Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den neste hunden vår skal utdannes som terapihund, og jeg klarer absolutt ikke å lande på noen rase. Jeg ønsket meg jo egentlig en dunker til, men basert på den vi allerede har tror jeg ikke det blir det enkleste valget rent treningsmessig. Dessuten har kriteriene mine endret seg litt, og er ikke så innsnevret som de var i den forrige tråden.

I det siste har jeg vaklet mellom golden retriever og storpuddel, men hadde vært greit å få flere raser med i "løpet", hehe :P

I dag fikk jeg et innfall om at kanskje berner sennen kunne vært noe? Synes rasen, og sennenhundene generelt, er fantastisk fine hunder som virker veldig hyggelige, men jeg vet veldig lite om dem! Har søkt opp berner i forumet, og har lest en del der, men fant ikke noe om rasen i forhold til bruk som terapihund. Noen som har erfaring med rasen som har noen ideer om hvordan den kunne fungert? :) Hvordan er de rent treningsmessig? Hvordan ligger de an i forhold til jaktinnstinkt?

Jeg har ingen krav til størrelse eller pelsstell, men ønsker at rasen er generelt frisk, førerorientert og at den har en grei av-og-på-knapp. Det er veldig viktig at hunden er sosial og glad i folk.

Setter pris på all hjelp :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det kjøres besøkshundkurs i berner-klubben, så du er ikke den første som har tenkt på det. Jeg så noen en gang kalte berneren "en golden i smoking" :lol:

Etter erfaring er det ikke så vanlig at de gidder å hilse på folk hvis ikke eier gidder, selv om de selger seg lett for et klapp og noen godord. Lettrente matvrak, tålmodig og rolig, ikke nevneverdig jaktinstinkt, men ikke så god helse.

Skrevet

Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Skrevet
Hva legger du i "terapihund"?

Når det gjelder besøkshund ift. Røde Kors, Nodat o.l. så har de ingen føringer på raser, selv om det såklart er enklere med noen raser enn andre. Men det er noen interessante ekvipasjer der. :)

Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Skrevet

Jeg tør påstå at jeg kjenner rasen godt, og jeg vet om flere bernere som brukes som besøkshunder - for eksempel på aldersinstitusjoner og barneinstitusjoner. Jeg tror ikke alle disse har vært gjennom noen formell utdannelse - men jeg vet om andre sennenhunder som har gått gjennom NODAT sin skolering.

I Sverige vet jeg om en håndfull bernere som har fungert som service- og tjenestehunder, og i andre land har det vært et større fokus i rasemiljøet på å bruke rasen til dette. Jeg mener en berner kan egne seg godt til mye av det du skisserer.

Det er en rase med generelt sett veldig lite jakt, og den er et flokkdyr - så de har god samarbeidsvilje og -evne mot sin fører/eier. Den er førerorientert.

Det skal også være sosiale hunder, som er tillitsfulle, vennlige og avbalanserte. Jeg sier "skal", fordi det er ikke alltid slik.

Berneren har blitt en veldig populær familiehund, med høye registreringstall, og det er ikke gull alt som brukes i avlen. Så jeg ville ikke kjøpt en bernervalp fra hvor som helst og forventet at den ville kunne egne seg. Shye tisper og utagerende hannhunder er ikke rasetypisk, men det er ikke ukjent av den grunn. Det er også en rase som trenger sosialisering og en fast hånd, for de blir fort store, sterke, sta, egenrådige og fulle av meninger om de ikke får grenser og konsekvent oppdragelse. Nå synes jeg det skal gjelde for alle raser, men konsekvensene av en bortskjemt bernerhannhund som aldri har fått høre nei og bestemmer i heimen er større om denne hunden veier 50 enn 5 kilo. For meg er det ikke rasetypisk gemytt om de ikke hilser overstrømmende på mennesker. De kan ha vokt i forhold til hus og bil, men de sitter i fanget på husets gjester med en gang de har kommet inn døra, og de hilser på nye mennesker som om det er en potensiell bestevenn. Noen er selvfølgelig mer jordnære, men de skal ikke være reservert eller uinteressert.

