Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dalmatinere


Khela
 Share

Recommended Posts

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

• Generelt gemytt?

• Er de veldig vokale?

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Shoot! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare en, men min eren ganske avslappa kar, tar det meste på strak arm (eneste gangen han stresser, er i grunn bare når vi går ned en bestemt gate i Oslo. Der stod det nemlig en diger oppblåsbar mammut en gangog man kan visst aldri vite når den spretter fram igjen).

Min er utrolig lettlært,men distre. Også kan det hende at det er noe annet gøy rundt et hjørne hele tiden, så er ikke så lett å konsentrere seg så lenge av gangen (null stress med økter på 20 min).

Min funker supert med andre hunder, mendetkan være noe samkjønnsagr. som hos de fleste andre raser.

Generellt vil jeg si at dalmiser er noen helt fantastiske vesener, aldri et kjedelig øyeblikk med en prikkete klovn ihus :D

Ikke særlige vokaleav seg, men det kan være littvokt i de, så da boffes det litt.

Gamlefar her brukte jeg ikke dekken på før han var 7-8, da bodde vi iElverum hvor det blir KALDT på vinteren, går helt fint så lenge deer i bevegelse. Nå bruker han mye dekken, men sånn er det når man blir gammal ogstiv.

Min tass er nok ekstremt mosjonskrevende motandre dalmiser, ien alder av 11 1/2 er to timer tur et minimum for at han ikke skal begynne med hyss innendørs (for det gjør de gjerne!:) )

Røytinga er vel det mestnegative med dalmisen (sånn i tilegg til at bør fores på en diett med lavt purinnivå), kjøp en skinnsofa :P

Dalmisen er vel ingen utprega LP-hund,men AG, rally, freestyle og spor er det ikke noe i veien for at de kan gjøre det bra i.

Ellers er de vel omtrent de morsomste hundene i verden, matvrak av en annen verden - generellt herlige! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :D Liker matvrak, mye bedre enn pappisen her i hus som er matsær :rolleyes: Skinnsofa er jo nesten en must for hundefolk med røyteraser uansett når jeg tenker meg om. :lol:

Er vant med alaska husky, og dalmatinere høres nesten ut som en tynnpelsa versjon av huskyen min :D

Tenk å ha en prikkedott forran kickbiken, a! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er nok av den mer bedagelige sorten :) Er det kaldt eller regner, prøver hun hardt å overbevise meg om at vi ikke må på tur :P Hun er veldig frossen, spesielt dersom hun blir våt. Men med ett dekken er hun med på tur likevel. Er det minus 5 eller kaldere foretrekker hun å gå med sokker.

Frøkna her står heller å ser på hva som skjer enn å engasjere seg i lek med andre hunder. Jager ikke, og virker til å ta hensyn til størrelsen på andre hunder. Er mer forsiktig med små enn store.

Det er ikke vanskelige hunder å trene, en må bare finne rett forsterker. Med frolic i lomma tok det fem minutter å lære frøkna å gå pent i bånd (omplasseringshund). Forrige eier hadde ikke fått det til. Ellers er hun fornøyd med en halvtimes tur hver dag (igjen, bedagelig type), men går som oftest lenger. I tillegg skal vi starte opp med spor etter hvert, da nesa er i bakken konstant. Hun elsker mennesker, så innkallingen virker ikke alltid :P Etter at hun ble kastrert, gikk det ca en uke før hun begynte å bli litt rastløs.

Røyteperiodene er virkelig ille. Frøkna er i gang her nå. Når hun rister seg, drysser det hvite hår av henne. Støvsuger daglig nå, uten at det hjelper :P Foretrekker røytinga til groenendaelen, den pelsen legger seg i det minste pent i dotter i hjørnene...

Vokt er det i rasen, du kan få de som bare bjeffer på dørklokka, eller sånn som min, som bjeffer på det meste som skjer utenfor husveggene. Til og begynne med bjeffet hun også på fly og helikopter, men har heldigvis dempet seg mye.

Inntrykket mitt (av en hund), er at hun er grei og rolig, og noenlunde fornuftig. Kanskje ikke den rasen du satser på om en ønsker å konkurrere i høyere klasser. Helt ok maskothund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom meg ikke ut av quoten jeg, så svarer i blått.

