Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ mat til ulv


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Har man ingen forståelse evner man heller ikke å komme med brukbare løsninger. Og du Snusken, har ikke vært i nærheten av å komme med en brukbar løsning på rovdyrkonflikten - for nei, det å legge ned alt som er av sauehold er ingen brukbar løsning.

Unnskyld at jeg blander meg her altså, men .. Her er noen forutsetninger jeg funderer litt på.

Forståelse, for hva da? Brukbar løsning, for hvem? Jeg sitter igjen med en uggen følelse av at det viktigste her, motivasjonen (for deg?) er å sørge for at vi kan produsere så mye sauekjøtt som overhodet mulig.

Forståelse bør også innebære forståelse for viktigheten av en natur i balanse. Det er sjølve livsgrunnlaget vårt, dette. Uten det nytter det ikke en gang å produsere sauekjøtt.

"Brukbare løsninger" er innmari tåkete. Er det brukbart så lenge bøndene kan få ha sauen sin i fred? Spør du meg, har vi ei "brukbar" løsning først den dagen vi har gode, sunne, levedyktige og bærekraftige bestander av de artene som hører hjemme i vår natur. Sau eller ikke.

Skjønner du? Hva som er "brukbart" vil til enhver tid være avhengig av hvilke mål og motiver man har. Eller interesser, om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg blander meg her altså, men .. Her er noen forutsetninger jeg funderer litt på.

Forståelse, for hva da? Brukbar løsning, for hvem? Jeg sitter igjen med en uggen følelse av at det viktigste her, motivasjonen (for deg?) er å sørge for at vi kan produsere så mye sauekjøtt som overhodet mulig.

For meg nei? Jeg spiser ikke sauekjøtt jeg, men jeg har forstått at både får-i-kål, pinnekjøtt og lammelår ses på som brukbar mat.

Forståelse bør også innebære forståelse for viktigheten av en natur i balanse. Det er sjølve livsgrunnlaget vårt, dette. Uten det nytter det ikke en gang å produsere sauekjøtt.

"Brukbare løsninger" er innmari tåkete. Er det brukbart så lenge bøndene kan få ha sauen sin i fred? Spør du meg, har vi ei "brukbar" løsning først den dagen vi har gode, sunne, levedyktige og bærekraftige bestander av de artene som hører hjemme i vår natur. Sau eller ikke.

Skjønner du? Hva som er "brukbart" vil til enhver tid være avhengig av hvilke mål og motiver man har. Eller interesser, om du vil.

Balanse ja. Det er ikke balanse å nærmest forlange og forvente at sauebønder skal legge ned saueproduksjon fordi vi ønsker ulv i norsk fauna, eller? Det er ikke balanse å forvente at så fort rovdyr nærmer seg produksjonsdyr, så skal produksjonen av disse opphøre? Hvor balansert er synet på norske bønder, når man ikke engang gidder å sjekke om de har prøvd ut vokterdyr i sine sauebestand? Balanse er et fint ord, det. Det hadde vært greit om ting var balansert, syns jeg, og ensidig kritikk av bønder er ikke spesielt balansert.

Jeg nevner det igjen jeg. Rovdyrforliket. Der har man prøvd å finne en balanse mellom opprettholdelse av matproduksjon og gjeninnføring av ulv i norsk fauna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balanse ja. Det er ikke balanse å nærmest forlange og forvente at sauebønder skal legge ned saueproduksjon fordi vi ønsker ulv i norsk fauna, eller? Det er ikke balanse å forvente at så fort rovdyr nærmer seg produksjonsdyr, så skal produksjonen av disse opphøre? Hvor balansert er synet på norske bønder, når man ikke engang gidder å sjekke om de har prøvd ut vokterdyr i sine sauebestand? Balanse er et fint ord, det. Det hadde vært greit om ting var balansert, syns jeg, og ensidig kritikk av bønder er ikke spesielt balansert.

En natur i balanse, skrev jeg. Slik ting står nå rundt forbi skjønner jo jeg også at å bruke ordet "balanse" i denne konflikten er litt luggent, men så var det heller ikke den jeg beskrev.