Det er et spekter i rasen - mine er for eksempel veldig kjappe (for sin størrelse, jeg skal ikke skryte på meg border collie-hjernekapasitet), lærenemme og kvikke i både kropp og sinn. Mens andre bernere jeg treffer er Oksen Ferdinand, som ikke bygger mye entusiasme for verken det ene eller det andre, og er bare jevnt over lugne og trauste - men det er vel også forskjell på å være trenbar for å fungere i en sosial setting og å være trenbar for å bli en god konkurranseekvipasje. Hvilke egenskaper er viktig for en terapihund? Presisjonslydighet eller tilpasningsevne, kjappe reaksjoner eller stødig karakter?

Jeg har aldri fått med meg at raseklubben arrangerer kurs, mulig noen lokalavdelinger gjør det - men ikke noen av de fire avdelingene jeg har tilhørt, i så fall.

Spør gjerne om det er noe mer du lurer på.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag :)

Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund? :P

Ikke fantasihund på noen måte, men kanskje en "fantasirase". Mye av dette går mye på individ og miljø/oppvekst. Og mange raser (om ikke alle?) har mulighet til å komme dit.

  • Like 1
Skrevet

Det er hverken fantasihunder eller fantasiraser. Mye av dette går på avl, og avl, og avl, og raseegenskaper.

Ikke alle raser skal være supersosiale og glade i folk, men noen raser skal. Ikke alle oppdrettere oppdretter rasetypiske hunder, men noen oppdrettere gjør det.

Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en rase som egner seg som terapihund, enn det er å finne en rase som egner seg til f.eks agility. Jeg ser ikke at det skal være noe verre å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som terapihund, enn det er å finne en oppdretter som vektlegger de egenskapene en hund trenger for å egne seg som konkurransehund i f.eks NBF-bruks eller RIK.

Det er det samme hva slags egenskaper man ser etter i en hund, jeg er ganske sikker på at du kan finne hva som helst så lenge du veit hva du leter etter.

Skrevet

Satser på det! Er egentlig sikker på at jeg kunne fått ganske mange forskjellige individer til å fungere som terapihund, med kursing og tid og tålmodighet, men synes dette med rase er vanskelig. "Alt" frister, og jeg er ikke kresen, men tenker at jeg ikke trenger å gjøre det vanskeligere for meg selv enn nødvendig. Jeg er jo ikke kjempeerfaren (har første egne hund nå), men prøver hele tiden å bli en bedre hundeeier og gjøre det rette for min hund.

Med tanke på raser har jeg mest erfaring med jakthunder. Så er ganske blank når det kommer til veldig mange raser. Har for eksempel alltid hatt kjempelyst på terv, men er usikker på om jeg er den rette personen for den rasen :hmm:

Må også få med meg kjæresten på rasevalget, og han har noen fordommer i forhold til visse raser :(

Men, tusen takk for lærerike og gode svar! :)

Skrevet

Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Skrevet
Alle raser kan vel fungere som terapihund,men slett ikke alle individer.

Berneren jeg har nå ville vært en flott terapihund,den forrige ikke så bra,schäferen jeg har nå perfekt,noen av de andre ikke så bra. Dunkeren vi hadde ville ha kost seg veldig,men ikke din liksom :D .

Hehe, det er det som gjør det så vanskelig, men moro :P

Tror faktisk dunkeren min ville vært perfekt, og at han hadde stortrivdes som terapihund. Derimot er vi to om denne hunden, og kjæresten min ønsker ikke at han skal brukes som terapihund. I tillegg er det ikke den enkleste hunden å trene utendørs, da lukter, osv for det meste er mer interessant enn meg og mat. Det er greit for meg, da, for det betyr jo at vi må ha en hund til, hehe :P

Edit: La til litt.

Skrevet

En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Skrevet
En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Yes, dette har jeg tenkt mye på! Selv føler jeg ikke berner ser skremmende ut, håper ikke så mange andre gjør det heller :hmm: Kanskje størrelsen har noe å si der, men det er jo vanskelig å vite. Folk er jo forskjellige.

Det som er sikkert er at det ikke blir noe mastiff-lignende, schæfer, dobermann, rottweiler, osv. Skulle gjerne hatt samtlige, og er sikker på at mange kunne blitt supre terapihunder, men mange folk har jo fordommer mot disse rasene :icon_confused:

Må jo også nevne at NODAT har både schæfer og bullmastiff i "stallen", synes det er kult! :)

Skrevet

Norske Terapihundskolen har også en schäfer i jobb, syns det er tøft.

Men ellers enig, det er ofte enklere å komme over kneiker med de litt skeptiske med en hund med snilt utseende, det merker jeg mye når jeg er ute og jobber med min egen som ser ut som en Disneyfigur :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...