Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hjemme hos min mor og far...hadde nettopp spist og vi satt i sofaen og så på tv. Stella ligger i sofaen og sover og er helt rolig som hun alltid er...

Plutselig kaster du seg ut av sofaen og løper bortover.... hun virker livredd, hun kryper under bordet og gjemmer seg..

Videre så går hun rastløst rundt, hun trekker seg vekk fra oss, og går og legger seg alene.... ligger ikke lenge stille før hun begynner å romstere rundt..ser på meg, går rundt...osv

Hun hopper opp i fanget mitt og jeg kan kjenne at hjertet hennes hamrer som besatt!

Jeg tar henne ut i tilfelle hun må på do, det må hun ikke...

Jeg klemmer på magen hennes og kroppen hennes for å kjenne om hun har vondt noe sted, det har hun ikke.

Jeg drar hjem, siden hun er enda roligere der...men hun fortsetter å være rar, hun ser rett og slett veldig redd ut og jeg kan kjenne at hjertet fortsatt slår hardt.

Denne oppførselen har jeg aldri sett før! Hun har vært rar noen timer nå...:( :(

anyone?

Skrevet
Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

Veterinær ble ringt i natt... Og veterinær er ringt nå... Vi har time klokken 11.45

Hun sitter og ser seg rundt om det skulle vært noe i rommet, hun skjelver, piper, og slikker seg konstant rundt munn.... Det virker som (og det trodde veterinærene på tlf og) at hun er livredd for et eller annet...

hun har rett og slett klikka i hodet virker det som...psykotisk eller noe...

Jeg er så sykelig bekymret :( :(

Skrevet

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

Skrevet

Takk for støtte alle sammen :flowers:

Er tilbake nå, Stella er knadd og dratt i...veterinæren gikk grundig igjennom hele henne uten å finne noe fysisk galt.

Så hun mente det var et av 3 alternativer:

- ​Enten et epileptisk anfall, men syntes det var rart det varte så lenge. Hun ba meg filme hvis det skjedde igjen.

- Enten en akutt smerte som gjorde at hun ble redd (men da synes jeg det er rart at hun ikke pep mer)

- Eller rett og slett er skikkelig angst anfall... Stella er en veldig var type, med frynsete nerver... det kan virke som hun rett og slett fikk et så kraftig angstanfall og klarte ikke å avreagere...og at hun da begynte å hallusinere eller noe, også eskalerte frykten.

Så vi fant ikke egentlig ut av det... vi vet bare at hun ikke har fysisk vondt. Utover formiddagen har hun blitt bedre, hun har vært på tur og virker rolig.

Men det var en utrolig lite hyggelig opplevelse :( Jeg bare håper det ikke skjer igjen

Skrevet

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Skrevet
Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Skrevet

Skulle tro du hadde border collie :lol: De ser spøkelser noen ganger, selv om de kan være aldri så trygge normalt. Neida, det er ikke noe å spøke med. Godt du fikk tatt turen til veterinær. Nå får vi bare krysse fingrene for at det ikke skjer igjen.

  • Like 1
Skrevet
Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Hm.. nei håper ikke det altså. :hug:

Skrevet

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp.

Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen.

Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til.

Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%.

Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...