Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vil bare starte med å si at dette er ikke en aprilspøk, bare for å få det ut av verden. ;)

Jeg har jo en japaner, og jeg vet at noen av dem kan slite med patella. Foreldrene er, i følge oppdretter, fri, og valpen hadde ingen problemer da han var hos dyrlegen for siste valpesprøyte. Men det er jo noe som kan komme senere, spesielt om hunden blir utsatt for påkjenninger i ben og ledd som den ikke bør ha (om jeg har forstått det riktig).

Så jeg har vært bevisst på dette hele tiden med pelsen. I den første tiden var det for det meste korte turer i bånd og mest miljøtrening. Etter hvert som han ble fem-seks måneder begynte vi å gå lengre turer samt å gå med ham løs, men fortsatt kun på grusveier og lett ulendt terreng. Ingen hopping, klatring eller store fysiske påkjenninger.

Nå er han ni måneder gammel, og jeg har begynt å gå lengre turer i skog og mark, samt også tatt ham med på en (kortere) fjelltur i bratt terreng. Det har aldri vært et problem. Her om dagen var vi også på besøk hos et vennepar. De har en leilighet i to etasjer med en litt bratt, gammeldags tretrapp. Ozu har aldri lært å gå i trapper (vi bor bare på et plan i vår leilighet), men han var temmelig nysgjerrig på denne trappen. Han gikk halve trappen opp, og så ned igjen. Så opp halve igjen, og ned igjen. Til slutt gikk han helt opp, men turde ikke gå ned igjen,så vi bar ham ned de bratteste trinnene og han gikk ned resten selv.

Dette gjentok seg et par ganger mens vi var på besøk, og mot slutten gikk han opp og ned hele trappen selv. Jeg syntes bare han var flink og tenkte ikke over det - men den kvelden så jeg for første gang at han strekte den ene bakfoten bakover, slik jeg har lest de kan gjøre om de har patella. Mulig jeg så feil, selvsagt, og han bare strekte seg, men syntes det var påfallende at det var akkurat den dagen.

Jeg har i ettertid tenkt over at han av og til sliter med å hoppe opp i sofaen om han ikke får god rennfart og avsats, men det kan jo bare være fordi sofaen er høy og han er liten. Jeg har totalt to ganger nå sett at han har gjort noe "rart" med ene bakfoten, men ingen halting eller noe annet som skulle vise at han plages med det.

Jeg vil selvsagt sjekke ham for patella, men jeg må vel vente til han er året før jeg kan gjøre det. Jeg sitter bare nå her og lurer på om jeg har gjort det helt store med å la ham gå opp og ned den trappen så mange ganger, og om det kan ha utløst noe. :(

Skrevet

Jeg synes at du skal slutte å ha dårlig samvittighet med én eneste gang. Hvis det viser seg at det er knærene som er problemet, så hadde dette kommet uavhengig av at han gikk opp og ned en trapp et par ekstra ganger.

:)

  • Like 6
Skrevet

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Skrevet

Det tviler jeg på. Mulig det var det som var utslagsgivende, men da er han så svak/dårlig at det hadde kommet når som helst uansett, så det trenger du ikke tenke på.. Forøvrig så ville jeg sluttet og tenkt så mye i det store og det hele, det er minst like skadelig og være i dårlig form/dårlig muskulert. Gå ut på tur og kos deg med hunden og dra til vet om den får problemer. Du kan forresten også dra til vet nå, det er enkelt og sjekke om hunden har PL.

Skrevet

Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Skrevet
Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Mulig det er aldersgrense for og sjekke offisielt (resultat inn i dogweb) men det er jo ingen aldersgrense for og gå til vet og sjekke om bikkja er syk/har vondt/skavanker..

Guest Jonna
Skrevet
Ja, og da var han fri. :)

Glemte selve poenget *ler*

Poenget er at du kan når som helst dra å sjekke hunden fin for PL, om du mistenker det så er det bedre at du drar nå å sjekker og evt kan begynne forebyggende/behandling. Evt finne ut at det ikke er ett problem :)

Det MÅ heller ikke være PL, det kan også være symtom på andre ting, evt ikke noe og rent tilfeldig.

Og dårlig samvittighet skal du ikke ha uansett, jeg har mer tro på å ha trent en hund godt enn å ha ikke gjort noe. Om en hund har ett problem så er det god muskelatur og kondis som gjør at ting leges fort/varer lengre uten noen problem/belastningskader på annet o.l.

Skrevet
Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis det å ha gått opp og ned en trapp noen ganger utløser patella luxasjon (eller hvordan det staves), så ligger det genetisk der og ville vist seg etterhvert uansett. Hunder er ikke så skrøplige at de ikke tåler å gå noen trapper eller bevege seg i terrenget :) Så om han viser seg å ha PL, så er det nok ikke din skyld.

