Gå til innhold
Hundesonen.no

Har jeg gjort det store nå?


Recommended Posts

Vil bare starte med å si at dette er ikke en aprilspøk, bare for å få det ut av verden. ;)

Jeg har jo en japaner, og jeg vet at noen av dem kan slite med patella. Foreldrene er, i følge oppdretter, fri, og valpen hadde ingen problemer da han var hos dyrlegen for siste valpesprøyte. Men det er jo noe som kan komme senere, spesielt om hunden blir utsatt for påkjenninger i ben og ledd som den ikke bør ha (om jeg har forstått det riktig).

Så jeg har vært bevisst på dette hele tiden med pelsen. I den første tiden var det for det meste korte turer i bånd og mest miljøtrening. Etter hvert som han ble fem-seks måneder begynte vi å gå lengre turer samt å gå med ham løs, men fortsatt kun på grusveier og lett ulendt terreng. Ingen hopping, klatring eller store fysiske påkjenninger.

Nå er han ni måneder gammel, og jeg har begynt å gå lengre turer i skog og mark, samt også tatt ham med på en (kortere) fjelltur i bratt terreng. Det har aldri vært et problem. Her om dagen var vi også på besøk hos et vennepar. De har en leilighet i to etasjer med en litt bratt, gammeldags tretrapp. Ozu har aldri lært å gå i trapper (vi bor bare på et plan i vår leilighet), men han var temmelig nysgjerrig på denne trappen. Han gikk halve trappen opp, og så ned igjen. Så opp halve igjen, og ned igjen. Til slutt gikk han helt opp, men turde ikke gå ned igjen,så vi bar ham ned de bratteste trinnene og han gikk ned resten selv.

Dette gjentok seg et par ganger mens vi var på besøk, og mot slutten gikk han opp og ned hele trappen selv. Jeg syntes bare han var flink og tenkte ikke over det - men den kvelden så jeg for første gang at han strekte den ene bakfoten bakover, slik jeg har lest de kan gjøre om de har patella. Mulig jeg så feil, selvsagt, og han bare strekte seg, men syntes det var påfallende at det var akkurat den dagen.

Jeg har i ettertid tenkt over at han av og til sliter med å hoppe opp i sofaen om han ikke får god rennfart og avsats, men det kan jo bare være fordi sofaen er høy og han er liten. Jeg har totalt to ganger nå sett at han har gjort noe "rart" med ene bakfoten, men ingen halting eller noe annet som skulle vise at han plages med det.

Jeg vil selvsagt sjekke ham for patella, men jeg må vel vente til han er året før jeg kan gjøre det. Jeg sitter bare nå her og lurer på om jeg har gjort det helt store med å la ham gå opp og ned den trappen så mange ganger, og om det kan ha utløst noe. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du skal slutte å ha dårlig samvittighet med én eneste gang. Hvis det viser seg at det er knærene som er problemet, så hadde dette kommet uavhengig av at han gikk opp og ned en trapp et par ekstra ganger.

:)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg på. Mulig det var det som var utslagsgivende, men da er han så svak/dårlig at det hadde kommet når som helst uansett, så det trenger du ikke tenke på.. Forøvrig så ville jeg sluttet og tenkt så mye i det store og det hele, det er minst like skadelig og være i dårlig form/dårlig muskulert. Gå ut på tur og kos deg med hunden og dra til vet om den får problemer. Du kan forresten også dra til vet nå, det er enkelt og sjekke om hunden har PL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, betryggende å høre! Det kan jo være at det er ingenting og jeg som overtolker det.

Men kan han altså sjekkes for patella ved 10 måneders alder? Jeg trodde, som ved HD, at jeg måtte vente til han bikket året?

Mulig det er aldersgrense for og sjekke offisielt (resultat inn i dogweb) men det er jo ingen aldersgrense for og gå til vet og sjekke om bikkja er syk/har vondt/skavanker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Ja, og da var han fri. :)

Glemte selve poenget *ler*

Poenget er at du kan når som helst dra å sjekke hunden fin for PL, om du mistenker det så er det bedre at du drar nå å sjekker og evt kan begynne forebyggende/behandling. Evt finne ut at det ikke er ett problem :)

Det MÅ heller ikke være PL, det kan også være symtom på andre ting, evt ikke noe og rent tilfeldig.

Og dårlig samvittighet skal du ikke ha uansett, jeg har mer tro på å ha trent en hund godt enn å ha ikke gjort noe. Om en hund har ett problem så er det god muskelatur og kondis som gjør at ting leges fort/varer lengre uten noen problem/belastningskader på annet o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø.

Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det.

Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis det å ha gått opp og ned en trapp noen ganger utløser patella luxasjon (eller hvordan det staves), så ligger det genetisk der og ville vist seg etterhvert uansett. Hunder er ikke så skrøplige at de ikke tåler å gå noen trapper eller bevege seg i terrenget :) Så om han viser seg å ha PL, så er det nok ikke din skyld.

