Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer hysterisk på andre hunder


Havalapp
 Share

Recommended Posts

Hei!

Hunden min er litt over ett år, og har i det siste blitt helt hysterisk på hunder som han ikke kjenner. Vi har fra før av ei her hjemme som han går veldig fint sammen med uten noe tull.

Når vi møter en hund, da særlig de som er større enn han(går helt fint med valper) kryper han på en måte sammen og kommer med de grove bjeffene. Han blir helt hysterisk. Hvordan i huleste skal jeg reagere da? Ser det er utrolig lett å bare skubbe til bikkja mi, men det vil jeg ikke, for det er ikke snilt.. Skal jeg sette meg ned til han og stryke han på brystet? Holde han for snuten? Snu og dra han etter meg?

Nå skal det sies at vi har trent MYE kontakttrening, men akkruat her brister det. Det sa liksom PANG, så var alt han har lært borte.


Må innrømme at han kanskje er litt dårlig sosialisert, da jeg egentlig ikke kjenner særlig mange her som har hund - de er enten MYYYYE eldre enn meg og utrolig overlegne, ekle blærer, eller latviere med svære aggressive bikkjer.


Skal dog prøve å få til noe hundetrening med noen av de få som jeg vet kunne vært interessert i det. Er bare så utrolig vanskelig uten lappen og særlig når man bor midt i ingenmannsland og er avhengig av transport for å komme seg noe sted.

Det var ikke ei gneldrebikkje jeg skulle ha, nei, så dette SKAL jeg få vent av han, uansett hvor mye arbeid det kommer til å ta. Jeg vil ikke bli kjent som kjerringa med den lille gneldrebikkja.

På forhånd, takk for alle svar og tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.
Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?


Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.

Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?

Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Alvin er heldigvis ikkje slik mot folk, men eg merkar han blir veldig anspent når vi møter folk. Er så vanskeleg å lese kroppspråket hans med all den pelsen, men ser at øyra lear seg litt framover.

Skal prøve å få med meg mandagstreningane. Ei venninne av mamma bruker å reise på den kvar mandag, så skal høyre med ho om vi får sitte på... Hadde nok vore veldig bra for oss! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Mange nyttige tips.

Dette får eg nok god bruk for på mandagstreningane som vi skal prøve å komme oss på! :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...