hun ingenting for selv. Og selv uten angst så er det urettferdig overfor hunden å kjefte for noe den gjorde før dere kom hjem. Den klarer ikke å assosiere kjeften med det den har gjort.

[tm100012]

Da har du en plan Igjen, jeg tror kamera her hadde muligens gitt en pekepinn på om hun bare kjeder seg eller om hun faktisk avreagerer med tygging!

[tm100011]

Jeg ville nok ikke kjeftet på henne for at hun har ødelagt. Separasjonangst kan hun ingenting for selv. Og selv uten angst så er det urettferdig overfor hunden å kjefte for noe den gjorde før dere kom hjem. Den klarer ikke å assosiere kjeften med det den har gjort.

Nei, jeg vet... Det er bare så vanskelig noen ganger. Sent from my iPad using Tapatalk HD

[tm100011]

Da har du en plan Igjen, jeg tror kamera her hadde muligens gitt en pekepinn på om hun bare kjeder seg eller om hun faktisk avreagerer med tygging!

Om det er sånn at hun faktisk bare kjeder seg, er løsningen da å sørge for at hun har noe å drive med? Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Aslan]

Om det er sånn at hun faktisk bare kjeder seg, er løsningen da å sørge for at hun har noe å drive med?Sent from my iPad using Tapatalk HD

Ja, og at hun er passe sliten, hva som er passe må dere nesten prøve dere frem for. Noen trenger å være helt utslitt, andre blir verre av det. Det vil også hjelpe på separasjonsangst En miks av mental og fysisk aktivitet i forkant er ofte lurt

Dessuten forferdelig unødvendig å kjefte på en hund som gjør ting når dere er borte. Det er ren hevn fra deres side og har ingen effekt på atferden, gjør bare at det at dere kommer hjem er kjipt for henne. Og om hun i tillegg gjør det fordi hun er redd, så er det jo rett og slett slemt av dere. Sorry meg.

[tm100012]

Om det er sånn at hun faktisk bare kjeder seg, er løsningen da å sørge for at hun har noe å drive med? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg vet ikke hvilken og hvor mye aktivitet hunden får sånn generelt. Det er jo en brukshund med god kapasitet du har Men en god tur sammen med for eksempel en oppgave for nesa først sånn at hun får bedre mulighet for å være fornøyd og finne ro.

Om hunden kjeder seg når den er alene, så er det også en (u)vane å snu - men fordelen med bruk av buret der er at dere ikke trenger å være så restriktive med å bruke det. Jeg synes nemlig det er dårlig gjort å bruke bur på en hund med seperasjonsangst mer enn det som er strengt tatt nødvendig.

Bare så det er sagt, jeg tror det er fåtallet av urokråkene som tygger/styrer når de er alene hjemme fordi de kjeder seg, for jeg tror at det bunner aller oftest i stress, som igjen kommer av det å bli forlatt alene hjemme.

[tm100011]

Om det er sånn at hun faktisk bare kjeder seg, er løsningen da å sørge for at hun har noe å drive med? Sent from my iPad using Tapatalk HD Jeg vet ikke hvilken og hvor mye aktivitet hunden får sånn generelt. Det er jo en brukshund med god kapasitet du har Men en god tur sammen med for eksempel en oppgave for nesa først sånn at hun har alle muligheter for å være fornøyd? Om hunden kjeder seg når den er alene, så er det også en (u)vane å snu - men fordelen med bruk av buret der er at dere ikke trenger å være så restriktive med å bruke det. Jeg synes nemlig det er litt dårlig gjort å bruke bur på en hund med seperasjonsangst mer enn det som er strengt tatt nødvendig. Bare så det er sagt, jeg tror det er fåtallet av urokråkene som tygger/styrer når de er alene hjemme fordi de kjeder seg, for jeg tror at det bunner aller oftest i stress, som igjen kommer av det å bli forlatt alene hjemme.

