Gå til innhold
Hundesonen.no

Du har en collie og en labrador, og deres avkom...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt og tenkte for meg selv mens jeg så på finn.no, og der er det jo som alle vet, mye rart.

La oss si at du har en collie og en labrador, og de får et kull. Du får da blandingsvalper. Du velger å beholde ei tispe fra det kullet og den parres og med en collie. Det er fortsatt blandingsvalper. Du beholder ei tispe fra det kullet og, og parre den og med en collie. Og slik fortsetter du. (Dette er slettes ikke noe jeg har tenkt til, men jeg bare undrer meg litt)

Vil avkommene alltid være blandinger, eller vil det etter en tid faktisk bli renraset? Og på hvilket tidspunkt vil det i så tilfellet skje?

Skrevet

Avkommet blir renraset den dagen man får lov til og registrere den av raseklubben, men om det kommer til og skje er en annen sak. Det blir jo gjort, men da gjerne med en plan og med bestemte individer, ikke bare tilfeldige hunder. Det er jo et eksempel i filmen "rasehunder 3 år etter" hvor dalmatiner ble blandet med pointer (?) og så ble avkommene der parret med dalmatiner igjen og etter 6 generasjoner så ble vertfall en av avkommene registrert som dalmatiner igjen. Men det var da en planlagt utkryssning med et formål.

Skrevet
Jeg satt og tenkte for meg selv mens jeg så på finn.no, og der er det jo som alle vet, mye rart.

La oss si at du har en collie og en labrador, og de får et kull. Du får da blandingsvalper. Du velger å beholde ei tispe fra det kullet og den parres og med en collie. Det er fortsatt blandingsvalper. Du beholder ei tispe fra det kullet og, og parre den og med en collie. Og slik fortsetter du. (Dette er slettes ikke noe jeg har tenkt til, men jeg bare undrer meg litt)

Vil avkommene alltid være blandinger, eller vil det etter en tid faktisk bli renraset? Og på hvilket tidspunkt vil det i så tilfellet skje?

Ut i fra den situasjonen du beskriver, og med de rasene... så nei.

Det kan kun skje innen et avlsprosjekt som på forhånd er godkjent, eller om rasen har åpen stambok.

Skrevet
Ut i fra den situasjonen du beskriver, og med de rasene... så nei.

Det kan kun skje innen et avlsprosjekt som på forhånd er godkjent, eller om rasen har åpen stambok.

Nevnte bare to heeeelt forskjellige raser, slik at de ikke var så nært beslektet eller så godt som samme rase som f.eks. belgerne :)

Men, la oss si at du hadde hatt to forskjellige raser, men med et formål og godkjent av NKK, hvor mange generasjoner ville det ha tatt før det ble rasehund igjen?

Skrevet
Nevnte bare to heeeelt forskjellige raser, slik at de ikke var så nært beslektet eller så godt som samme rase som f.eks. belgerne :)

Men, la oss si at du hadde hatt to forskjellige raser, men med et formål og godkjent av NKK, hvor mange generasjoner ville det ha tatt før det ble rasehund igjen?

Det er vell avhengig av hvor fort avkommene er lik den rasen de skal registreres som, samt selvfølgelig lite variasjon i kull. Hjelper ikke at en ligner viss halvparten av kullet ser ut som noe annet.

Skrevet

Heg anbefaler Bruce sin artikkel om stumphaleprosjektet. Den viser hvordan han gikk frem for å oppnå det han var ute etter. Og helt utrolig hvor raskt det gikk å avle tilbake til noe som faktisk så ut som boxer. Allerede andre generasjon hadde et par individer som ikke var ulike renrasete boxere.

  • Like 1
Skrevet

Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Skrevet
Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Forsøket var 100% vellykket. Men hjemlandets raseklubb syntes dette var en tullete idè så de forandret på standarden de slik at det ble presisert at naturlig født kort hale ble en diskvalifiserende feil.

Dessverre. Det betyr at stumphaleboxere snart er en saga blott. Det vil si. Vi har en oppdretter her i landet som fortsetter å avle på de. Avkommene blir jo registrert, men de kan naturlig nok ikke stilles da de har en diskvalifiserende feil.