Og så er det ikke slik at "vi ønsker ulv i norsk fauna". Det er mer noe i retning av "ulv har en naturlig plass i norsk fauna". Og så kan jeg selvfølgelig ikke snakke for alle andre, bare for meg selv, men jeg synes du trekker veldig kjappe konklusjoner her, og det virker ærlig talt som du er veldig fastlåst i begrensningstankegangen, der vi leiter etter problemer og begrensninger heller enn å se på hvilke muligheter vi faktisk har.

Oooog, om du mener at jeg driver ensidig kritikk av bønder, må jeg be deg ta deg en bolle?

Men fortell meg da - har det vært gjort solide og grundige forsøk på bruk av vokterdyr i norske sauebestander, eller har det stort sett vært litt halvhjertede og amputerte forsøk som har gått skeis på grunn av økonomi (manglende støtte fra det offentlige?) eller andre årsaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En natur i balanse, skrev jeg. Slik ting står nå rundt forbi skjønner jo jeg også at å bruke ordet "balanse" i denne konflikten er litt luggent, men så var det heller ikke den jeg beskrev.

Og så er det ikke slik at "vi ønsker ulv i norsk fauna". Det er mer noe i retning av "ulv har en naturlig plass i norsk fauna". Og så kan jeg selvfølgelig ikke snakke for alle andre, bare for meg selv, men jeg synes du trekker veldig kjappe konklusjoner her, og det virker ærlig talt som du er veldig fastlåst i begrensningstankegangen, der vi leiter etter problemer og begrensninger heller enn å se på hvilke muligheter vi faktisk har.

Oooog, om du mener at jeg driver ensidig kritikk av bønder, må jeg be deg ta deg en bolle?

Den norske ulven ble utryddet en gang på 1800-tallet, så det er snakk om en reintroduksjon, samme hvor naturlig den måtte ha vært før.

Jeg syns det er SVÆRT ironisk at JEG fremstår som fastlås i begrensningstankegangen. Å være for at det skal være plass til både rovdyr og produksjonsdyr, er ikke å være fastlåst. Å mene at rovdyr går foran all form for tradisjonelt landbruk, det er rimelig fastlåst.

Men fortell meg da - har det vært gjort solide og grundige forsøk på bruk av vokterdyr i norske sauebestander, eller har det stort sett vært litt halvhjertede og amputerte forsøk som har gått skeis på grunn av økonomi (manglende støtte fra det offentlige?) eller andre årsaker?

Jeg kopierer hva jeg skreiv på forrige side:

Bare fordi jeg er en nysgjerrig sjel, så googlet jeg "lama mot ulv effekt", uten å finne helt de store resultatene, men jeg kom over en rapport som heter Rovvilt og sauenæring i Norge. 5. Strategier for å redusere av rovvilt - husdyr konflikter: en litteraturoversikt - som forøvrig er fra 1997, så det er altså ikke en nymotens greie å prøve å redusere rovdyr/produksjonsdyr-konflikten. Der står det mye interessant jeg har skummet kjapt over, og dette har de skrevet om lama (og esel):

