Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en Greyhound!


MiraTheManchesterTerrier
 Share

Recommended Posts

Jeg har falt pladask for rasen Geyhound, men kjenner den ikke godt. Jeg har lest en del på nett og sett en del på YouTube og tror det vil være en perfekt rase for oss. Vi har en 7 år gammel Manchester Terrier fra før. Hun går godt sammen med andre hunder. Hun elsker forresten også å løpe :) Mira er fortiden hjemme alene fra ca 08 til 15 og det fungerer helt fint. Vil en Greyhound kunne klare det? Jeg har også to barn på 11 og 4 år. Slik jeg har forstått går Greyhound fint med barn bare barna respekterer hunden?

Jeg har lest en del om det å adoptere pensjonerte veddeløpshunder, og har falt litt for den tanken. Er det noen som har erfaring med det? Eller bør jeg kjøpe en valp fra en oppdretter i Norge? Har skjønt at det er litt forskjell på "utstillingshunden" og "løpshunden". Er det noen som har en formening om hva man bør velge?

Tar gjerne imot all info du måtte ha om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har falt for Greyhound! :) Det er en nydelig rase på mange måter.

Rasen går generellt sett godt overens med andre hunder og barn, men det er en stor rase med mye energi så man er nødt til å passe på når man har mindre hunder og små barn. De kan lett klapse til med en labb her og der, dytte med kroppen og slå hardt med halen. Ja og løpe ned! De første par årene er de gjerne veldig energiske og ikke helt klar over størrelsen sin. Så verdt å tenke på når du har små barn ihvertfall. Jeg vet at endel kan være litt gretne når de er slitne og trøtte og da kan knurre (min gjør dette, og vet flere andre som opplever det), så det er viktig at barnet respekterer hunder og dens grenser. (derfor jeg ville vært skeptisk med veldig små barn)

Det går fint å ha den alene hjemme slik du beskriver, særlig når den vil få selskap av en annen hund.

Her til lands er det ikke løpshunder eller oppdrettere som driver med løp. Men i sverige er det flere. Løps linjer og show linjer er ganske ulike, så for å få en god familiehund ville jeg uten tvil gått for show linjene da de er mer "hund" i oppførselen, mer sosiale og greie. Løpshunder bor ofte i kenneler og trenes hardt, de har mye sterkere instinkter også, avlet for den der killing-instinktet som får de til å gjøre alt for å klare å løpe fort og gi alt de har.

Rescue hunder kan du få fatt i fra utlandet som england feks. Men de har endel baggasje, noen sliter med seperasjonsangst, ikke husrene (pga kennel liv) og mange har sterke instinkter. Og det koster mye å importere! Men selvfølgelig finns det mange flotte, pensjonerte hunder, det er ikke det. Men for å ta det sikreste veien, velg en flink oppdretter og få en valp som kan vokse opp med barna dine og hunden din. Det tror jeg du vil få mye mer igjen for, enn å gamble på en omplasseringshund.

Bare spør om du lurer på noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle. Noen har de i egne kennel- hus. Kommer an på hvor mange hunder dem har. Men mange har de som vanlige hunder i tillegg. :)

Alle oppdrettere med over en viss mengde hunder har vel noen form av kennel? Det blir liksom helt feil å sammenlikne måten hunder med rundbanelisens blir holdt her og i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre de har gitt seg nylig finnes det oppdrettere av løpsgreyhound i Norge. Riktignok har vi ikke slike løp her så de drar til bla Sverige og konkurrerer. For noen år siden skrev jeg en artikkel i Hundesport om nettopp racing, jeg drev med det på mine saluki, og hadde også et intervjuv med en norsk oppdretter på løpsgreyhound. Det var et racingmiljø for en del år siden også i Norge og mulig de fremdeles er aktive, det vet jeg ikke.

