Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden.


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg oppdaga en kul hos Bodil, rett ved siden av skulderbladet på halsen som en måte, den er hard og kanskje 1.5 cm i diameter, den sitter også fast. Lymfekjertel? Hva gjør jeg? Vi skal til dyrlegen neste Onsdag, er det forsvarlig å vente til da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss se på det slik da.. Det er en kul. Den vil enten bli borte, holde seg slik den er eller vokse. Trolig vil alternativ 1 eller 2 være sannsynlig frem til onsdagen..

Hvis du så drar til dyrlegen, hva kan de gjøre i kveld som de ikke gjør på onsdagen.. At hunden går i noen dager me en kul vil ikke gjøre ting værre.. I værste fall er det kreft (lite trolig men dog) så vil ikke den spre seg så fort at noen dager gjør forskjell..

Mitt tips: slapp av, pust og vent til onsdagen ;)

Sent from my GT-I9100

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har aktivitetsnivå som vanlig, spiser og er fornøyd - så er det vel neppe noe kritisk som ikke kan vente til veterinæren er åpen igjen?

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere jo ringe og høre om f eks Sinsen Dyreklinikk har åpen som vanlig denne lørdagen. De pleier å ha åpent for drop-in på lørdager og søndager. Jeg vet at de også gjør det som trengs hvis man da kommer og holder seg innenfor åpningstiden. Om det også gjelder lørdagen midt i påsken vet jeg ikke, men det kan jo være verdt å høre etter.

Det skader vel heller ikke å ringe veterinærvakten og spørre. Noen er jo så greie at de prøver å sette seg inn i problemstillingen og gir råd og veiledning selv om det ikke er nødvendig å komme inn (kritisk nok) på ei veterinærvakt. Jeg har også hatt flaks og veterinæren har vært på kontoret og bedt meg komme innom med "småting" uten at det har kostet skjorta.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for at det er noe helt ufarlig som har dukket opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Ikke at det betyr noe, var somsagt bare nysgjerrig. Krysser alt som er for at det er noe ufarlig.

Lupin får stadig kuler, som er resultat av traumer (klyp - bitt - dunk når han er ute i aktivitet) har vi konkludert med - det er små kuler - opp til halvannen cm i diameter - som "henger"fast gjennom en streng. De forsvinner alltid etter et par tre uker. Første gangen så skulle vi operere - men et par dager før operasjonen var planlagt så var kulen brått blitt mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være nysgjerrig :lol:

hun er i bra form, spiser, drikker og har faktisk lekt med mini idag. Hun er faktisk mye gladere idag enn hun har vært på lenge. Så jeg tror jeg bare følger med på den også tar vi det på Onsdag :)

Jeg leste noe om at lymfekjertlene kan hovne opp i forbindelse med allergi, så det er sikkert noe sånt noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke chippen da?

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På forrige hunden min vandret chippen i mange år, før den satte seg, og det tydeligvis dannet seg vev rundt den, for den ble plutselig en "kul". Hadde jeg ikke lest av kulen som chip hadde jeg vært overbevist om at det var en fett/kreftkul, men tatt i betraktning at "fettkulen" kunne leses av elektronisk slo vi oss til ro med at det kun var chippen som hadde sluttet vandringen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Vi finner aldri Noras chip første og andre gangen vi sjekker vi, selv om den er der den skal være *ler* Aner ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg ikke visst at hun er chippet, så hadde vi antageligvis trodd den var borte de gangene vi har måtte leite etter den :)

Den kan ha kapslet seg inn ja, men jeg ville jo sjekket det allikevel. Det er litt forskjell på druestor og riskorn-stor, liksom :) Antageligvis ikke noe å være urolig for, men greit å ha sjekka det ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sjekkes :) Forrige gang vi sjekka chippen var jo når hun ble HD røntget, det er jo ikke altfor lenge siden og da mener jeg avleseren bare var mellom skulderbladene, men den saken kan jo ha stor rekkevidde for alt jeg veit :lol: Jaja, får vel svar på Onsdag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden problemet deres løste seg (hurra :D ), er det sikkert greit at jeg "låner" tråden litt?

Jeg har funnet en stor kul i nakken til Joshi, nemlig. Helt oppå. Kan se den buler ut. Har klemt og tatt litt på den, og har funnet ut at jeg kan løfte huden helt vekk fra den. Så da virker det som den ikke har noe med huden å gjøre, men sitter "under". Var det sånn på Bodil også?

Joshi er jo også chippet, så jeg mistenker at det kan være den. Men den er så stor! En annen mulighet er rabiesvaksina som hun fikk for nesten en uke siden. Går det an å reagere sånn på rabiesvaksine?

Har klådd masse på kulen i dag og i går, og hun reagerer ikke. Så virker ikke som den er plagsom på noen måte. Har ringt veterinær for å høre hva hun tror, og venter nå på at hun skal ringe tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Bodil sin satt ikke fast i huden men den satt fast i et eller annet under (bein eller muskel eller noe :P ) dyrlegen synes også den var stor til å være innkapslet chipp, men når chipp maskinen peip rett over den så konkluderte vi med at det var det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...