Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på 3 år.
Hun er av liten rase - gjeterhund.
Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM!

Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt!


Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett.
Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa.


Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden.
Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke.


Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again!


Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne.
Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder.


Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da.


Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Jeg hadde selv en tispe jeg følte kjemien kræsjet med, jeg irriterte meg over ting jeg ikke irriterte meg over ved den andre hunden (selv om den kanskje gjorde det samme), så jeg valgte å omplassere. Det var ikke rettferdig for henne å ha henne når jeg bare irriterte meg over henne og var sint. Hun hadde også litt mentale issues, usikker, masete osv, så jeg fant den perfekte familie for henne og bestemte meg for å avlive om det ikke fungerte hos de.

Om det ikke kom til å fungere hos de var det liten sjanse for å fungere hos noen andre. Det endte desverre opp med avlivning, men det var nok det beste for henne, og jeg angrer ikke i dag. De som hadde henne elsket alt ved henne, men hun viste tegn på at det mentale bare ble verre, så jeg lot henne slippe. Hun viste små tegn på forverring av usikkerhet og issues rundt det. Det var ikke store forandrigen, men det var en negativ forandring. Jeg ville ta henne mens hun fortsatt hadde flere gode dager en dårlige. Vet ikke om dette er noen hjelp for deg, men det var slik det ble for oss.

Skrevet

Å nei.


Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her.
Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag.

Men dere svarer jo så fint atte.

Sorry, dårlig spøk.

Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenkte "stakkars bikkje, kanskje like greit å la henne få slippe", men tenkte å la noen som kunne formulere seg litt mer konstruktivt få svare :P

Hehe, godt det var en spøk!

  • Like 2
Skrevet
Du avslørte deg for tidlig :P

Nå skulle jeg akkurat kommentere det faktum at du skulle avlive en hund pga bjeffing...

dog er jeg skremt over at jeg er den eneste som reagerte...

Jeg fikk dårlig samvittighet jo.

Skrevet
Jeg sitter og lurer på hvordan i ******* jeg skal få lurt samboern i år...

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...