Gå til innhold
Hundesonen.no

Tysk, belgisk og hollandsk gjeterhund - noen forskjell?


Tabris
 Share

Recommended Posts

@Tabris Skal ikke si dette som en sannhet, for jeg er litt usikker på det, men inntrykket mitt er at det går mer på linjer og at det er fult mulig med litt research og kunne føle seg normalt trygg på hva man får, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt i blinde uten og sjekke litt først.

Edit: Og det som er greit da, ifht enkelte andre raser er at det finnes mange godt dokumenterte linjer (sånn ifht MH osv) slik at man har litt og gå etter, kontra en selskapsrase hvor få eller ingen gidder og drive med slikt tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn som jeg ser det er det en del likhetstrekk, men også store forskjeller. Nå har også alle rasene mer eller mindre både bruks og utstillingslinjer. Derfor tar jeg meg av brukstypen av rasene her d

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. N

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på ;)

Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere :sheldon:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

*ler*

Jeg har hatt belger siden 1992. Min første var livredd folk, men lærte etter hvert å tolerere alt og alle, hun elsket ikke folk - men rømte ikke unna. I miljø var hun helt super, å ha henne med på tog, buss, gå rulletrapper, svingdører, åpne trapper osv. var null stress.

Etter henne har jeg hatt en del belgere, men egentlig bare fire som har vært "mine". Samtlige av disse har vært sosiale, hatt lekelyst og vært sterke mentalt. Dog opplever jeg groenendaelen som litt tråere enn de tervene.

Nei, det er overhodet ikke russisk rulett å kjøpe langhårsbelger til bruks - du må bare bruke huet og handle hunden ett sted hvor man har fokus på andre egenskaper enn utseende også. Og vær obs - samtlige oppdrettere av rasen hevder de lager belgere som egner seg til bruks, lp og alskens moro og det er ikke måte på hvor bra de er mentalt - det skal imidlertid sies at de kanskje ikke helt har det klart for seg hva som egentlig kreves av en brukshund.

Så mitt råd i så måte - velg en oppdretter som systematisk bruker MH som avlsverktøy, velg en oppdretter som har laget hunder som har prestert noe (gjerne litt flere enn ett individ).

Og vær ikke redd for å spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er muligens min erfaring med belgere litt begrenset sammenlignet med en del av de mer drevne hundefolka her inne, men jeg kan jo bidra med de erfaringene jeg har :)

Først vil jeg bare ha det sagt: slik jeg oppfatter det er ikke belgere nervøse og svake mentalt. De er oppvakte, nysgjerrige og ivrige, noe som gjerne mistolkes til nervøsitet. De er fulle av liv og er veldig nysgjerrige på hva du driver med. "Skjer det noe gøy nå? Får jeg være med? Jeg vil være med, helst vil jeg være oppå deg og hjelpe til med det du gjør..." Det er IKKE det samme som å være stressa eller nervøs.

"Gammelhunden" vår en veldig rolig type. Han var veldig skuddredd, men ellers var det ikke mye frykt i den fyren. Sosial og trivelig, stille og rolig inne, og full fart når han var ute og løp løs. Fantastisk hund.

Hunden jeg har nå er også en veldig god hund. Han har en annen personlighet enn gammelhunden, jeg synes han er enda mer førervar og oppvakt, men langt ifra nervøs. Jeg syntes han fotfulgte meg nesten til det irriterende punktet de første ukene, og at han strevde med å roe seg ned, men det tror jeg nok skyldtes at han nettopp hadde flytta og alt var nytt både for oss mennesker og for hunden. Han er oppvakt og vet nøyaktig hvor vi er til enhver tid, men jeg synes ikke han er særlig stressa. Han er en førervar belger :)

Mitt inntrykk er at de som kaller belgere for nervøse eller svake mentalt forventer en bedagelig golden retriever. En belger er det mer liv og fart i enn mange andre raser, men da må man vel ikke forvente at de skal være superbedagelige heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For øvrig - dobbeltposter

(og jeg snakker om de som er pene altså)

Schæfer - anvendelig til det meste, dog etter min mening noe treg. Garantert mulig å finne individer som både ser pene ut og som funker i skauen.