Å ta inn en pensjonert løpsgreyhound er en fin tanke, men personlig tror jeg du vil få mere utbytte av å kjøpe fra en oppdretter som kan hjelpe deg og følge opp både deg og valpen din. Som jeg forstår er dette en ny rase for deg som du har ingen erfaring med og ved å ta inn en rescuehund vet du aldri hva du vil få og har heller ingen back-up fra oppdretter mht evt problemer. Men bortsett fra det så kjenner jeg flere som har tatt inn rescuedogs og har fine erfaringer med det. Velger du den løsningen sørg iaf for at det er en organisasjon som er seriøs og kan fortelle deg hva du får i hus.

Om du velger utstillingsvarianten eller løpsvarianten er vel egentlig et fett med mindre du har klare tanker på om du vil drive med den ene eller det andre. De fleste rene løpsgreys er ikke spes attraktive i utst ringen og har, ref min erfaring, ikke så mye på en LC bane å gjøre mens de fleste utst greys kan drive både med utst og LC, men ville nok falt langt ut mht racing.

Uansett hva du velger, lykke til, det er en flott rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser det dere skriver går jeg nok for hund fra en oppdretter. Spesielt siden jeg ikke kjenner rasen. Kanskje det blir en rescue-greyhound senere i livet :) Og kanskje jeg likegjerne skal gå for utstillingsvarianten nå siden jeg ikke har tenkt å drive med racing. Men vet dere om det er noen oppdrettere i nærheten av Oslo hvor jeg kunne få sett litt på rasen?

Jeg er foreløpig bare i drømme-fasen, jeg har en rekke ting jeg må tenke gjennom. For det første har jeg aldri hatt to hunder samtidig før. Jeg passer ofte hunden til mamma og det går helt fint, føles ikke som noe ekstra arbeid. Men det er jo ikke det samme som å eie to hunder. Er det noen av dere som har erfaring med å eie to eller fler hunder samtidig? Er det noe spesielt jeg må tenke på? Og tror dere Greyhounden går greit med en Manchester? Mira er 40 cm høy. Nå har jeg ikke sett så mye av hvordan Greyhound leker, men Mira er veldig rask og svetter fort unna, så hun har ikke hatt problemer med å leke med større hunder. Men hun har aldri lekt med en Greyhound før, da :) Og hvilket kjønn burde jeg velge? Mira er altså tispe, så burde jeg ha en tispe til, eller en hanhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si hva du skal velge mellom hanhund og tispe. Jeg har liten kjennskap til rasen, men må bare få si at i mitt hode er de digre. Djervekvinnens Nitro har jeg truffet og han er enorm hi hi. Det er som å ha en slank grandis. Likevel så vil jeg tro at det går fint med en stor og en liten.

Det var nå et elendig svar fra meg, jeg har egentlig ikkenoe tips til deg. Greyhound er nydelig og du blir nok ikke angre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på http://www.greyhoundklubben.com/ for oversikt over oppdrettere. Nå er det bare 4 aktive oppdrettere i Norge og alle bor i Oslo området. Det går nok helt fint å ta kontakt med dem for å treffe både dem og hundene.

Jeg hadde en dobermann og greyhound sammen før og det gikk helt fint. Det er jo mye enklere med bare en, men man tilpasser seg fint å ha to. Det blir en vane. Et tips er å gjøre ting med dem hver for seg, at de lærer seg å være borte fra hverandre.

Jeg slipper ikke min hund sammen med små hunder, for han snubler bein på dem og kan "knø" den litt ned når han leker, og det kan fort bli litt voldsomt. Han har lekt fint med en tibetansk terrier, men mindre enn det tror jeg passer litt dårlig egentlig. De leker en blanding av jakt og bryting og hopping. Men de er jo flink å tilpasse seg andre hunder, særlig når de vokser opp sammen.

