Noen meninger rundt denne adferden?

[Justisia]

Legger inn dette for en kamerat av meg som ikke har registrert seg her, men han og samboeren er ganske uenig rundt adferden til ene hunden de har og ønsket andres meninger så langt det lot seg gjøre uten at de hadde sett hunden.

Voksen hund, glad i mennesker, fungerer bra med andre hunder men må ved første møte - uansett hvor mange ganger den har møtt de andre hundene før, bort og få de andre hundene i bakken. Hunden bruker kroppen og knurrer, den biter ikke.

Hunden kan sitte og slikke og slikke og slikke deg på hånden i evigheter dersom du ikke ber den kutte ut.

Årsaken til at han nå stiller spørsmål rundt hundens adferd (tidligere har det ikke vært noe issue som han har tenkt over) er hundens adferd mot et barnet dems. Barnet er noe over året, fyker rundt som en oyoy og er veldig interessert i hunden. Om hunden ligger i sofaen og barnet kommer bort til sofaen og tar på hunden, "skveter" hunden til og er ganske kjapp mot barnet og starter slikke. Han mener han har sett en kjapp tilbaketrekning av leppene når dette skjer.

Han har etter at han la merke til dette sett på hunden ved flere anledninger, og når barnet leker på gulvet, så kanhunden løpe bort for å slikke, og er da veldig brå på de fleste måter.

Edit: Dette er en hund på 8-9 kilo, tispe.

Noen her inne som har noen formeninger rundt dette som jeg kan videreformidle?

Endret 29. Mars 2013 av Justisia

[ida]

Regner med at dette er en hund av en viss størrelse, siden den har som "hobby" å legge andre hunder i bakken. Hvordan i all verden får den anledning til det? Èn gang er et uhell, to ganger er en bekreftelse på at hunden ikke bør hilse på andre hunder. Deretter holder man hunden sin unna andre hunder!

Når det gjelder slikkingen, har jeg ikke peiling. Men å la hunden ligge i sofaen og la smårollingen stabbe bort, er en setting jeg ville vært svært skeptisk til, hvis jeg ikke stoler 100% på hunden. Det er jo ikke nødvendig å trigge ressursforsvar hos hunden? La hunden ha et fristed der barnet ikke kommer til, uten at hunden er helt isolert. En del av stua med grinder rundt, eller noe. La all hilsing forgå under streng overvåkning. Barnet holdes av voksen etc.

Vurder om dette er en hund som bor bo sammen med små barn.

[Justisia]

Beklager, glemte skrive dette i hovedinnlegget, men dette er en hund på 8-9 kilo, så den er ikke så stor.
Vrient å beskrive måten den får andre hunder ned på, den biter ikke, men den legger hodet over nakke, knurrer og "presser". Så langt jeg har sett, har tispa ikke gjort dette på større hunder. Gamlehunden min på 40 kilo lot hun pent være i fred og omgikks på en rolig måte.

Takk for dine tanker rundt dette Ida

[Raksha]

Slikking tenker jeg på som stressrelatert og eller dempende. Der hun blir brå så kan det nok rett og slett være dempende, men manisk slikking av hender forbinder jeg med stress rett og slett. Kan nok tenkes at hun rett og slett er usikker rundt ungen, og håndterer det ved å slikke for å roe seg/ungen ned.

Hadde det vært min hund hadde jeg nok begrenset kontakten mellom den og barnet og kanskje vurdert hvor greit det er å ha den rundt barnet. At den er usikker og demper (dersom det er det - trenger jo ikke være det selv om jeg tolker det slik her og nå) så løser den jo problemet på en grei måte, og det betyr jo ikke at den nødvendigvis vil gå lenger. Men hvor godt trives den nå?

[Mari]

No way om jeg vil si noe som helst om dette uten å ha observert hunden. Dette kan være absolutt ingenting, eller det kan være potensielt problematisk.

Jeg hadde ikke automatisk koblet atferd mot hunder med atferd mot barn, hunder vet godt forskjellen. Og intens slikking ser jeg heller ikke på som en forløper til aggresjon. Når et barn runder året så er det mye som skjer. De begynner gjerne å gå i den alderen, har en helt annen interesse for verden rundt seg. Det kan være en overgang for hunden også, å forholde seg til noe som er noe annet enn det det var.