Skrevet
Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t....

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Forsøket var 100% vellykket. Men hjemlandets raseklubb syntes dette var en tullete idè så de forandret på standarden de slik at det ble presisert at naturlig født kort hale ble en diskvalifiserende feil.

Dessverre. Det betyr at stumphaleboxere snart er en saga blott. Det vil si. Vi har en oppdretter her i landet som fortsetter å avle på de. Avkommene blir jo registrert, men de kan naturlig nok ikke stilles da de har en diskvalifiserende feil.

Pirk. De kan stilles :-P du kan jo stille selvom du blir diskvalifisert :aww:
Skrevet

Takk, KristinR - jeg visste ikke at det var dèt som gjorde hele det arbeidet forgjeves. Men som et forsøk på å få inn en egenskap i en (meget annerledes) rase er det absolutt meget interessant, da.

Susanne

Skrevet
Pirk. De kan stilles :-P du kan jo stille selvom du blir diskvalifisert :aww:

Tja, kan du det da? Altså du kan det. Men vil du ikke få 0? Og med tre nuller så får du ikke stille mer? Eller er jeg på jordet nå? På rasen min er det kun tre ting som er diskvailfiserende i standarden. Det er å ikke ha to testikler, aggressivitet og stumphale.

Skrevet

"Nuller" pga temperament eller testikkelmangel er det begrensning på (etter den 3. får hunden utst.forbud), men andre 0.premier kan man vel strengt tatt få så mange man gidder å betale for...

I alle fall var det sånn før.

Susanne

Skrevet
"Nuller" pga temperament eller testikkelmangel er det begrensning på (etter den 3. får hunden utst.forbud), men andre 0.premier kan man vel strengt tatt få så mange man gidder å betale for...

I alle fall var det sånn før.

Susanne

Godt mulig du har helt rett. Men sånn i praksis så er det jo uansett liten grunn til å stille en hund man vet har en diskvalifiserende feil da.

Skrevet

DET har du såklart helt rett i - det er sikkert rimelig kjedelig å betale 350,- særlig mange ganger kun for å få kritikkene... :-)

Skrevet

I Finland har de et kryssningsprosjekt med Pinscher og Schnauzer. Jeg kan ikke så mye om det, men vet at 3 generasjons pinscher etter det er krysset inn schnauzer blir registrert som renraset pinscher. :) Sikker mer å lese om det hos den Finske Pinscherklubben :)

Guest Gråtass
Skrevet
Men det ble vel trukket tilbake registreringsretten til disse boxer/corgi'ene? Slik at de likevel ikke er godkjent å bruke i renraset boxeravl?

Så det var jo egentlig ikke så veldig vellykket likevel, selv om det jo visuelt funket på noen få generasjoner.

Og forskjellen her er jo at i land som er utenfor FCI (den internasjonale kennelklubben som bl.a. Norge, Sverige, Danmark osv er medl. av) vil man kun være avhengig av "sin egen" kennelklubb for å få godkjent en ny rase.

Så f.eks. England og USA kan jo strengt tatt godta labradoodles og collielab's så mye de vil. Men de ville likevel ikke være registreringbare her i Norge (eller annet FCI-land) som renraset.

Og nei, det er ikke bare "gull og grønne skoger" å blande inn en annen rase. VI har en diskusjon gående nå i bearded colliemiljøet hvor noen er så kjempehappy for å kunne avle inn "working"-stammen som har funnets i England i alle år. Disse er klart mere sparsomt pelset også fører de fargevarianten blue merle. I tillegg sies det at de har klart større forekomst av øyesykdommer som f.eks. PRA (eller muligens katarakt), og såklart merle-problematikken mht til avl. Og da er det ikke bare-bare å synes det er supert å blande inn "gamle linjer" uansett hvor ut-avl det egentlig er...

Men sorry - det var o.t...

Det er vanskelig, bortimot umulig, å lage en ny rase :-).

Susanne

Dette syns jeg hørtes spennende ut. Er det da rene bearded collier eller er det bearded Border collier?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...