Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller ikke?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe på 3 år.
Hun er av liten rase - gjeterhund.
Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM!

Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt!


Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett.
Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa.


Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden.
Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke.


Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again!


Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne.
Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder.


Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da.


Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv en tispe jeg følte kjemien kræsjet med, jeg irriterte meg over ting jeg ikke irriterte meg over ved den andre hunden (selv om den kanskje gjorde det samme), så jeg valgte å omplassere. Det var ikke rettferdig for henne å ha henne når jeg bare irriterte meg over henne og var sint. Hun hadde også litt mentale issues, usikker, masete osv, så jeg fant den perfekte familie for henne og bestemte meg for å avlive om det ikke fungerte hos de.

Om det ikke kom til å fungere hos de var det liten sjanse for å fungere hos noen andre. Det endte desverre opp med avlivning, men det var nok det beste for henne, og jeg angrer ikke i dag. De som hadde henne elsket alt ved henne, men hun viste tegn på at det mentale bare ble verre, så jeg lot henne slippe. Hun viste små tegn på forverring av usikkerhet og issues rundt det. Det var ikke store forandrigen, men det var en negativ forandring. Jeg ville ta henne mens hun fortsatt hadde flere gode dager en dårlige. Vet ikke om dette er noen hjelp for deg, men det var slik det ble for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei.


Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her.
Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag.

Men dere svarer jo så fint atte.

Sorry, dårlig spøk.

Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og lurer på hvordan i ******* jeg skal få lurt samboern i år...

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...