Etter min mening er det viktigere å la dem bevege seg og bygge muskler enn å overbeskytte dem for alt. Selv som unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde overhodet ikke vært bekymret for at løping i dypsnø (særlig fjellturer med bratt hellning) hadde gitt bikkja HD eller AD, det jeg derimot hadde hatt ekstrem-angst for - hadde vært korsbåndene til bikkja. Etter at bikkja mi røk korsbåndet og jeg har fått se hva løping i dyp snø gjør med kneet hennes, skjønner jeg for en ekstrem belastning det faktisk er. Kommer neppe til å la noen andre hunder jeg kommer til å ha i løpet av livet være med på fjellturer i dypsnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skulle alle trekkhunder hatt problemer med korsbånd da. Det er ikke det å bevege seg i snøen som er problemet. Hunden har jo allerede et svakt korsbånd. Selvfølgelig; har hunden svake korsbånd, så kan all ekstra belastning føre til at de ryker, men det kan jo like gjerne være at hunden løper i vann. Eller ei myr. Det er omtrent like tungt som å løpe i løssnø.

All form for slitasje kan da føre til slitasje på korsbånd... Og ja, som jeg sa - det er ETTER korsbåndet gikk at jeg "visuelt" ser hva som gir slitasje på et bein. Det er det som "skremmer" meg. At man visuelt ser forskjell på når hunden går i dypsnø vs. "normal" snø (? :P ). Da blir man så uendelig mer OBS på forskjellene. Man tenker så mye mer over det.

Og ja, klart ei myr også gjør slitasje. Men det er sjeldent det er våt, soggy myr nedover/oppover ei bratt fjellside - ergo vil dypsnøen + fjellside utgjøre mer slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig med dere at det er bedre å ha en trent hund. Men så er det så mange ulike meninger om tur på valper og unghunder, noen mener jo de knapt skal gå tur før de er ett år gamle. Så noen vil nok synes at jeg har gått for mye og for lange turer med ham, men jeg har alltid fulgt det jeg anser som hans behov samt vært bevisst på å ikke belaste ham for mye med hopping og klatring. Men nå som han er over ni måneder gammel så har jeg nok slakket litt på dette (trappetrening, tur i bratt fjellterreng osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei trapp er absolutt nada ifht tur i bratt terreng / dypsnø. Skjønner ikke hvorfor ei trapp skal være så forferdelig, har man en hund som går nogenlunde behersket ned / opp så er jo det ikke noe kjempebig deal. Iallefall ikke ifht hemningsløs og "destruktiv" løping på, som nevnt, bratte fjellsider, dyp snø og våt myr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund/valp får ikke PL av å gå i ulendt terreng, skog og mark, fjellet, løpe villmann i snø, gå i trapper, osv. En hund tåler såpass.

Det er ikke slitasje som fører til PL, det skjer pga hundens bein er feilkonstruert/utvikler seg feil. Enten det er furen patella ligger i som er for grunn, eller hele hundens bein som er feilkonstruert, eller noe midt i mellom. :P
(PL kan også oppstå pga akutt skade, men det er veldig sjeldent, og da vil man også merke det for å si det sånn.)

Hos oss får dvergpinschervalpene gå i trapper fra de klarer det, de får løpe løs i skog og mark, gå i bratt terreng, dypsnø, osv.

Noe annet å tenke på er at muskler faktisk er veldig bra og viktig å ha for en hund med pl. Så en hund på 1,5 år som er dårlig trent og får PL diagnose, ville hatt det verre enn om den da allerede var godt trent.


Så ingenting å ha dårlig samvittighet over. :) Om hunden din har PL, så ville den hatt det uavhengig om du har gått i trappene med den eller ei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for betryggende svar! Det hjalp en svart samvittighet. :)

Da fortsetter jeg med skogsturer i ulendt terreng og bekymrer meg ikke om trapper, så blir det uansett patellatest når han runder året (og selvsagt en vet-sjekk før om det skulle være nødvendig).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg må være en grusom valpeeier... :blink:

Peace er knapt 4 mnd gammel og hun har vært med på tur med Jaily omtrent siden hun kom flytta inn for 2 mnd siden. Gradvis økt lengden selvsagt, og hun er ikke med på skiturer eller andre fysisk krevende turer enda, men vanlige rusleturer har vi daglig i tillegg til miljøtrening osv. Og hun har vært løs på hver eneste tur så sant vi ikke har gått i trafikkerte områder. Jeg innbiller meg at hun får beveget seg mer naturlig og bygd en mer naturlig musklatur ved å bevege seg løs fremfor å dilte rundt i bånd og ser derfor ikke problemet med det. Selvsagt trener vi også på å gå i bånd av praktske årsaker, men det aller meste av turen går hun løs. Trapper og mye hopping opp og ned av møbler o.l. holder vi oss unna, men normal, rolig rusling og bevegelse i noe kupert terreng ser jeg ikke problemet med, jeg... :huh: (Gjorde forøvrig akkurat det samme med Jaily når hun var valp, og hun har A både forran og bak, null ryggproblemer eller andre leddplager.)

Tilbake til Topic: Om du er usikker på om hunden har PL er det vel bedre å bare dra til vet å sjekke enn å gå og fundere på det i lange tider? Om det skulle være noe får du jo da også sjansen til å forebygge fremtidige skader. Uansett: Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PL er noe hunden har fra fødselen av som flere sier, det kan fremskyndes av feilbelastning, men ikke skapes :) Uten om i noen ekstremt sjeldne tilfeller.

Min lappe fikk nettopp påvist PL, nesten 2 år gammel. Ikke et kjent problem på rasen og har ergo ikke tatt noe hensyn til det. Han har aldri haltet og antageligvis aldri hatt kneet ute sv ledd, nettopp pga god muskulatur og mye aktivitet fra ung alder av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...