Men å se hunden sammen med barnet er helt essensielt. Hunden sammen med barnet, og også hvordan eierne oppfører seg rundt hunden alene og i samspill med barnet. Det er en helhet som er avgjørende.

[Justisia]

Han sendte meg en liten filmsnutt av hunden når den "rykker" frem. Jeg klarer desverre ikke få lagt den ut her. Tispa ligger i sofaen, barnet kommer og er så vidt nær hunden. Hunden "rykker" frem og er veldig brå. Det kan være jeg er påvirket av hva kameraten min har skrevet, eller det kan være hunder gjør dette når de skal slikke (har testet på mine her nå men klarer ikke helt se det jeg synes jeg ser i filmsnutten), men jeg synes hunden trekker litt på leppa, strammer dem liksom én gang og så slikker. Det er ikke noe lyd fra henne. Det er også en snutt der hunden ligger i sofaen, barnet er på gulvet rett ved der moren sitter. Barnet har en leke på gulvet, tispa hopper ned fra sofaen, er like brå, men gjør ikke annet enn å slikke. Jeg har ikke sett hunden og barnet sammen live.

Takk for tanker og innspill Raksha og Mari

[simira]

Jeg tenker mye som Raksha ift usikkerhet og stress. Slikkingen som tigge/dempeadferd? Adferden ift andre hunder minner veldig om hvordan Odin kan være (ikke at vi prøver altså, han får ikke lov til det, men han trenger 10-15 minutter til å "venne" seg til hunder rundt. Han har lagt større hunder i bakken.

Men kan de ikke få en hundetrener til å se på det?

[Justisia]

Jeg har foreslått det for han, og han er vel klar for å få noen til å komme og observere hunden. Samboeren hans der i mot; not so much. Hun ser ikke det han har sett i det siste, så for henne er noe slikt uaktuelt. Men, det kommer dager hvor han skal være alene hjemme med barn og hund, så han vurderer å gå bak ryggen på henne og få en utenforstående hundekyndig til å se på hunden.

Noen forslag til folk som er gode på adferd? De holder til i Oslo.

[Malamuten]

Bassert på det du fremstiller så tenker jeg automatisk at det er en usikkerhet der, og derfor behovet for og bølle med andre hunder, det er også logisk at dette er bare i starten og roer seg etterhvert som hunden ser at det går fint og dermed antagelig roer seg litt. Intens slikking er slik jeg ser det ofte stressrelatert/dempende, det kan være generellt stress eller stress forbundet med usikkerhet. Eks hunden er litt usikker på barnet og blir dermed stresset når barnet blir for intens/brå/nærgående. Det er ikke noe jeg ville sett på som aggressivt eller noe, men er det en usikkerhet der så kan det selvfølgelig utvikle seg/slå feil ut i rett situasjon, så det kan være greit og holde litt øye med. Men ta det med en klype salt da det er vanskelig og si noe konkret når man ikke har sett adferden irl.

[julnil]

Han bør ikke gå bak ryggen på samboeren, da får han heller være nok mannfolk til å si at han bestemmer at de skal få en utenforstående til å se på adferden

[simira]

Jeg ser virkelig ikke hva som burde være problemet med å få noen til å se på hunden selv om sambo ikke tror det er noe problem? Om ikke annet enn for å bevare husfreden og være på den sikre siden?

Kan anbefale Hund i Fokus (Nina Haaland) i Darbu, hun møter folk i Hokksundområdet om ønskelig. Litt å kjøre såklart.

http://www.hundiharmoni.no/ er Lundqvist-instruktøren vår, hun er kjempeflink og har vært til mye hjelp med Kovu. Ville anbefalt Lundqvist også, men de vil stort sett sende deg på grunnkurset deres om ikke hunden trenger drastiske individuelle tiltak asap. Kjersti holder til på Jessheim men møter gjerne folk på Hellerudsletta for trening.

Birgitta på Jar hundeskole har også noe erfaring og utdanning innen problemadferd.

Av mer sentrale hundeskoler/trenere har jeg god erfaring med HundeAkademiet. De er flinke på kursene og har noen på adferd men jeg har ikke hatt noe ordentlig adferdshjelp fra dem (utenom et par gode passeringskurs).

[Justisia]

Malamuten: Det er ikke kun der barnet er brå i nærheten av barnet, det skjer også når barnet ligger på gulvet og leker og hunden er i sofaen. Gjerne dersom barnet leker i nærheten av moren eller faren.

