Gå til innhold
Hundesonen.no

Du har en collie og en labrador, og deres avkom...


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Jeg satt og tenkte for meg selv mens jeg så på finn.no, og der er det jo som alle vet, mye rart.

La oss si at du har en collie og en labrador, og de får et kull. Du får da blandingsvalper. Du velger å beholde ei tispe fra det kullet og den parres og med en collie. Det er fortsatt blandingsvalper. Du beholder ei tispe fra det kullet og, og parre den og med en collie. Og slik fortsetter du. (Dette er slettes ikke noe jeg har tenkt til, men jeg bare undrer meg litt)

Vil avkommene alltid være blandinger, eller vil det etter en tid faktisk bli renraset? Og på hvilket tidspunkt vil det i så tilfellet skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avkommet blir renraset den dagen man får lov til og registrere den av raseklubben, men om det kommer til og skje er en annen sak. Det blir jo gjort, men da gjerne med en plan og med bestemte individer, ikke bare tilfeldige hunder. Det er jo et eksempel i filmen "rasehunder 3 år etter" hvor dalmatiner ble blandet med pointer (?) og så ble avkommene der parret med dalmatiner igjen og etter 6 generasjoner så ble vertfall en av avkommene registrert som dalmatiner igjen. Men det var da en planlagt utkryssning med et formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt og tenkte for meg selv mens jeg så på finn.no, og der er det jo som alle vet, mye rart.

La oss si at du har en collie og en labrador, og de får et kull. Du får da blandingsvalper. Du velger å beholde ei tispe fra det kullet og den parres og med en collie. Det er fortsatt blandingsvalper. Du beholder ei tispe fra det kullet og, og parre den og med en collie. Og slik fortsetter du. (Dette er slettes ikke noe jeg har tenkt til, men jeg bare undrer meg litt)

Vil avkommene alltid være blandinger, eller vil det etter en tid faktisk bli renraset? Og på hvilket tidspunkt vil det i så tilfellet skje?

Ut i fra den situasjonen du beskriver, og med de rasene... så nei.

Det kan kun skje innen et avlsprosjekt som på forhånd er godkjent, eller om rasen har åpen stambok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra den situasjonen du beskriver, og med de rasene... så nei.

Det kan kun skje innen et avlsprosjekt som på forhånd er godkjent, eller om rasen har åpen stambok.

Nevnte bare to heeeelt forskjellige raser, slik at de ikke var så nært beslektet eller så godt som samme rase som f.eks. belgerne :)

Men, la oss si at du hadde hatt to forskjellige raser, men med et formål og godkjent av NKK, hvor mange generasjoner ville det ha tatt før det ble rasehund igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da genetiker Bruce Cattanach krysset boxer med welsh Corgi for å få frem hunder med naturlig født stumphale tok det fire generasjoner før han fikk avkommet registrert som boxer i den engelske kennelklubben.

Her kan dere lese og se bilder av prosjektet: http://www.steynmere.co.uk/ARTICLES1.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte bare to heeeelt forskjellige raser, slik at de ikke var så nært beslektet eller så godt som samme rase som f.eks. belgerne :)

Men, la oss si at du hadde hatt to forskjellige raser, men med et formål og godkjent av NKK, hvor mange generasjoner ville det ha tatt før det ble rasehund igjen?

Det er vell avhengig av hvor fort avkommene er lik den rasen de skal registreres som, samt selvfølgelig lite variasjon i kull. Hjelper ikke at en ligner viss halvparten av kullet ser ut som noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heg anbefaler Bruce sin artikkel om stumphaleprosjektet. Den viser hvordan han gikk frem for å oppnå det han var ute etter. Og helt utrolig hvor raskt det gikk å avle tilbake til noe som faktisk så ut som boxer. Allerede andre generasjon hadde et par individer som ikke var ulike renrasete boxere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Forsøket var 100% vellykket. Men hjemlandets raseklubb syntes dette var en tullete idè så de forandret på standarden de slik at det ble presisert at naturlig født kort hale ble en diskvalifiserende feil.

Dessverre. Det betyr at stumphaleboxere snart er en saga blott. Det vil si. Vi har en oppdretter her i landet som fortsetter å avle på de. Avkommene blir jo registrert, men de kan naturlig nok ikke stilles da de har en diskvalifiserende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t....

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Forsøket var 100% vellykket. Men hjemlandets raseklubb syntes dette var en tullete idè så de forandret på standarden de slik at det ble presisert at naturlig født kort hale ble en diskvalifiserende feil.

Dessverre. Det betyr at stumphaleboxere snart er en saga blott. Det vil si. Vi har en oppdretter her i landet som fortsetter å avle på de. Avkommene blir jo registrert, men de kan naturlig nok ikke stilles da de har en diskvalifiserende feil.

Pirk. De kan stilles :-P du kan jo stille selvom du blir diskvalifisert :aww:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pirk. De kan stilles :-P du kan jo stille selvom du blir diskvalifisert :aww:

Tja, kan du det da? Altså du kan det. Men vil du ikke få 0? Og med tre nuller så får du ikke stille mer? Eller er jeg på jordet nå? På rasen min er det kun tre ting som er diskvailfiserende i standarden. Det er å ikke ha to testikler, aggressivitet og stumphale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nuller" pga temperament eller testikkelmangel er det begrensning på (etter den 3. får hunden utst.forbud), men andre 0.premier kan man vel strengt tatt få så mange man gidder å betale for...

I alle fall var det sånn før.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nuller" pga temperament eller testikkelmangel er det begrensning på (etter den 3. får hunden utst.forbud), men andre 0.premier kan man vel strengt tatt få så mange man gidder å betale for...

I alle fall var det sånn før.

Susanne

Godt mulig du har helt rett. Men sånn i praksis så er det jo uansett liten grunn til å stille en hund man vet har en diskvalifiserende feil da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Finland har de et kryssningsprosjekt med Pinscher og Schnauzer. Jeg kan ikke så mye om det, men vet at 3 generasjons pinscher etter det er krysset inn schnauzer blir registrert som renraset pinscher. :) Sikker mer å lese om det hos den Finske Pinscherklubben :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Dette syns jeg hørtes spennende ut. Er det da rene bearded collier eller er det bearded Border collier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...