Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


Recommended Posts

Skrevet

Min første hund ble avlivet hos veterinær da hun var 7 år gammel. Hun sleit med ledd og forkalkninger og hadde ingen livsgnist på slutten.

Min forrige whippet ble avlivet hos veterinær bare 5 år gammel pga fryktaggresjon. Den verste og vondeste avgjørelsen jeg har tatt, men jeg mener det var til det beste.

Nå håper jeg de to jeg har blir gamle og grå før de sovner stille inn.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Skrevet

Begge mine hunder har blitt tatt til veterinæren

Hund 1: alvorlige ryggsmerter + mistet følelsen i bakføttene + hjertefeil + nesten ingen tenner igjen til slutt (11 1/2 år)

Hund 2: Separsjonsangst som til slutt førte til at han var en fare for seg selv og egen helse (5 år og 10 mnd)

Skrevet

Hvordan de reiser til himmelen?

Ifølge min lille datter - DIREKTE. Uten begravelse. Fordi de er så snille slipper de å gå vegen om graven.

Våre har variert i alder- fra yngste ca 12 mnd pga uhelbredelig sykdom med dårlig prognose til 13 år pga kreft/alderdom. Bortsett fra en som ble påkjørt og fikk amputert begge bakbena i påkjørselen, og en som ble feilbehandlet av vetrinær og døde pga det, ble alle andre avlivet pga alvorlig sykdom med elendig prognose, ev alvorlig sykdom kombinert med høy alder.

Skrevet

Satt nå å prøvde å tenke på hvorfor Rasmus ikke ble avlivet. Og det er jo ikke rart, det var jo oppe på fjellet det hele skjedde. Hadde vi vært i byen så hadde det nok vært større sjanse for at han hadde blitt avlivet.

Skrevet

2,5 år gammel hannhund, Border Collie. Avlivet hos veterinær etter han bet vår yngste datter, viste seg at han var nesten blind og døv, noe som hadde kommet de siste mnd uten at vi merket annet enn at han ble mindre lydig.

16 år gammel Border Collie tispe, avlivet hos vet da hun var begynt å bli bli kraftig dement.

11 mnd gammel Border Collie hannhund, OCD.

Jeg var med dem alle tre hele veien.

Skrevet
Satt nå å prøvde å tenke på hvorfor Rasmus ikke ble avlivet. Og det er jo ikke rart, det var jo oppe på fjellet det hele skjedde. Hadde vi vært i byen så hadde det nok vært større sjanse for at han hadde blitt avlivet.

Orker du fortelle?

Skrevet

Alle tre avlivet hos veterinær.

- tre år gammel border collie, på grunn av livmorbetennelse

- blandingshund avlivet på fjortenårsdagen sin da hun ble akutt dårlig, mulig livmorbetennelse eller noe annet. Valgte å ikke foreta noen spesielle undersøkelser, men bare la henne slippe

- tre år gammel blandingshund, avlivet på grunn av uttalt separasjonsangst

Skrevet

Den første ble avlivet hos veterinær, 6,5 år gammel. Lang tids sykdom og kortisonbehandling gjorde at tiden virkelig var inne da hun fikk slippe.

Nr 2 ble avlivet hos veterinær 2,5 år gammel grunnet gemytt. (han bodde hos oss i 2 mnd bare)

Har avlivet 1 katt hos veterinær pga sykdom, 2-3 år gammel. Og en pus døde hjemme etter å ha fått en høyttaler i hodet. Kun 3 mnd gammel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...