Gå til innhold
Hundesonen.no

Ubevisst utslukking av inntrent kommando


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har kommet borti et interessant (synes jeg) fenomen med Ozu nå i det siste. Jeg tenkte å dele det med dere for å høre deres tanker og erfaringer om dette.

Jeg meldte på Ozu på hans (og min) første utstilling for en måneds tid siden. Etter det begynte vi seriøst med ringtrening. Spesielt det å stå oppstilt var vanskelig for ham i begynnelsen. For hver gang jeg sto i ro og så forventningsfullt på ham, så satte han seg. Det var nesten automatisk, så fort jeg sto i ro lenger enn et par sekunder så tilbød han sitt.

Siden jeg aldri har trent hund til utstilling før, og dermed selv var supernervøs, så bestemte jeg meg for å trene godt og trene masse. Jeg sluttet derfor helt å kommandere sitt, og ignorerte når han tilbød sitt, men ga godbit hver gang han sto et lite øyeblikk. Det var aldri noen straff eller negativitet rundt det å sitte, selvsagt, men jeg ga ham ikke sitt-kommando og ignorerte som sagt sitter han tibød selv.

Det tok en liten stund før han klarte å slutte å tilby sitt, men til slutt løsnet det. Nå er han en racer på oppstilling, og står som en prins i de fleste situasjoner. I går var vi på en samletrening vi aldri har vært på før - nye folk, nye hunder, flere hunder enn han pleier å trene med og helt nye omgivelser. Og han sto som en prins gjennom hele timen treningen varte.

Så min metode har så absolutt fungert, og han har uten tvil lært og forstått hva jeg ønsker, og har ingen som helst problemer med å tilby det. Jeg har ikke lagt på en kommando, men har en posisjon/kroppspråk som gjør at han lett forstår når jeg ønsker at han skal stille opp.

Når jeg dermed så at dette virkelig satt (no pun intended), så våget jeg må på å trene litt sitt igjen - ikke sjans! Jeg hadde lært inn både håndsignal og kommando for sitt, men det var ikke antydning til at han forsto hva jeg ville når jeg viste signalet og sa "sitt". Han så nesten ut som han tenkte "Ne-hei, jeg vet nok hva du prøver på! Jeg lar meg ikke lure, jeg blir stående!"

Hvis jeg setter meg på huk foran ham og gir håndsignal og kommando, så setter han seg. Men med en gang jeg reiser meg og gir samme signal/kommando, så blir han stående. Ikke sjans om han sitter så lenge jeg står og gir kommandoen!

Dette er sånn sett ikke et problem, jeg vet det er bare å gå noen steg tilbake i treningen så vil sitten snart sitte (no pun intended - again!) igjen. Men jeg syntes det var fascinerende å se hvilken bivirkning min treningsmetode for stå hadde.

Andre som har vært borti noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det likt med den yngste jeg har nå. Hun lærte sitt så startet i på stå og trente kun stå forran meg. Vi hadde da komt så langt i lydighetstreningen av jeg trente kun utgangstilling, fri ved fot osv. Jeg lot ikke være å trene på sitt forran meg bevisst men jeg trenger ikke sitt forran meg på det viset utenom avstandskommanderingen og den hadde jeg ikke begynt å lære inn. så skulle jeg begynne på avstandskommanderingen og neida bikkja kunne ikke sitte forran meg lengre hun. Vi har kommandoen "fot" for utgangsstilling men så fort jeg sa sitt så kom dyret og sette seg i utgangsstilling. Hadde jeg henne forran meg så stod hun. Nå hadde ikke vi trent mye på stå men det lille vi har trent på stå har gjort at hun skal stå forran meg og ikke sitt. Litt rart at hun ikke satte seg på kommando en gang men jeg fikset det fort med å trene forran meg litt hver trening noen dager. Så nå kan hunden både stå, sitt, dekk, stå - sitt, fra sitt - stå, sitt - dekk, dekk - stå og fra dekk til sitt forran meg. Hvis hun kjeder seg når gjerne snakker med noen på trening el. så tilbyr hun alle disse forskjellige momentene til hun får belønning eller en kommando. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du systematisk har forsterket "stå" og latt være å forsterke "sitt", slik at "stå" har blitt etablert og "sitt" er slukket ut, kan du vel ikke si at atferden er ubevisst slukket ut? Du har jo gjort det svært bevisst og tydeligvis effektivt :) Du burde nok ha trent inn en "stå"kommando parallelt med opprettholdelsen av "sitt"kommandoen, men jeg forstår at det er vrient når hunden (som de fleste andre) setter seg automatisk når dere stopper. Kanskje noen som både stiller og trener LP har noen gode råd :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent på sitt og stå om hverandre, innimellom er jeg skikkelig gæern og trener på dekk også, alt i ei smørje ;)

Hunder flest kan lære mer enn en kommando, heldigvis :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det var ubevisst i den forstand at jeg hadde ikke som hensikt å få ham til å glemme sitt. Bare at han ikke skulle ha den så friskt i minnet at det var hva han automatisk tilbød når jeg sto i ro. Han gjorde det såpass mye i begynnelsen at jeg tenkte det var den mest effektive måten å gjøre det på for ikke å forvirre ham. Så grunnen til at jeg gjorde det så konsekvent var fordi jeg hadde begrenset med tid og ikke ville være i en situasjon hvor han i en kaotisk utstillingssituasjon med en nervøs eier fortsatt ville ha lett for å ty til sitt som default førstepri.

Men, ja, jeg kan legge på en kommando på oppstillingen for å gjøre det lettere for ham å skille. Jeg har ikke lært ham LP-stå enda - bør jeg kanskje ha en annen kommando på utstillings-stå enn på LP-stå, som jeg skal lære ham etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trener aldri bare på en ting en periode. Selv ikke når det gjelder nyinnlæring på valper. De har kapasitet til å lære flere ting samtidig, og da slipper man problemet med at de bare henger seg opp i en ting.

Det er jo ikke rart det eneste hunden gjør er å stå når det er det eneste som har blitt belønna i en lang periode. Hunden har jo lært at alt annet er feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg må bare si at selvsagt er jeg klar over at hunder kan lære mer enn èn ting om gangen. Jeg har jo lært Ozu en del forskjellig tidligere. Det jeg forsøkte å understreke var at siden jeg a) aldri har stilt ut før og dermed er svært nervøs og vil redusere sjansen for feil og b) Ozu så lett tilbydde sitt og slet med å forstå at han skulle stå, så bestemte jeg meg for å ignorere sitt i det hele tatt akkurat i den perioden for å gjøre det lettere for både meg og ham.

Jeg har selvsagt trent på andre ting som ikke har med sitt og stå og gjøre også, og når utstillingen er over så vil jeg gå tilbake til å trene mer LP-momenter, etterhvert agility, enkel spor osv. Dette var bare en liten unntakssituasjon pga de momentene jeg nevnte tidligere. Jeg synes bare det var en interessant bieffekt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...