Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Merkelig adferd!


Recommended Posts

Vi var hjemme hos min mor og far...hadde nettopp spist og vi satt i sofaen og så på tv. Stella ligger i sofaen og sover og er helt rolig som hun alltid er...

Plutselig kaster du seg ut av sofaen og løper bortover.... hun virker livredd, hun kryper under bordet og gjemmer seg..

Videre så går hun rastløst rundt, hun trekker seg vekk fra oss, og går og legger seg alene.... ligger ikke lenge stille før hun begynner å romstere rundt..ser på meg, går rundt...osv

Hun hopper opp i fanget mitt og jeg kan kjenne at hjertet hennes hamrer som besatt!

Jeg tar henne ut i tilfelle hun må på do, det må hun ikke...

Jeg klemmer på magen hennes og kroppen hennes for å kjenne om hun har vondt noe sted, det har hun ikke.

Jeg drar hjem, siden hun er enda roligere der...men hun fortsetter å være rar, hun ser rett og slett veldig redd ut og jeg kan kjenne at hjertet fortsatt slår hardt.

Denne oppførselen har jeg aldri sett før! Hun har vært rar noen timer nå...:( :(

anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

Veterinær ble ringt i natt... Og veterinær er ringt nå... Vi har time klokken 11.45

Hun sitter og ser seg rundt om det skulle vært noe i rommet, hun skjelver, piper, og slikker seg konstant rundt munn.... Det virker som (og det trodde veterinærene på tlf og) at hun er livredd for et eller annet...

hun har rett og slett klikka i hodet virker det som...psykotisk eller noe...

Jeg er så sykelig bekymret :( :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtte alle sammen :flowers:

Er tilbake nå, Stella er knadd og dratt i...veterinæren gikk grundig igjennom hele henne uten å finne noe fysisk galt.

Så hun mente det var et av 3 alternativer:

- ​Enten et epileptisk anfall, men syntes det var rart det varte så lenge. Hun ba meg filme hvis det skjedde igjen.

- Enten en akutt smerte som gjorde at hun ble redd (men da synes jeg det er rart at hun ikke pep mer)

- Eller rett og slett er skikkelig angst anfall... Stella er en veldig var type, med frynsete nerver... det kan virke som hun rett og slett fikk et så kraftig angstanfall og klarte ikke å avreagere...og at hun da begynte å hallusinere eller noe, også eskalerte frykten.

Så vi fant ikke egentlig ut av det... vi vet bare at hun ikke har fysisk vondt. Utover formiddagen har hun blitt bedre, hun har vært på tur og virker rolig.

Men det var en utrolig lite hyggelig opplevelse :( Jeg bare håper det ikke skjer igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Hm.. nei håper ikke det altså. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp.

Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen.

Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til.

Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%.

Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...