Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne hersens apporten..


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

I klasse D er det jo apportering på programmet og med det så har jeg visst et lite dilemma her og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse det.

Apportering er ikke akkurat Angus sin favorittøvelse, så jeg prøver å gjøre den superkul ved å leke masse, kjøre morsomme belønninger og generelt sett være kul. Problemet med det er at jeg da får en helvetes tygging samt "hey, skal vi leke med denne også kanskje?"-uttrykk i ansiktet hans. Hele bikkja lyser lek når han får den i munn.

Kjører jeg derimot litt mere roligere belønninger med gode godbiter, søk på bakken osv får han et veldig dårlig grep samt at han gjerne spytter den ut på veien inn. Vi trener utrolig mye på å ha en godt grep på apporten utenom og han er megaflink. Tygger aldri når vi trener på grep, spytter den aldri ut før han får beskjed om det, rett og slett stjerneelev er han.

Så nå aner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal løse dette :P Nå er det drøyt 3 mnd til vi skal starte i D så tid på oss har vi jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I en eller annen tråd som ble lagt ut om det samme for ikke så lenge siden har jeg lagt ut en A-Å beskrivelse av innlæring av øvelsen apport. Finn den og følg den til punkt og prikke så får du en god apportering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er oppskriften til Gråtass :ahappy:

Ikke forvent at han skal kunne sitte og holde apporten rolig, apport har nemlig ikke noe med sitt og gjøre, da blir hunden ofte frustrert og tygger. Her er oppskriften på en feilfri apporteringsøvelse:

1) Legg apporten på gulvet, hent hunden i bånd.

2) stå stille og se på apporten

3) når hunden griper apporten klikk og belønn

4) når du har repetert 1-3 ca 20 ganger gå videre til punkt 5

5) når hunden griper apporten så begynner du å rygge, klikker og kaster godbit til hunden.

6) når du har repetert punkt 5 ca 20 ganger begynner du å rygge, mens hunden følger etter snur du deg rundt slik at du får hunden i fvf posisjon, klikker og kaster godbit

7) Når du har repetert punkt 6 ca 20 ganger går du til punkt 8

8) når hunden har plukket opp apporten, su rygger, snur deg får hunden inn i fvf posisjonen går du sakte inn i en holdt, hunden vil sette seg og du har en perfekt utgangsstilling med apport, klikk og belønn.

9) For å lykkes med denne oppskriften er det to vesentlige punkter som alltid skal overholdes; IKKE RØR APPORTEN og IKKE GI GODBIT fra hånda.

10) gå stadig tilbake til punkt 1 og repeter derfra til punkt 9.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Oppdatering!

Gråtass-metode fungerer veldig bra! Apporten har allerede løst seg en del, men det er langt ifra ferdig enda :) Men på god vei!

Sånn ut av nysgjerrighet, hvordan ville du løst dette om man har innsitt i front?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Oppdatering!

Gråtass-metode fungerer veldig bra! Apporten har allerede løst seg en del, men det er langt ifra ferdig enda :) Men på god vei!

Sånn ut av nysgjerrighet, hvordan ville du løst dette om man har innsitt i front?

Akkurat på samme måte, shaping. Når han kan gripe apporten, bære apporten og sette seg med apporten, så snur jeg kjeden og kaller inn, belønner i front fortsatt med å kaste godbiten rett ned. Men du må ha en god innsitt i utgangspunktet, hvis ikke så må du bygge opp det. Det gjør du med baklengskjeding. Sier sitt til hunden stiller deg tett i front (der du vil ha hundens posisjon og går 5 cm nærmere) sier innkallingsordet og belønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man om hunden aldri fysisk beveger seg med apporten (eller hvilketsomhelst objekt) i munnen?
Jeg kan ta opp en film i morgen, men bikkja mi er litt sånn:
1) vi står på gulvet, en ting foran oss, bikkja går mot tingen og i det den snuser: "klikkgodbit".

2) jeg strekker strikken litt lengre og bikkja "tar tennene over" objektet : "klikkgodbit"

3) strikken forsøkes å strekkes lengre men bikkja bare "småtygger" på objektet før den begynner å tilby rull rundt, bukkenikkeneie, holde en forlabbe opp og ender opp på gulvet i flatdekk og er helt utkobla.

Dette er stereotypt for hele prosessen med å shape inn apport for oss, og jeg har forsøkt så mange ganger å få hunden til å lære seg "hold", "dra i" og liknende, men bikkja er helt vaksinert mot å bære noe i munnen på kommando. Det blir bare tygging og spytting ut.

Den eneste gangen jeg får til "apport" i en eller annen form jeg egentlig ikke aner hva er, er ved å ha bikkja i utgangsstilling - kaste ett objekt - si "jah!" - bikkja løper ut og "henter det", men i det bikkja er på tur tilbake må jeg rope "PÅ PLASS". Bikkja setter seg pent på plass og i det rompa treffer gulvet er det som om knappen for "eject" skrus på og apporten faller ut ( se f.eks fra 00:31 her:

).

Apport med bikkja mi er noe jeg seriøst anser som et av de større mysteriene i hundeverden, og det har jeg rett og slett aldri fått til. Skulle ønske jeg hadde bikkja med sørover og hatt henne med på kurs en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Umulig å gi svar på Kanger, men utifra din beskrivelse så kan hunden din ikke apport, hun bare jakter på et beveglig objekt. Ofte så er problemet det du beskriver syns jeg, at man har belønnet for interesse og snusing i starten og da er det den stadig tilbakevendende adferden som repeteres. Her må man bryte adferden ved å ha halve nordpolen i magen og kun belønne for gripeadferden, altså i det øyeblikket gjenstanden løftes 1 mmm fra underlaget.

