Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Skrevet
Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

*ler* Ja det er innmari morsomt for oss som eier dem :P

IMG_5960.jpg

  • Like 4
Skrevet
Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Susanne

Var ikke dette Ken av Thorarinn, som noen nevnte tidligere i tråden?

Edit: nei, den var forresten ikke i denne tråden han ble nevnt tror jeg, men i tråden for "usedvanlig vakre individer". Men regner med det er samme hunden det er snakk om :)

Skrevet

Schæfer :wub: Tanten min hadde verdens snilleste schæferfrøken da jeg vokste opp, og min store drøm var å få gå tur med henne. Og da jeg ble 10 fikk jeg eeeendelig lov. Jeg var nok marerittet av drittunger til å gå tur, hadde lest ALT jeg kom over om hundetrening lenge før jeg fikk egen hund, og stakkars Frøya var prøvekanin. Men verdens beste prøvekanin :wub: Hun satte seg villig ved hver gatekryssing, hun gikk fot som en gud (syntes jeg) var løs og lot som jeg hadde kontrollen og i det heletatt... Fine fine damen det.

Også Vito da - svææære slampen. Unghund til tusen, og aaalt fordiger - jeg hadde ikke sjans i havet til å holde han igjen, men han hadde da ingen planer om å dra fra meg. Fy som jeg gråt da han ble omplassert. Fine fine gutten.

Og Uta da, som bodde i armkroken min en uke. :wub:

Nei, vet ikke helt hva det er, men schæfere bare kryper inn under huden på meg og blir der.

  • Like 1
Skrevet
Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

Kan det ha vært Gundo von Trienzbachtal?? (Forbehold om stavefeil :icon_redface: )

Skrevet

Jeg er vokst opp med verdens snilleste Schäfer. Gela var en kjempeflott, rolig og snill hund. :)

Jeg og mine tre søsken var ganske små da vi fikk henne, og det var aldri noe problem. Hun var veldig forsiktig med oss og var verdens beste venn. Hun var aldri aggressiv mot noen, men husker at flere av foreldrene til vennene våre var skeptiske siden vi hadde en sånn "skummel" hund

Veldig trist når hun måtte avlives pga. sykdom. :(

Skrevet

En schäfer var en gang i tiden min aller beste venn, og når alle andre var dumme og teite, så var hun der.
Hun var der også og viste hva som bor i rasen da en dritt forsøkte voldta meg.
Og noe av det vakreste jeg ser, er svarte Schäfere og mange ganger ønsker jeg meg en igjen ...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...