Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dalmatinere


Khela
 Share

Recommended Posts

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

• Generelt gemytt?

• Er de veldig vokale?

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Shoot! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare en, men min eren ganske avslappa kar, tar det meste på strak arm (eneste gangen han stresser, er i grunn bare når vi går ned en bestemt gate i Oslo. Der stod det nemlig en diger oppblåsbar mammut en gangog man kan visst aldri vite når den spretter fram igjen).

Min er utrolig lettlært,men distre. Også kan det hende at det er noe annet gøy rundt et hjørne hele tiden, så er ikke så lett å konsentrere seg så lenge av gangen (null stress med økter på 20 min).

Min funker supert med andre hunder, mendetkan være noe samkjønnsagr. som hos de fleste andre raser.

Generellt vil jeg si at dalmiser er noen helt fantastiske vesener, aldri et kjedelig øyeblikk med en prikkete klovn ihus :D

Ikke særlige vokaleav seg, men det kan være littvokt i de, så da boffes det litt.

Gamlefar her brukte jeg ikke dekken på før han var 7-8, da bodde vi iElverum hvor det blir KALDT på vinteren, går helt fint så lenge deer i bevegelse. Nå bruker han mye dekken, men sånn er det når man blir gammal ogstiv.

Min tass er nok ekstremt mosjonskrevende motandre dalmiser, ien alder av 11 1/2 er to timer tur et minimum for at han ikke skal begynne med hyss innendørs (for det gjør de gjerne!:) )

Røytinga er vel det mestnegative med dalmisen (sånn i tilegg til at bør fores på en diett med lavt purinnivå), kjøp en skinnsofa :P

Dalmisen er vel ingen utprega LP-hund,men AG, rally, freestyle og spor er det ikke noe i veien for at de kan gjøre det bra i.

Ellers er de vel omtrent de morsomste hundene i verden, matvrak av en annen verden - generellt herlige! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :D Liker matvrak, mye bedre enn pappisen her i hus som er matsær :rolleyes: Skinnsofa er jo nesten en must for hundefolk med røyteraser uansett når jeg tenker meg om. :lol:

Er vant med alaska husky, og dalmatinere høres nesten ut som en tynnpelsa versjon av huskyen min :D

Tenk å ha en prikkedott forran kickbiken, a! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er nok av den mer bedagelige sorten :) Er det kaldt eller regner, prøver hun hardt å overbevise meg om at vi ikke må på tur :P Hun er veldig frossen, spesielt dersom hun blir våt. Men med ett dekken er hun med på tur likevel. Er det minus 5 eller kaldere foretrekker hun å gå med sokker.

Frøkna her står heller å ser på hva som skjer enn å engasjere seg i lek med andre hunder. Jager ikke, og virker til å ta hensyn til størrelsen på andre hunder. Er mer forsiktig med små enn store.

Det er ikke vanskelige hunder å trene, en må bare finne rett forsterker. Med frolic i lomma tok det fem minutter å lære frøkna å gå pent i bånd (omplasseringshund). Forrige eier hadde ikke fått det til. Ellers er hun fornøyd med en halvtimes tur hver dag (igjen, bedagelig type), men går som oftest lenger. I tillegg skal vi starte opp med spor etter hvert, da nesa er i bakken konstant. Hun elsker mennesker, så innkallingen virker ikke alltid :P Etter at hun ble kastrert, gikk det ca en uke før hun begynte å bli litt rastløs.

Røyteperiodene er virkelig ille. Frøkna er i gang her nå. Når hun rister seg, drysser det hvite hår av henne. Støvsuger daglig nå, uten at det hjelper :P Foretrekker røytinga til groenendaelen, den pelsen legger seg i det minste pent i dotter i hjørnene...

Vokt er det i rasen, du kan få de som bare bjeffer på dørklokka, eller sånn som min, som bjeffer på det meste som skjer utenfor husveggene. Til og begynne med bjeffet hun også på fly og helikopter, men har heldigvis dempet seg mye.

Inntrykket mitt (av en hund), er at hun er grei og rolig, og noenlunde fornuftig. Kanskje ikke den rasen du satser på om en ønsker å konkurrere i høyere klasser. Helt ok maskothund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom meg ikke ut av quoten jeg, så svarer i blått.