Bare hive bikkja på et fly og bli med på kurs det ;)

Rediger: Altså det er masse å ta tak i den lille videosnutten som gjør at jeg er ganske sikker på at jeg hadde kunne lært hunden din å apportere i løpet av en helg, uten å oppfattes alt for blærete. Men det har noe med belønningsfrekvens, metode og timing å gjøre. Grunnen til at hun slipper gjenstanden er fordi hun forventer belønningen og at du har belønnet henne for å slippe og ikke for å gripe.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, hun kan hverken apport eller særlig det jeg har så lyst å lære henne (HOLD) (fordi da kan bikkja lære så mange artige triks :lol: ) - så det er bare å vedta i betong og diamant og sånn :P

Men ja, det er overgangen til dette med å "gripe" som er issuet. Har f.eks også prøvd å holde et objekt opp foran henne. Da ser jeg enklere når det er "gripeatferd" med i bildet. Nøyaktig samme regla.... jeg belønner for å nærme seg, snusing, og så kommer den ytterst nølende bitinga.... og smånibblinga. Kanskje griper hun og holder i et millisekund, men det er så ekstremt kort at når jeg belønner har hun glemt hva hun gjorde, så når vi da skal gjenta atferden så er hun helt på jordet igjen. Hun legger ofte snuten oppå, under, dytter osv. Hun er ikke så veldig repetisjonsklok at det gjør noe den hunden (unntatt når det gjelder hvor og hvordan man skal få tak i mat *kremt* ).

Jeg føler også at det aldri er en ren softmouth-hold i bikkja. Hun kan gjerne repetere 3-4 gang at hun fysisk tygger på et objekt. Da tenker jeg tygge som f.eks "lage fysiske merker i en treapport". Aldri aldri om hun får til en soft mouth.

Labrador "retriever" my ass :sweat:

(Og ja, altså, jeg er klar over at hun slipper på videoen fordi hun forventer belønning. Videoen er 2-3 år gammel og er ikke alt for representabel for hva vi driver på med i dag :P Men det så sånn ut også før hun fikk forventning, og det er generelt stereotypisk for henne å slippe det hun har i munnen i det hun setter seg ned. Uansett om det er en frivillig sitt på vegen mens hun bærer en tennisball hun har funnet i grøfta, eller whatnot. Det virker å være en "refleks".

Den ble forøvrig filma fordi hun var så sinnsykt høy da jeg hadde vært borte hjemmefra i 7 timer og hun hadde fått gjort det nødvendige - unntatt å få fresa av energi. Var artig å se henne SÅ intens, det eksisterer ikke lenger for å si det sånn :P Unghundintensiteten har forsvunnet :( Those days are gone osv..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

som sagt jeg er ganske sikker på at det er helt fullt mulig å lære på deg og hunden din en grei apportering. Men det første du må slutte med er å belønne snusing, nibling og annet fjas. Belønningen skal komme i det tidelssekundet som hun griper før hun rekker takskifte (tygging). Jeg bryr meg ikke om rasespesifikke egenskaper i en apporteringsøvelse, for det er helt underordnet, det er en øvelse på lik linje med sitt eller ligg. Gjør jobben for å få desserten er et enkelt innlæringsprinsipp. Grunnen til at din og mange andre hunder slipper gjenstanden er fordi at sitt er en bevegelse som ikke har noe med å ha noe i munnen å gjøre, det er som du sier i mange tilfeller en refleks, men kan fint endres om motivasjonen er høy nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skrive at jeg også er veldig med på gråtass-metoden. Jeg velger å bryte opp med "lekepause" etter en del repetisjoner på de fleste hunder, bare for å holde dem kvikke. Noen ganger jobber jeg lenge på punkter med å plukke opp fra bakken og drøyer tiden hunde. Må holde apporten stille etter å ha plukket opp. Tygger hunden heftig, gir jeg feil-signal og skyver hunden vekk fra apporten (ikke motsatt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Michellus

Oppdatering igjen på hvordan det går!

Angus har fått en helt annen holdning til apporten. Det virker som om han nå synes det er noe av det morsomste han vet om! Han tygger en sjelden gang i blant, men da bare avbryter jeg han og prøver igjen. Forskjellen på nettopp det å avbryte er nettopp det at han ikke mister motivasjonen lenger. Det er akkurat som om han nå på en måte forstår hva jeg avbryter han for. Mindre for han å tenke på tror jeg, i stede for det hele å komme på plass og sette seg ned så er det bare å plukke opp og komme mot meg som er alt han har å tenke på :P

Moro er det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Når legger du inn kommandoen apport på gråtass metoden? vis man ønsker å generalisere type apport(forskjellige gjenstander), gjør du dette allerede på innlæringen med forskjellige typer gjenstander?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 months later...

Tagger deg gråtass for jeg har et spm til oppskrifta di :innocent:

Har begynt å følge den på valpen min men han vil bare tygge/gnafse på aportbukken :frantics: Hva gjør jeg da? Bare overser at han prøver å fortære den selv om den er steinhard?

Da er du for treg med belønningen, du må kaste godbiten i det sekundet han griper apportbukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok jeg som gjør noe feil ja, men han griper liksom aldri den, han bare begynner å gnafse på et av hjørnene :huh:

Da fjerner du hunden vekk fra apporten. Om han aldri på noe tidspunkt tar i gripestykket, kan du lokke en gang eller to ved at du holder i kula, når han griper så belønner du. Men da er det viktig å holde selve apportbukken bare noen få cm over gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fjerner du hunden vekk fra apporten. Om han aldri på noe tidspunkt tar i gripestykket, kan du lokke en gang eller to ved at du holder i kula, når han griper så belønner du. Men da er det viktig å holde selve apportbukken bare noen få cm over gulvet.

Tusen takk for hjelp, du er super :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...