Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller ikke?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe på 3 år.
Hun er av liten rase - gjeterhund.
Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM!

Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt!


Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett.
Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa.


Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden.
Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke.


Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again!


Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne.
Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder.


Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da.


Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv en tispe jeg følte kjemien kræsjet med, jeg irriterte meg over ting jeg ikke irriterte meg over ved den andre hunden (selv om den kanskje gjorde det samme), så jeg valgte å omplassere. Det var ikke rettferdig for henne å ha henne når jeg bare irriterte meg over henne og var sint. Hun hadde også litt mentale issues, usikker, masete osv, så jeg fant den perfekte familie for henne og bestemte meg for å avlive om det ikke fungerte hos de.

Om det ikke kom til å fungere hos de var det liten sjanse for å fungere hos noen andre. Det endte desverre opp med avlivning, men det var nok det beste for henne, og jeg angrer ikke i dag. De som hadde henne elsket alt ved henne, men hun viste tegn på at det mentale bare ble verre, så jeg lot henne slippe. Hun viste små tegn på forverring av usikkerhet og issues rundt det. Det var ikke store forandrigen, men det var en negativ forandring. Jeg ville ta henne mens hun fortsatt hadde flere gode dager en dårlige. Vet ikke om dette er noen hjelp for deg, men det var slik det ble for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei.


Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her.
Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag.

Men dere svarer jo så fint atte.

Sorry, dårlig spøk.

Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og lurer på hvordan i ******* jeg skal få lurt samboern i år...

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...