Han er fullstendig klar over at alt som kommer frem av folks tanker rundt dette er ting som må taes med en klype og litt til med salt siden ingen kan uttale seg uten å ha sett hunden i disse situasjonene. Tusen takk for dine tanker rundt dette

julnil: Både enig og ikke enig, men, dette dreier seg om barnet hans, og han er i en situasjon hvor han nå er usikker vedrørende hunden sin adferd og da samboeren ikke ser det på samme måte og ikke vil ha noen til å se på hunden, så velger han å gjøre det slik.

Simira: Jeg har anbefalt han Nina. Hun kommer også hjem til folk mot ekstra betaling etter hva jeg har forstått. For jeg tror nok det beste er at noen kommer hjem dit og ser på hunden i dens vante miljø. Skal sende han de du anbefaler jeg

[Guest 2ne]

Jeg er enig med Mari, hvordan hun er med andre hunder, har ikke nødvendigvis noe å si for hvordan hun er med folk.

Du skriver at hun er glad i folk, går det an å få utdypet det litt? Hvordan er hun når hun hilser? Hvordan er hun å håndtere? Hvordan er hun på tur når de møter folk? Hvordan er hun når hun møter store grupper med folk? Hvordan er hun når de får besøk? Veit de hvordan hun er mot andres unger?

[Justisia]

Jeg er enig med Mari, hvordan hun er med andre hunder, har ikke nødvendigvis noe å si for hvordan hun er med folk.

Du skriver at hun er glad i folk, går det an å få utdypet det litt? Hvordan er hun når hun hilser? Hvordan er hun å håndtere? Hvordan er hun på tur når de møter folk? Hvordan er hun når hun møter store grupper med folk? Hvordan er hun når de får besøk? Veit de hvordan hun er mot andres unger?

Hun står på to ben opptil folk for å hilse, med mindre da folk setter seg ned til henne, men da skal hun helst opp da også, og gjerne slikke. Eierene forsøker stoppe klengingen oppetter folk, men, så synes jo folk at det bare er søtt, så det er ikke alltid like vellykket.

Hun er ikke så glad i å bli håndtert, f.eks kloklipping er hun ikke glad i, da kan hun godt finne på å glefse. Det er i grunnen (egen erfaring med hunden) bare å be henne kutte ut og fortsette klippingen, så går det greit. Men, hun kan gjerne forsøke flere ganger. Hun er grei å vaske, grei å børste, stort sett grei med unntak av kloklipp. Vel, hun skal nå slikke da, når man tar på henne.

Hun overser som regel folk på tur, med mindre de snakker til henne.

På f.eks utstilling er hun relativt rolig, utagerer ikke mot andre hunder, men kommer andre hunder bort og hilser så skal hun ha dem på rygg. Det er ikke glefsing, bare det å presse ned. Dette gjelder da ikke hunder som er større enn henne selv, de unnviker hun helst.

Når de får besøk er hun som beskrevet lengre opp, hun vil opp på folk og slikke og kan holde slikkingen gående lenge dersom hun ikke snakkes til. Hun skal helst opp på fanget når man setter seg ned i sofaen, men ikke for å legge seg til og få kos, men for å komme opp i ansiktet ditt for å slikke.

Hun har generelt vært lite med andre barn. Samboeren har en lillesøster på 10 år, hun har kjent hunden siden den var valp (snart 6 år). Han kan ikke si han har sett noe slik adferd mot henne, men som han sier så er søsteren til samboeren ganske rolig og forsiktig. De har et vennepar hvis barn nå er 3 år, denne er ganske brå og der holder tispa seg unna/de skjermer også hunden.

[Malamuten]

Det kan fortsatt være en usikerhet som trigger hunden til og løpe bort og (prøve og ) kontrollere situasjonen med barnet. Enten det er lek eller ressursforsvar. Jeg ville absolutt fått det sjekka opp, om ikke annet så for hunden sin del.

[Guest 2ne]

Vel, med forbehold, siden jeg ikke har sett hunden, så tenker jeg jo at den er litt svak på det sosiale (usikker), og med litt ressursforsvar. Hvor hardt glefser hun når dere klipper klørne hennes?