Etter min mening er det viktigere å la dem bevege seg og bygge muskler enn å overbeskytte dem for alt. Selv som unghunder.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

Skrevet
Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Skrevet
Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

All form for slitasje kan da føre til slitasje på korsbånd... Og ja, som jeg sa - det er ETTER korsbåndet gikk at jeg "visuelt" ser hva som gir slitasje på et bein. Det er det som "skremmer" meg. At man visuelt ser forskjell på når hunden går i dypsnø vs. "normal" snø (? :P ). Da blir man så uendelig mer OBS på forskjellene. Man tenker så mye mer over det.

Og ja, klart ei myr også gjør slitasje. Men det er sjeldent det er våt, soggy myr nedover/oppover ei bratt fjellside - ergo vil dypsnøen + fjellside utgjøre mer slitasje.

Skrevet

Jeg er også enig med dere at det er bedre å ha en trent hund. Men så er det så mange ulike meninger om tur på valper og unghunder, noen mener jo de knapt skal gå tur før de er ett år gamle. Så noen vil nok synes at jeg har gått for mye og for lange turer med ham, men jeg har alltid fulgt det jeg anser som hans behov samt vært bevisst på å ikke belaste ham for mye med hopping og klatring. Men nå som han er over ni måneder gammel så har jeg nok slakket litt på dette (trappetrening, tur i bratt fjellterreng osv).

Skrevet

Ei trapp er absolutt nada ifht tur i bratt terreng / dypsnø. Skjønner ikke hvorfor ei trapp skal være så forferdelig, har man en hund som går nogenlunde behersket ned / opp så er jo det ikke noe kjempebig deal. Iallefall ikke ifht hemningsløs og "destruktiv" løping på, som nevnt, bratte fjellsider, dyp snø og våt myr.

Skrevet

En hund/valp får ikke PL av å gå i ulendt terreng, skog og mark, fjellet, løpe villmann i snø, gå i trapper, osv. En hund tåler såpass.

Det er ikke slitasje som fører til PL, det skjer pga hundens bein er feilkonstruert/utvikler seg feil. Enten det er furen patella ligger i som er for grunn, eller hele hundens bein som er feilkonstruert, eller noe midt i mellom. :P
(PL kan også oppstå pga akutt skade, men det er veldig sjeldent, og da vil man også merke det for å si det sånn.)

Hos oss får dvergpinschervalpene gå i trapper fra de klarer det, de får løpe løs i skog og mark, gå i bratt terreng, dypsnø, osv.

Noe annet å tenke på er at muskler faktisk er veldig bra og viktig å ha for en hund med pl. Så en hund på 1,5 år som er dårlig trent og får PL diagnose, ville hatt det verre enn om den da allerede var godt trent.


Så ingenting å ha dårlig samvittighet over. :) Om hunden din har PL, så ville den hatt det uavhengig om du har gått i trappene med den eller ei :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for betryggende svar! Det hjalp en svart samvittighet. :)

Da fortsetter jeg med skogsturer i ulendt terreng og bekymrer meg ikke om trapper, så blir det uansett patellatest når han runder året (og selvsagt en vet-sjekk før om det skulle være nødvendig).

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner at jeg må være en grusom valpeeier... :blink:

Peace er knapt 4 mnd gammel og hun har vært med på tur med Jaily omtrent siden hun kom flytta inn for 2 mnd siden. Gradvis økt lengden selvsagt, og hun er ikke med på skiturer eller andre fysisk krevende turer enda, men vanlige rusleturer har vi daglig i tillegg til miljøtrening osv. Og hun har vært løs på hver eneste tur så sant vi ikke har gått i trafikkerte områder. Jeg innbiller meg at hun får beveget seg mer naturlig og bygd en mer naturlig musklatur ved å bevege seg løs fremfor å dilte rundt i bånd og ser derfor ikke problemet med det. Selvsagt trener vi også på å gå i bånd av praktske årsaker, men det aller meste av turen går hun løs. Trapper og mye hopping opp og ned av møbler o.l. holder vi oss unna, men normal, rolig rusling og bevegelse i noe kupert terreng ser jeg ikke problemet med, jeg... :huh: (Gjorde forøvrig akkurat det samme med Jaily når hun var valp, og hun har A både forran og bak, null ryggproblemer eller andre leddplager.)

Tilbake til Topic: Om du er usikker på om hunden har PL er det vel bedre å bare dra til vet å sjekke enn å gå og fundere på det i lange tider? Om det skulle være noe får du jo da også sjansen til å forebygge fremtidige skader. Uansett: Lykke til! :)

Skrevet

PL er noe hunden har fra fødselen av som flere sier, det kan fremskyndes av feilbelastning, men ikke skapes :) Uten om i noen ekstremt sjeldne tilfeller.

Min lappe fikk nettopp påvist PL, nesten 2 år gammel. Ikke et kjent problem på rasen og har ergo ikke tatt noe hensyn til det. Han har aldri haltet og antageligvis aldri hatt kneet ute sv ledd, nettopp pga god muskulatur og mye aktivitet fra ung alder av :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...