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

- det varierer, men stort sett har jeg inntrykk av at de fleste er veldig lite stresset iallefall. Min gutt har alltid vært harmonisk.

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

- lydighet, tenker du hverdagslydighet? Er bare det jeg har erfaring med, synes absolutt ikke det har vært noe problem. Synes ikke han er distrè, og heller ikke spesielt egenrådig. Men det er jo gjerne ikke hunder som holder seg klin inntil eier løs på tur da, men radiusen er likevel ikke så stor. Synes ikke min er vanskelig å trene, han lærer utroolig fort bare jeg finner riktig metode. Og lett å motivere, det meste smaker jo godt.

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

De fleste er glad i alt og alle av hunder :-) Min tilpasser seg størrelsen, leker han med små hunder og valper er han veldig forsiktig, og tar seg sammen, og leker gjerne liggende. Har aldri opplevd at han har jaget andre hunder (sånn annet enn leke-jaging altså), han foretrekker å bli jaget han, det er det beste han vet.

• Generelt gemytt?

Generelt gemytt... ja det var jo et veldig åpent spørsmål da, men sånn for å generalisere vil jeg si at det er lekne og glade hunder, glad i mennesker og dyr, mye humor. Ikke alle som er like glade i sitt eget kjønn.

• Er de veldig vokale?

Nei.

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

Ja. Men nå er det jo sjeldent at det er så kaldt at man ikke kan gå en relativt bra tur da (-30 liksom)

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

Hva skal jeg si... medium til stort, på en skala som sikkert defineres forskjellig hos de aller fleste :P

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

Det røytes mye ja. Men kommer an på hva slags stoff det er osv. Fleece går jeg aldri med iallefall, der sitter de for alltid. Ikke at jeg ville gått med fleece uansett da men. Helt hvite blir ikke møblene nei, men de legger igjen spor gitt.

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

De hevder seg vel egentlig ikke innenfor noe som helst (hvis du tenker på konkrete resultater), men det er flinke sporhunder, spesielt tispene er skikkelig spretne (ag), og LP er ikke helt feil det heller, men er vel ikke den enkleste rasen å komme til elite med. Det er en veldig allsidig rase, som blir med på alt egentlig, det er noe av det jeg liker best med den.

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Min erfaring er veldig god, dette er nok rasen i mitt liv. Har hatt den i nesten 5 år nå, og kan ikke huske hvordan det var før. Veldig kosete og menneskekjær rase, med masse glimt i øyet, evig ungdommelighet, livet er en fest. Full fart ute, snork (gjerne på et fang) inne, eller klenging. God vakthund og, er veldig spennende å se hvordan den ellers så flåsete Casper blir autoritær når det lurer potensielle farer i skogen eller utenfor huset, føler meg veldig trygg med ham. Ser du nevner kickbike, det har jeg til min :-) veldig gøy. Men det er jo ikke helt en husky med lite hår da, du må nok forberede deg på å hjelpe til litt selv innimellom og :P Et pluss er jo at de er mye enklere å ha løs en huskyer og.

Ser at mange legger ut på facebook f.eks bilder av hva dalmatinerne deres har ødelagt, og at de finner på masse tull når de er alene hjemme osv. Mulig jeg har vært heldig med min, han har aldri revet istykker noe som helst (bortsett fra egne leker) etter 5 mnds alderen... noen er sikkert bare slik, mens andre nok kunne hatt godt av litt mer hjernetrim, det er oppfinnsomme og smarte hunder, som absolutt fortjener å få brukt seg, både psykisk og fysisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Ååååh, hun høres helt herlig ut! :wub: Begynner å bli vant med varslere nå, så lenge jeg er forberedt skal jeg i det minste klare å avverge varsling på alt mulig. Der var jeg for sen på pappisen, så ho bjeffer på alle lyder som kan minne om at det kommer noen :P

Er nok pappis jeg satser på innen konkurranse, så skaffer jeg meg dalmatiner blir det hobbyhund og utstillingshund tror jeg. Veldig lyst til å drive med spor og sånn, syns det er veldig spennende og kommer fra jegerfamilie, men har ikke kommet på prioriteringslisten. Først skal jeg vel gå kadaverkurs med AHtispa mi som viser et enormt potensiale der. Herregud jeg vil drive med så mye forskjellig! :lol::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...