Tispe er litt mindre enn de store hannene så godt mulig jeg ville gått for det når du har liten hund fra før. Hannene blir også senere modne (om ever) og mer barnslig enn tispene som bli voksne og verdige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Ja, jeg tror jeg må skaffe meg litt førstehåndskunnskap. Jeg har sett mange bilder av Greyhound på nett og det var vel løpshunden jeg opprinnelig falt for sånn utseendemessig. Virker som om de er litt nettere liksom. Googlet litt på spansk galgo og de var utrolig vakre. Nei, jeg får vel rett og slett besøke noen oppderttere :) Noen som har noen kunskap om seriøse oppderttere på utstillingsgreyhound, løpsgreyhound og spansk galgo som jeg kunne kontakte? Jeg bor i Oslo, men har bil, så gjør ikke noe om det ligger et stykke unna Oslo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med gh i det hele tatt, men jeg jobber på vetklinikk i London, og de vi har hatt innom her har vært x-løpshunder. De har vært så herlige at jeg har blitt skikkelig forelska :wub: Rolige, trauste hunder. Og så myk og god pels! Men jeg har jo ikke sett dem ute sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år vel?

Sent from my GT-I9100

Hvis vi tenker på samme person er det planlagt i 2014 : http://www.hundeservice1.com/20593496

Vet ikke om noen andre oppdrettere der.

-------------------------------

Men hvis du liker løpslinjene best, så kan du jo bare kjøpe fra oppdrett av løpshunder i Sverige? Her har du noen (gjorde et kjapt søk) : http://www.stelladogs.se/ http://www.talihoracing.se/ http://www.crimdon.se/ De kan sikkert hjelpe med å anbefale flere.

Ja det stemmer at løps og utstillingsfolkene er ganske så delte og mange liker ikke den andre varianten og mener "sin" variant er den "rette". Men dette gjelder veldig mange andre raser, som feks der hvor det er delt i bruks og utstillings avlet raser. Kommer ikke unna der heller.

Hvis du liker greyhound, så sats på det. Det er en enklere type mynde enn mange av de andre. Trivelig og greie å ha med å gjøre. Ungarsk mynde og galgo ligner ja, noen ganger så mye at det nesten ikke er noen forskjell. (syns jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare skyte inn og si at det er en veldig fin rase! har titta en del på den selv, og hadde det vært mulig hadde det blitt magyar i sommer, ikke whippet! liker at de er litt mindre enn greyhounden, og såvidt jeg har forstått ikke så ulik gemyttmessig (?) :-) fine, fine myndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

For noe tull. Jeg har adoptert to ex racere fra England. synes utalelsen din om at ..her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racing hundene ,er mildt sagt en utalelse som mangler sammenheng. Greyhunder er noen av de minst aggresive hunderaser der finnes og når det kommer til de der har vært brukt som løpehunder kan jeg love deg at behandlingen har vært hard. I england er der 1000 vis av greyhunder som har vørt utnyttet av industrien som søker hjem. adopter istedenfor å støtte oppdrettere. Begge mine hunder har tattovering i ørene,alt jeg trenger er å gå inn på greyhound data,taste inn nummeret i øret og der vil der komme frem ,hvor de har løpt,hvem eieren er,hvem treneren var og dessuten deres stamtavle over 100 år tilbake i tid. Detter er såvisst noe svenske oppdrettere kan vise til. Jeg anbefaler på det varmeste og adoptere en greyhound fra england. De er rolige,loyale og uten noe form for aggresjon. Kjempefin med alle hunder,små som store. Jeg adopterte gjennom en organisasjon og begge var kastrerte. Det er mange fordeler med å adoptere en mer moden hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan trygt kjøpe greyhound fra skandinavia. Oppdrettere her er kjent verden rundt for å oppdrette gode hunder. Det at miljøet er oversiktlig her er også trygt for en nybegynner, i stedet for å begi seg ut på løpsverdenen i utlandet hvor det er tusenvis av hunder og linjer. I såfall er det best å forholde seg til rescue organisasjoner som har oversikt og kan hjelpe. Men min mening er at er man ny med rasen og vil ha en fin greyhound som familiehund, er det fornuftig å velge en oppdretter her i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...