Gå til innhold
Hundesonen.no

Tysk, belgisk og hollandsk gjeterhund - noen forskjell?


Recommended Posts

Skrevet

@Tabris Skal ikke si dette som en sannhet, for jeg er litt usikker på det, men inntrykket mitt er at det går mer på linjer og at det er fult mulig med litt research og kunne føle seg normalt trygg på hva man får, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt i blinde uten og sjekke litt først.

Edit: Og det som er greit da, ifht enkelte andre raser er at det finnes mange godt dokumenterte linjer (sånn ifht MH osv) slik at man har litt og gå etter, kontra en selskapsrase hvor få eller ingen gidder og drive med slikt tull.

  • 2 months later...
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn som jeg ser det er det en del likhetstrekk, men også store forskjeller. Nå har også alle rasene mer eller mindre både bruks og utstillingslinjer. Derfor tar jeg meg av brukstypen av rasene her d

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. N

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt

Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Skrevet

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på ;)

Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere :sheldon:

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

*ler*

Jeg har hatt belger siden 1992. Min første var livredd folk, men lærte etter hvert å tolerere alt og alle, hun elsket ikke folk - men rømte ikke unna. I miljø var hun helt super, å ha henne med på tog, buss, gå rulletrapper, svingdører, åpne trapper osv. var null stress.

Etter henne har jeg hatt en del belgere, men egentlig bare fire som har vært "mine". Samtlige av disse har vært sosiale, hatt lekelyst og vært sterke mentalt. Dog opplever jeg groenendaelen som litt tråere enn de tervene.

Nei, det er overhodet ikke russisk rulett å kjøpe langhårsbelger til bruks - du må bare bruke huet og handle hunden ett sted hvor man har fokus på andre egenskaper enn utseende også. Og vær obs - samtlige oppdrettere av rasen hevder de lager belgere som egner seg til bruks, lp og alskens moro og det er ikke måte på hvor bra de er mentalt - det skal imidlertid sies at de kanskje ikke helt har det klart for seg hva som egentlig kreves av en brukshund.

Så mitt råd i så måte - velg en oppdretter som systematisk bruker MH som avlsverktøy, velg en oppdretter som har laget hunder som har prestert noe (gjerne litt flere enn ett individ).

Og vær ikke redd for å spørre.

Skrevet

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Skrevet

Nå er muligens min erfaring med belgere litt begrenset sammenlignet med en del av de mer drevne hundefolka her inne, men jeg kan jo bidra med de erfaringene jeg har :)

Først vil jeg bare ha det sagt: slik jeg oppfatter det er ikke belgere nervøse og svake mentalt. De er oppvakte, nysgjerrige og ivrige, noe som gjerne mistolkes til nervøsitet. De er fulle av liv og er veldig nysgjerrige på hva du driver med. "Skjer det noe gøy nå? Får jeg være med? Jeg vil være med, helst vil jeg være oppå deg og hjelpe til med det du gjør..." Det er IKKE det samme som å være stressa eller nervøs.

"Gammelhunden" vår en veldig rolig type. Han var veldig skuddredd, men ellers var det ikke mye frykt i den fyren. Sosial og trivelig, stille og rolig inne, og full fart når han var ute og løp løs. Fantastisk hund.

Hunden jeg har nå er også en veldig god hund. Han har en annen personlighet enn gammelhunden, jeg synes han er enda mer førervar og oppvakt, men langt ifra nervøs. Jeg syntes han fotfulgte meg nesten til det irriterende punktet de første ukene, og at han strevde med å roe seg ned, men det tror jeg nok skyldtes at han nettopp hadde flytta og alt var nytt både for oss mennesker og for hunden. Han er oppvakt og vet nøyaktig hvor vi er til enhver tid, men jeg synes ikke han er særlig stressa. Han er en førervar belger :)

Mitt inntrykk er at de som kaller belgere for nervøse eller svake mentalt forventer en bedagelig golden retriever. En belger er det mer liv og fart i enn mange andre raser, men da må man vel ikke forvente at de skal være superbedagelige heller?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - dobbeltposter

(og jeg snakker om de som er pene altså)

Schæfer - anvendelig til det meste, dog etter min mening noe treg. Garantert mulig å finne individer som både ser pene ut og som funker i skauen.

Hollender - langhår

Må innrømme at rasen som slår meg som litt anonym, min erfaring med rasen er begrenset fordi det er få av dem og i alle fall få som brukes til noe, hvilket for meg indikerer at det kanskje ikke er rasen å satse på i så måte.