Jeg ville vel kanskje ikke latt det eskalere, uten at det betyr at det blir et problem. Hun burde nok få ha en plass som er helt hennes, der barnet ikke får lov å røre henne. Hun burde ikke ha mulighet til å passe på hverken sofa eller matmor/matfar, jeg ville gått inn og styrt henne - "du får ligge i sofaen, men det er jeg som bestemmer hvor nære barnet får gå", om du skjønner hva jeg mener?

Greia er at denne leppe/munnvik-greia hennes, like gjerne kan være et smiske-smil fordi hun er usikker, som en advarsel der hun slår over i smisking. Uansett, enn så lenge så ville jeg sett på det som smisking. Problemet er om presset er stort nok så kan hun slå over i aggresjon. Barn er uforutsigbare, og en hund som er litt usikker på mennesker, vil ha litt problemer med barn som er store nok til å være mobile, men ikke har helt den store kontrollen på motorikk og impulser enda.

Hvordan jeg ville håndtert det, er vanskelig å forklare. Foreldre er irrasjonelle når de tror at barna deres er i fare, men jeg ville - fortsatt forutsatt at jeg har rett forståelse av hunden - bare gått inn for å være trygg. Rolig og bestemt, for å herme etter CM litt. En del av et evt problem vil jo være at matfar er usikker på hunden, og usikre hunder leser andres usikkerhet og reagerer deretter - han kan komme til å fortelle henne at hun har grunn til å være usikker på barnet, uten å mene det sånn. Så greia er å være rolig og bestemt rett og slett, sette tydelige grenser uten å bli irritert eller usikker. Grensesettinga bør gå begge veier da, hunden skal ikke alltid måtte vike og "miste terreng", eller hvordan jeg skal forklare det, ref. dette med å ha et sted som er hennes, der hun får være i fred.

Høres det riktig ut, syns du? Du har jo tross alt sett henne

[Justisia]

Takk for svar 2ne

Det høres veldig riktig ut ut i fra det jeg så fra videoklippet han sendte meg i går. Men, som nevnt, så kan det være at jeg ser mer enn hva som er med tanke på hva han har fortalt, men har sett gjennom flere ganger i dag og jeg er ikke helt komfortabel med måten hun er på. Skal på besøk til dem til uka, så da kommer jeg vel til å følge ekstra med.

Er også enig i dette med å kontrollere det hele på en rolig måte, og ha et fristed til hunden. Da småtten min ble født hadde jeg to rottweilere. Jeg var ganske klar på at deres plasser var deres plasser og at jeg måtte holde småtten unna der, enten ved å stoppe han på vei bort eller sperre av området. Jeg var (og er fortsatt) der at jeg ikke synes noe om at barn skal kunne klatre over hunder osv. Da han var baby var jeg klar på at bikkja mi skulle tåle om han gjorde det, men hun skulle slippe det. De to (den andre ble avlivet pga addison bare noen mnd etter at guttungen var født) ble gode venner, delte all mat han ville dele med henne - dog det ikke fungerte den andre veien, hun ville gjerne ha maten sin i fred gitt

Og der gikk jeg litt OT, men man blir sentimental på eldre dager når man minnes småttingen sin og gamlehunden.

Disse to, slik jeg har forstått det, har gjennom hele tiden hatt ulike meninger om hva som er greit og ikke i forhold til hunden. Han har vært der hvor han ønsker begrense hundens område i huset, at hun ikke skal opp i sofaen hver gang de har besøk osv. Hun er der hvor hunden er som hennes første barn og hun ser ingen feil hos hunden i det hele tatt. Hun er imidlertid veldig flink til å se feil hos alle andres hunder.

De gangene jeg har klippet klør på henne har hun glefset og truffet hånden min ved to anledninger, det gikk ikke hull, men tennene satte merke. Jeg fortalte henne at jeg ikke fant meg i slikt tull, la henne bedre til rette på fanget mitt og klippet videre. Tredje gang jeg klippet henne lå hun pent, viste tydelig at hun ikke likte situasjonen, men hun godtok den.

Kompisen min er ganske klar på at hva han har sett av hunden nå kan prege han og at han kan videreføre det hele på hunden. Det er derfor han har spurt om andres meninger rundt dette og ønsker ha en kyndig person som kan se situasjonen, gi råd og også kommunisere med samboeren dersom det er ting de burde ta hensyn til og endre på med tanke på barnet og hunden.