3.7.2 Esel
Bruk av esler som vokterdyr baserer seg på
flokkinstinktet og deres aggresjon mot hundedyr.
Effektiviteten varierer med predator og temperamentet til
det enkelte eselet. Brukere av esler som vokterdyr oppgir
at de kan være effektive voktere gitt korrekt bruk. Esler
er lett å innpasse i driften og bruken av disse vil derfor
sannsynligvis øke. Eslenes effektivitet mot større rovdyr,
som bjørn og ulv, er ikke avklart. Sannsynligvis er esler
ikke nok til redusere predasjon fra disse rovdyra.
3.7.3 Lama
Lama har tilsvarende egenskaper som eslene, og vil
forsvare seg mot de fleste rovdyr. På samme måte som
med eslene er effektiviteten hos lamaene avhengig av
temperamentet til enkeltindivider og hvilke rovdyr de skal
beskytte mot. Blant 114 produsenter ble tap av sau
redusert fra 11 % før man brukte lama til 7 % etter
innføring av lamaer og 88 % av brukerne var fornøyd
eller veldig fornøyd med å bruke lama som vokterdyr.
Det er imidlertid en del uavklarte spørsmål angående
lamaenes voktende egenskaper overfor et større spekter
av rovdyr.
Jeg antar at de uavklarte spørsmålene angående lamaenes voktende egenskaper ovenfor et større spekter av rovdyr er avklart nå da, siden rapporten er 16 år gammel :P Det er et ganske langt avsnitt der om vokterhund også, der det står bl.a.
Vokterhunder og ulv tilhører samme familie, og det har
derfor vært usikkerhet om vokterhundenes effektivitet
overfor ulv. Mot ulv finns noe dokumentasjon der
vokterhunder beskytter storfe. Atferdsstudier har vist at
vokterhundene kan forstyrre ulvens predasjonsatferd ved
start av andre atferdsmønstre, som hilsing og utprøving
av status. I noen tilfeller har ulvene holdt seg borte fra
vokterhundenes områder i starten, men langsomt
nærmet seg dem inntil det blir nærkontakt. Det finnes
tilfeller hvor ulv også har klart å drepe vokterhunder. Men
det beste beiset på at vokterhunder fungerer effektivt
mot ulv er at i områder med store bestander av ulv i Italia
er bruk av vokterhunder svært vanlig.
Det finns ingen dokumenterte konfrontasjoner mellom
jerv og vokterhund. Det er derfor umulig å forutsi
vokterhunders effektivitet mot jervepredasjon.
Vokterhundenes effektivitet er ofte ikke basert på kamp,
men mer en forstyrrelse av rovdyrenes rutine. Dette kan
forventes også ved konfrontasjoner med jerv.

Og litt om bruk av storfe som vokterdyr for småfe:

Bruk av storfe preget på sau har vært prøvd for å
redusere risikoen for predasjon av rovdyr. Denne metode
vil i tillegg til å redusere predasjon også føre til bedre
utnyttelse av beitet, redusert stress ved avvenning av
lam og bedre kontroll på spredning av flokken uten bruk
av gjerde. Lam og storfe preges på hverandre ved å ha
dem innen et begrenset område over lengere tid (60
dager). Når simulerte predatorer nærmer seg dyrene
trekker sauen inn mellom storfeet. Beskyttelse av sau er
således en sideeffekt av storfeets forsvar av seg selv. I
et forsøk, der pregede og ikke pregede dyr beitet i
områder ved siden av hverandre, ble ingen av sauene
som var preget på storfe tapt, mens 13 av 23 sauer som
ikke var preget ble tapt. Lignende forsøk der både sau
og geit ble preget på storfe har siden vist tilsvarende
gode resultater. Mer forskning trengs for å optimalisere
pregingen og redusere kostnadene ved metoden.
Konklusjonen er forøvrig (ang bruk av vokterdyr) :
Bruk av vokterhund under geografiske forhold som kan
sammenlignes med de vi har i Norge viser at det kan
være et effektivt tiltak for å redusere tap av husdyr.
Driftsformene i norsk saueproduksjon er imidlertid svært
forskjellige fra det som brukes i andre land. Det må
derfor gjennomføres en del driftstilpasninger før bruk av
vokterhund kan bli effektivt og aktuelt. Preging av småfe
på storfe synes å ha gode muligheter også her i landet.
Noen spørsmål rundt teknikken er ennå ikke helt avklart,
som hvilken storferase som passer best, optimal antall
dyr (småfe i forhold til storfe), og effektiviteten mot de
forskjellige rovdyr. Andre vokterdyr som esel og lama er
lite aktuelle under norsk forhold.

Rapporten er fra 1997, men jeg tipper du kanskje klarer å google deg frem til noen nyere konklusjoner selv (evt lese linken jeg har vedlagt, der det skal være 5 strategier for å redusere rovdyr/husdyr-konflikter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den norske ulven ble utryddet en gang på 1800-tallet, så det er snakk om en reintroduksjon, samme hvor naturlig den måtte ha vært før.

Har det i det hele tatt noe med saken å gjøre egentlig? Den hører hjemme her, helt uavhengig av om vi fjernet den selv i en periode.