Hollender - korthår

Velger man rett oppdretter tror jeg at man her kan finne supre hunder som kan gjøre det godt innen de fleste hundesporter. Heftige, og raske - dog litt mindre å handtere enn bruksmalle (men du ville ha pen hund så man bør kanskje sammenligne med utstillingsmalle)

Tervueren

Valg av oppdretter er alfa og omega. Men det er null problem å finne langhårsbelgere som virker.

Groenendael

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega, men også på svart bør det være mulig å finne hunder som kan gjøre ett slag arbeid i tillegg til å være pen.

Malinois - og da snakker vi blomstermalle

Her må du kanskje utaskjærs for å finne rette individet, men både i Sverige og Finland drives oppdrett av pene korthårsbelgere som er mer enn gjennomsnittlig brukanes. Selv blomstermallen er mer på enn de langhåra, så det er fullt mulig å få mer enn nok hund som også er pen. Dog skal man igjen finne rett oppdretter og gjerne noen som har laget hunder med resultater :)

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Guest Belgerpia
Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Joda, det går helt fint - men jeg har jo terv selv, så jeg har liksom ikke fulgt så godt med på svartingene i det siste :)

Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Nå ville hun vel strengt tatt ha en hund som kunne vinne på utstilling OG være brukanes?

Hvis ikke utseendet var ett kriterie så kan jeg peke i retninger jeg også :)

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Da vil jeg påstå at søskenbarnet ditt ikke har peiling på hva han snakker om. Ja, det finnes dårlige langhårsbelgere. Akkurat som det finnes dårlige schäfere. Men dette som han beskriver er ikke normalen. Han er velkommen til å hilse på mine når som helst. Eldstemann som har lært å gå spor gjør dette like gjerne i mørket som på dagen og yngstemann som ikke kan gå spor har ihvertfall ikke noe problem med å rundere i mørket.

Jeg har egentlig møtt veldig få nervøse belgere. Jeg har ikke inntrykk av at det er på langt nær så stort problem som schäferfolk tydeligvis liker å tro. Jeg kjenner derimot ganske mange belgere som ikke er de gode brukshundene som jeg mener at de skal være. Så godt som alle terver og de fleste groenendael kan trenes med, men det er en del utstillingslinjer som mangler en del for å være gode trenings- og konkurransehunder. De fleste oppdrettere av terv (nå sier jeg terv fordi det er varianten jeg kjenner best, det gjelder nok groen også) sier de er gode brukshunder, familiehunder og utstillingshunder. Det første ville jeg ikke tatt for god fisk om oppdretter ikke faktisk bruker hundene sine selv til konkurranse. Om du gjør litt undersøkelser vil du få en mentalt god belger som har potensiale til å nå lenger enn deg selv i lydighet/bruks. Men da må du gjøre forarbeidet (eller ha flaks). Skudd er dog en utfordring på mange belgere, men der får du oddsen på din side om du kjøper etter foreldre (og slekt) som har gått MH med 1 på skudd el.

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Jeg vil råde deg til å faktisk bli kjent med rasen selv jeg. Istedenfor å høre på schäferfolk. For de har tydeligvis enten ikke peiling eller har noe mot rasen (ops der dro jeg visst alle under en kam). Men de er veldig, veldig mye kjappere enn en schäfer da. Sammenliknbar på mange områder, men mye raskere både i kropp og hode. Herlig for oss som liker det. Frustrerende for de som ikke henger med.

Guest Michellus
Skrevet

Har ikke så mye å si annet enn at jeg signerer fullt ut hva belgerfolka over meg skriver :) Bli kjent med folk i miljøet, møt mange belgere, søk og grav deg langt bort i oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre.

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Skrevet

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

Skrevet

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

For aa bli lydighetschampion behoever du bare en gul slufse, og det er ikke noe problem aa finne en arbeidssom groenendael som kan faa gul paa utstilling. Men det er et stykke fra det til aa vinne da. :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra. :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

Skrevet

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

nettopp. Det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, der som ved så mye annet :)

  • 1 month later...
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvit gjeterhund er en sveitsisk rase. Så de to er samme rasen :)

Atferdsmessig er den hvite gjterhunden mer som schäferhunden enn belger/hollender. Noe som ikke er så rart da de har samme opprinnelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...