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

- det varierer, men stort sett har jeg inntrykk av at de fleste er veldig lite stresset iallefall. Min gutt har alltid vært harmonisk.

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

- lydighet, tenker du hverdagslydighet? Er bare det jeg har erfaring med, synes absolutt ikke det har vært noe problem. Synes ikke han er distrè, og heller ikke spesielt egenrådig. Men det er jo gjerne ikke hunder som holder seg klin inntil eier løs på tur da, men radiusen er likevel ikke så stor. Synes ikke min er vanskelig å trene, han lærer utroolig fort bare jeg finner riktig metode. Og lett å motivere, det meste smaker jo godt.

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

De fleste er glad i alt og alle av hunder :-) Min tilpasser seg størrelsen, leker han med små hunder og valper er han veldig forsiktig, og tar seg sammen, og leker gjerne liggende. Har aldri opplevd at han har jaget andre hunder (sånn annet enn leke-jaging altså), han foretrekker å bli jaget han, det er det beste han vet.

• Generelt gemytt?

Generelt gemytt... ja det var jo et veldig åpent spørsmål da, men sånn for å generalisere vil jeg si at det er lekne og glade hunder, glad i mennesker og dyr, mye humor. Ikke alle som er like glade i sitt eget kjønn.

• Er de veldig vokale?

Nei.

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

Ja. Men nå er det jo sjeldent at det er så kaldt at man ikke kan gå en relativt bra tur da (-30 liksom)

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

Hva skal jeg si... medium til stort, på en skala som sikkert defineres forskjellig hos de aller fleste :P

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

Det røytes mye ja. Men kommer an på hva slags stoff det er osv. Fleece går jeg aldri med iallefall, der sitter de for alltid. Ikke at jeg ville gått med fleece uansett da men. Helt hvite blir ikke møblene nei, men de legger igjen spor gitt.

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

De hevder seg vel egentlig ikke innenfor noe som helst (hvis du tenker på konkrete resultater), men det er flinke sporhunder, spesielt tispene er skikkelig spretne (ag), og LP er ikke helt feil det heller, men er vel ikke den enkleste rasen å komme til elite med. Det er en veldig allsidig rase, som blir med på alt egentlig, det er noe av det jeg liker best med den.

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Min erfaring er veldig god, dette er nok rasen i mitt liv. Har hatt den i nesten 5 år nå, og kan ikke huske hvordan det var før. Veldig kosete og menneskekjær rase, med masse glimt i øyet, evig ungdommelighet, livet er en fest. Full fart ute, snork (gjerne på et fang) inne, eller klenging. God vakthund og, er veldig spennende å se hvordan den ellers så flåsete Casper blir autoritær når det lurer potensielle farer i skogen eller utenfor huset, føler meg veldig trygg med ham. Ser du nevner kickbike, det har jeg til min :-) veldig gøy. Men det er jo ikke helt en husky med lite hår da, du må nok forberede deg på å hjelpe til litt selv innimellom og :P Et pluss er jo at de er mye enklere å ha løs en huskyer og.

Ser at mange legger ut på facebook f.eks bilder av hva dalmatinerne deres har ødelagt, og at de finner på masse tull når de er alene hjemme osv. Mulig jeg har vært heldig med min, han har aldri revet istykker noe som helst (bortsett fra egne leker) etter 5 mnds alderen... noen er sikkert bare slik, mens andre nok kunne hatt godt av litt mer hjernetrim, det er oppfinnsomme og smarte hunder, som absolutt fortjener å få brukt seg, både psykisk og fysisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Ååååh, hun høres helt herlig ut! :wub: Begynner å bli vant med varslere nå, så lenge jeg er forberedt skal jeg i det minste klare å avverge varsling på alt mulig. Der var jeg for sen på pappisen, så ho bjeffer på alle lyder som kan minne om at det kommer noen :P

Er nok pappis jeg satser på innen konkurranse, så skaffer jeg meg dalmatiner blir det hobbyhund og utstillingshund tror jeg. Veldig lyst til å drive med spor og sånn, syns det er veldig spennende og kommer fra jegerfamilie, men har ikke kommet på prioriteringslisten. Først skal jeg vel gå kadaverkurs med AHtispa mi som viser et enormt potensiale der. Herregud jeg vil drive med så mye forskjellig! :lol::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...