Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har en schæfer på 6 mnd og en katt på ca 2 år hjemme, som ikke går overens.

Jeg har googlet leeenge på denne problematikken og funnet mange relaterte artikler og forumposter. Også her på forumet. Men i alle tilfellene er problemet at katten er redd og ikke tar intiativ. I mitt tilfelle er det litt annerledes.

Katten er veldig nysgjerrig på hunden. Ikke innendørs. Der har den en egen oppholdsetasje, og ser ikke behov for å ta kontakt med hunden i etasjen over. Utendørs derimot kommer den ofte listende for å se hunden. Den viser da ingen tegn til å være redd. Mens hunden hyler, bjeffer og spinner opp plenen i forsøk på å komme bort til katten, sitter katten og vasker seg, gjesper, triller seg rundt eller andre ting som ikke er tegn til at den er redd. Den kan også komme med et kort, hilsende mjau.

Hvis katten etterhvert kommer bort mot hunden, eller jeg lar hunden gå litt og litt nærmere katten, vil den etterhvert forsøke å løpe mot katten, og hvis den er nær nok, stikker katten av (gjerne i slow motion for å late som den ikke bryr seg:).

Jeg har forsøkt å sette katten og hunden i bur, inntil hverandre. Da oppfører både hunden og katten seg som utendørs.

Har noen forslag til hva jeg kan gjør for at dem skal kunne oppholde seg i samme rom?

Skrevet

Tja, det er ingen garantier for at det går bra, men det jeg gjorde var og ha begge hundene og kattene i stua, hundene fikk klar beskjed om og la den være i fred og å ligge i ro på plassen sin. selvfølgelig prøvde de seg innimellom, men da fikk de beskjed om at det kunne de bare glemme også tilbake på plass. De brydde seg heller ikke om katten sa fra, kattene hadde vært døde på et par sek om jeg ikke hadde brutt inn. De fikk aldrig være alene sammen, men kunne være i stua sammen uten store problemer etterhvert. Har du et stativ eller noe som katten kan bruke til og komme seg unna litt så hjelper nok det også, det blir iallefall tryggere. Så enkelt forklart så ville jeg bare gitt beskjed i klarteks på at katten er no go for bikkja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...