Jeg er ikke komfortabel med å ha henne i bur, selv om hun er vant til det hos forrige eier. Men man kan liksom ikke la henne ødelegge huset heller. Uansett så blir ikke neste investering et bur for å si det sånn, dette vil vi heller trene på for å se om vi kan få det til å fungere. Hun er en "bærer" også. Hun er veldig glad i kosedyr og hver gang noen ringer på må hun hå og hente ett og bære rundt på. Hun har de med seg i sengen sin, ja, stort sett over alt. Hun bruker de også som gaver som hun kommer med til oss. Sier dette noe om hvordan hun er sånn psykisk? Jeg har så mange spørsmål og vil så gjerne lære masse for å kunne gi henbe det beste. Hun er relativt tøff i psyken, men samtidig så forsiktig. Sent from my iPad using Tapatalk HD

[tm100012]

Jeg har aldri hatt en "bærerhund" eller en apporterende hunderase (som ofte har noen instinkter som slår inn på et vis) selv. Men den ene plassen jeg bodde så hadde de en sånn som er slik du beskriver, og slik jeg så det var det så at hunden ble så glad, at den valgte å bære på noe som en type "avreagering" på hilsestresset. I stedet for å gå bananas på besøket, så stresset hun ned med å gå "seiersrunde" med en sko eller hva nå som lå tilgjengelig. Hvis jeg synser videre så kan det jo også tyde på at hunden ikke er fremmed på å bruke munnen og gjenstander til å avreagere, og da kanskje har lettere for å velge å gnage inne når hun er overlatt alene en plass? Spennende tema

Du har fin innstilling til å trene vekk problemet, så jeg krysser fingrene for lønn for strevet.

Når det kommer til mentalitet så er det jo mentaltester en fin måte å få en pekepinn på hva som bor i dyret i mange situasjoner.

[marjea]

Jeg ville nok gått tilbake til en god treningsperiode. Gi henne noe å holde på med, kanskje litt avgrenset plass dersom hun har tilgang til hele huset nå? Hos noen hunder fungerer det bedre om de har litt mindre plass å "passe på" - uavhengig av angst.. Avgrenset plass betyr jo også avgrenset mulighet for ødeleggelse. Burbruk ville jeg unngått, det kan umulig være bedre for hunden. Filming av atferden er et hett tips, da får dere se hvordan hun faktisk oppfører seg idet dere går. Jeg tror absolutt ikke alle hunder ødelegger fordi de er stresset, men fordi de til en viss grad er understimulert - så å la hunden bruke både hode og kropp før dere drar er helt nødvendig. Vet dere noe om støynivået når dere er borte? Er det piping, bjeffing? Eller er det "kun" ødeleggelser? I og med at hunden er rolig både når dere drar og kommer tilbake tolker jeg til å være positive tegn, spesielt sett sammen med at hun har vært rolig frem til nå.

Så kort oppsummert; mer alenetrening. Kamera, fysisk/mental trening, noe å holde på med. Lykke til!

[tm100011]

Jeg ville nok gått tilbake til en god treningsperiode. Gi henne noe å holde på med, kanskje litt avgrenset plass dersom hun har tilgang til hele huset nå? Hos noen hunder fungerer det bedre om de har litt mindre plass å "passe på" - uavhengig av angst.. Avgrenset plass betyr jo også avgrenset mulighet for ødeleggelse. Burbruk ville jeg unngått, det kan umulig være bedre for hunden. Filming av atferden er et hett tips, da får dere se hvordan hun faktisk oppfører seg idet dere går. Jeg tror absolutt ikke alle hunder ødelegger fordi de er stresset, men fordi de til en viss grad er understimulert - så å la hunden bruke både hode og kropp før dere drar er helt nødvendig. Vet dere noe om støynivået når dere er borte? Er det piping, bjeffing? Eller er det "kun" ødeleggelser? I og med at hunden er rolig både når dere drar og kommer tilbake tolker jeg til å være positive tegn, spesielt sett sammen med at hun har vært rolig frem til nå. Så kort oppsummert; mer alenetrening. Kamera, fysisk/mental trening, noe å holde på med. Lykke til!

Hun bjeffer eller piper aldri. Hun lager omtrent ikke lyd i motsetning til vår forrige Rottweiler som var veldig verbal. Jeg tviler derfor sterkt på at hun bjeffer når hun er alene. Og det er jo ikke ødeleggelser i den grad heller. Hun gnager ikke på inventaret, hun drar ting utover. Er på kjøkkenbenken, kommoden i gangen, river ned blomstervaser, spiser opp proteinpulveret mitt og middagspølsene som lå til tining i oppvaskkumnen. Det er griseriet etter henne som var så overveldende... Kamera kan vi sette opp. Vi har ett som er i bruk på et lager vi har, men det kan vi ta med hjem i en periode. Så da tror jeg vi har planen klar. Mer trening, kamera, stimulering. For jeg tar henne heller med meg i bilen enn å stenge henne inne i et bur. Hun trives godt der og bruker tiden på å sove:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

[marjea]

Hun gnager ikke på inventaret, hun drar ting utover. Er på kjøkkenbenken, kommoden i gangen, river ned blomstervaser, spiser opp proteinpulveret mitt og middagspølsene som lå til tining i oppvaskkumnen. Det er griseriet etter henne som var så overveldende...

