Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer hysterisk på andre hunder


Havalapp
 Share

Recommended Posts

Hei!

Hunden min er litt over ett år, og har i det siste blitt helt hysterisk på hunder som han ikke kjenner. Vi har fra før av ei her hjemme som han går veldig fint sammen med uten noe tull.

Når vi møter en hund, da særlig de som er større enn han(går helt fint med valper) kryper han på en måte sammen og kommer med de grove bjeffene. Han blir helt hysterisk. Hvordan i huleste skal jeg reagere da? Ser det er utrolig lett å bare skubbe til bikkja mi, men det vil jeg ikke, for det er ikke snilt.. Skal jeg sette meg ned til han og stryke han på brystet? Holde han for snuten? Snu og dra han etter meg?

Nå skal det sies at vi har trent MYE kontakttrening, men akkruat her brister det. Det sa liksom PANG, så var alt han har lært borte.


Må innrømme at han kanskje er litt dårlig sosialisert, da jeg egentlig ikke kjenner særlig mange her som har hund - de er enten MYYYYE eldre enn meg og utrolig overlegne, ekle blærer, eller latviere med svære aggressive bikkjer.


Skal dog prøve å få til noe hundetrening med noen av de få som jeg vet kunne vært interessert i det. Er bare så utrolig vanskelig uten lappen og særlig når man bor midt i ingenmannsland og er avhengig av transport for å komme seg noe sted.

Det var ikke ei gneldrebikkje jeg skulle ha, nei, så dette SKAL jeg få vent av han, uansett hvor mye arbeid det kommer til å ta. Jeg vil ikke bli kjent som kjerringa med den lille gneldrebikkja.

På forhånd, takk for alle svar og tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.
Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?


Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.

Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?

Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Alvin er heldigvis ikkje slik mot folk, men eg merkar han blir veldig anspent når vi møter folk. Er så vanskeleg å lese kroppspråket hans med all den pelsen, men ser at øyra lear seg litt framover.

Skal prøve å få med meg mandagstreningane. Ei venninne av mamma bruker å reise på den kvar mandag, så skal høyre med ho om vi får sitte på... Hadde nok vore veldig bra for oss! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Mange nyttige tips.

Dette får eg nok god bruk for på mandagstreningane som vi skal prøve å komme oss på! :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...