Jeg syns det er SVÆRT ironisk at JEG fremstår som fastlås i begrensningstankegangen. Å være for at det skal være plass til både rovdyr og produksjonsdyr, er ikke å være fastlåst. Å mene at rovdyr går foran all form for tradisjonelt landbruk, det er rimelig fastlåst.

Sorry, men alt snakket om nedlegging av saueproduksjon og kritikk av bønder lurer meg kanskje litt.

Rapporten er fra 1997, men jeg tipper du kanskje klarer å google deg frem til noen nyere konklusjoner selv (evt lese linken jeg har vedlagt, der det skal være 5 strategier for å redusere rovdyr/husdyr-konflikter).

Jo, og her sier man jo i praksis at det funker, at det finnes andre måter å redusere tapene på enn å utrydde ulven, om vi kan være såpass banale. Så var kanskje spørsmålet mitt over her litt lettsindig formulert så jeg prøver litt annerledes - hvorfor gjøres det ikke større og bedre forsøk på å faktisk ta i bruk disse virkemidlene i full skala, hvorfor er stadig fokuset på "ulv vs sau" og at det ene ikke kan eksistere sammen med det andre?

Det er her hele rovdyrdebatten i Norge faller i fisk ser du, vi har plenty muligheter, men vi har kjørt oss fullstendig fast og som det ble nevnt i kommentaren på Kulturverk jeg linket til ista så handler det egentlig om helt andre ting enn ulv vs sau.

Det er ikke hverken vanskelig eller spesielt omfattende eller dyrt å få ei løsning på dette, men det viser seg at partene her egentlig ikke ønsker ei løsning på "ulve-problemet", men helt andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det i det hele tatt noe med saken å gjøre egentlig? Den hører hjemme her, helt uavhengig av om vi fjernet den selv i en periode.

Jeg er ikke uenig med deg i det. Jeg syns allikevel at norsk landbruk "hører hjemme her".

Sorry, men alt snakket om nedlegging av saueproduksjon og kritikk av bønder lurer meg kanskje litt.

Det er Snuskens løsning i en annen ulvetråd her på sonen, å legge ned saueproduksjon. Det er ikke en menneskerett å ha sau. Konsekvensen av det kan være at gården må legges ned, men sånt bekymrer ikke Snusken så mye, for kan man ikke tjene penger på det man driver med, så burde man ikke drive med det. Sånn ca.

Jo, og her sier man jo i praksis at det funker, at det finnes andre måter å redusere tapene på enn å utrydde ulven, om vi kan være såpass banale. Så var kanskje spørsmålet mitt over her litt lettsindig formulert så jeg prøver litt annerledes - hvorfor gjøres det ikke større og bedre forsøk på å faktisk ta i bruk disse virkemidlene i full skala, hvorfor er stadig fokuset på "ulv vs sau" og at det ene ikke kan eksistere sammen med det andre?

Det er her hele rovdyrdebatten i Norge faller i fisk ser du, vi har plenty muligheter, men vi har kjørt oss fullstendig fast og som det ble nevnt i kommentaren på Kulturverk jeg linket til ista så handler det egentlig om helt andre ting enn ulv vs sau.

Det er ikke hverken vanskelig eller spesielt omfattende eller dyrt å få ei løsning på dette, men det viser seg at partene her egentlig ikke ønsker ei løsning på "ulve-problemet", men helt andre ting.

Jeg har ikke sagt ett eneste sted at man skal utrydde ulven. Ikke engang i Norge. Og jeg har sagt akkurat det samme som deg - det blir konflikt når det er så lite forståelse for verdien av et norsk landbruk. Se de første innleggene i tråden her igjen, og forklar meg hvor hen det utvises forståelse, respekt og kunnskap om norsk landbruk hen.

Så lenge det stadig er "helt andre ting", vil vi ha en rovdyrkonflikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Av de tretten ulvene som har ynglet i Norge de tre årene, er åtte sporløst forsvunnet. Ulveforskerne antar at de fleste er drept under ulovlig jakt.

Noe jeg har påpekt i tidligere diskusjoner.. Vanvittig..

Ulveforsker Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark, sier at forskningen har vist at bare 6 prosent av voksen ulv dør en naturlig død. 94 prosent dør som et resultat av menneskelig aktivitet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...