Det er nettopp det du sier her, i sammenheng med at hun er rolig når dere kommer og går som gjør at jeg tror det handler om kjedsomhet - mer enn angst. Umulig å si, hvertfall uten å ha møtt hunden, men det er min første tanke iallefall.

Høres ut som en lur idé å ta henne med i bilen så lenge du har sjans til det! Har selv hatt en hund med separasjonsangst, og det var ikke gøy.. Krysser fingrene for at dere finner tilbake til en god utvikling

[Malamuten]

Ser at du har fått tipset allerede, men jeg ville også økt fysisk og mental trening en periode, kjør på skikkelig i starten og få henne skikkelig sliten med en gang, samtidig så kan du også legge igjen aktivisering til henne inne, feks putt frokosten på en flaske, legg igjen tyggeben om hun liker det osv, og ikke ha mat osv liggende fremme så hun får mulighet til og forsyne seg. Dette var ca samme jeg gjorde med tispa mi da hun kjedet seg hjemme og ødela ting og jeg måtte slite en periode for og holde henne fonøyd, men det var verdt det for hun har aldri ødelagt en ting etterpå. Hun var forsåvidt også rolig når jeg var hjemme, men når jeg dro så ble det kjedelig og da var hun ikke sliten nok til og bare legge seg.

[Raksha]

Kudos til deg for å ikke bare slenge hunden i bur og glemme det!

Bur kan være et godt virkemiddel om det er snakk om seperasjonsangst - kan. Noen hunder roer seg i bur, mens andre blir paniske.

[tm100011]

Tusen takk for svar og engasjement i meg og mitt:-) Mira er en rolig og fin hund som ikke ødelegger noe som sagt, hun river ned og griser. Nå er ikke dette et stort problem da vi stort sett har henne med oss, og det er heller ikke noe mas å ta henne med i steden for å la henne være igjen. Men man vil jo ha en fungerende og ukomplisert hund på alle områder så for oss er det verdt å jobbe mere med. Noe vi definitivt skal!

[tm100011]

Og ja, hun er vant til bur og liker seg der etter hva jeg har skjønt. Men det er alikevel ikke løsningen for oss enda:-)

[Goggis]

Jeg tror Monstergutten har et veldig godt poeng, og det er denne bæringa, det å roe seg ned med munnen. Tyggebevegelser utløser beroligende hormoner i kroppen til hunden, og derfor er leker fyllt med godis kjempelurt å bruke. Jeg synes det er flott at hun vet hvordan hun selv kan roe ned, det viser en svært selvstendig og fungerende hund, også det at hun er ganske bedagelig av seg:)

Men gjør som de andre sier her, gå noen steg tilbake i treninga, gi henne mental og fysisk utfordring og se hvordan det går.
Det er forøverig helt normalt å ha noen tilbakeslag når man trene på å være hjemme alene.
Det som kan være lurt er å ikke gå ut ifra at selv om hun har klart 2-3 timer alene, klarer hun automatisk 4 timer neste dag.

Gjør heller neste økt kortere, slik at hun opplever enda større mestring og at du får forsterket hvor flink hun har vært alene!

Masse lykke til!

[tm100011]

Tusen takk! Vi har ikke trent noe mer enda, men vi må helt klart ta det opp igjen. Så langt har vi funnet oss fast turkamerat, som attpåtil utdanner seg til hundegrener, sånn at vi kommer oss ut med mer aktivitet. To Rottweilere på tur er det fart i! Bare det blir litt mer vår nå så begynner vi å trene spor har jeg bestemt meg for. Så kommer båtsesongen med liv og røre, så fremover skal hun nok få brukt seg mye mer. Hun er fortsatt ny for oss og vi har spennende tider foran oss med å bli ordentlig kjent. Jeg har veldig god følelse for henne, hun er en fantastisk flott hund! Sent from my iPad using Tapatalk HD