Hollender - langhår

Må innrømme at rasen som slår meg som litt anonym, min erfaring med rasen er begrenset fordi det er få av dem og i alle fall få som brukes til noe, hvilket for meg indikerer at det kanskje ikke er rasen å satse på i så måte.

Hollender - korthår

Velger man rett oppdretter tror jeg at man her kan finne supre hunder som kan gjøre det godt innen de fleste hundesporter. Heftige, og raske - dog litt mindre å handtere enn bruksmalle (men du ville ha pen hund så man bør kanskje sammenligne med utstillingsmalle)

Tervueren

Valg av oppdretter er alfa og omega. Men det er null problem å finne langhårsbelgere som virker.

Groenendael

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega, men også på svart bør det være mulig å finne hunder som kan gjøre ett slag arbeid i tillegg til å være pen.

Malinois - og da snakker vi blomstermalle

Her må du kanskje utaskjærs for å finne rette individet, men både i Sverige og Finland drives oppdrett av pene korthårsbelgere som er mer enn gjennomsnittlig brukanes. Selv blomstermallen er mer på enn de langhåra, så det er fullt mulig å få mer enn nok hund som også er pen. Dog skal man igjen finne rett oppdretter og gjerne noen som har laget hunder med resultater :)

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Joda, det går helt fint - men jeg har jo terv selv, så jeg har liksom ikke fulgt så godt med på svartingene i det siste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Nå ville hun vel strengt tatt ha en hund som kunne vinne på utstilling OG være brukanes?

Hvis ikke utseendet var ett kriterie så kan jeg peke i retninger jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Da vil jeg påstå at søskenbarnet ditt ikke har peiling på hva han snakker om. Ja, det finnes dårlige langhårsbelgere. Akkurat som det finnes dårlige schäfere. Men dette som han beskriver er ikke normalen. Han er velkommen til å hilse på mine når som helst. Eldstemann som har lært å gå spor gjør dette like gjerne i mørket som på dagen og yngstemann som ikke kan gå spor har ihvertfall ikke noe problem med å rundere i mørket.

Jeg har egentlig møtt veldig få nervøse belgere. Jeg har ikke inntrykk av at det er på langt nær så stort problem som schäferfolk tydeligvis liker å tro. Jeg kjenner derimot ganske mange belgere som ikke er de gode brukshundene som jeg mener at de skal være. Så godt som alle terver og de fleste groenendael kan trenes med, men det er en del utstillingslinjer som mangler en del for å være gode trenings- og konkurransehunder. De fleste oppdrettere av terv (nå sier jeg terv fordi det er varianten jeg kjenner best, det gjelder nok groen også) sier de er gode brukshunder, familiehunder og utstillingshunder. Det første ville jeg ikke tatt for god fisk om oppdretter ikke faktisk bruker hundene sine selv til konkurranse. Om du gjør litt undersøkelser vil du få en mentalt god belger som har potensiale til å nå lenger enn deg selv i lydighet/bruks. Men da må du gjøre forarbeidet (eller ha flaks). Skudd er dog en utfordring på mange belgere, men der får du oddsen på din side om du kjøper etter foreldre (og slekt) som har gått MH med 1 på skudd el.

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Jeg vil råde deg til å faktisk bli kjent med rasen selv jeg. Istedenfor å høre på schäferfolk. For de har tydeligvis enten ikke peiling eller har noe mot rasen (ops der dro jeg visst alle under en kam). Men de er veldig, veldig mye kjappere enn en schäfer da. Sammenliknbar på mange områder, men mye raskere både i kropp og hode. Herlig for oss som liker det. Frustrerende for de som ikke henger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har ikke så mye å si annet enn at jeg signerer fullt ut hva belgerfolka over meg skriver :) Bli kjent med folk i miljøet, møt mange belgere, søk og grav deg langt bort i oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

For aa bli lydighetschampion behoever du bare en gul slufse, og det er ikke noe problem aa finne en arbeidssom groenendael som kan faa gul paa utstilling. Men det er et stykke fra det til aa vinne da. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra. :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

nettopp. Det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, der som ved så mye annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Jonna

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvit gjeterhund er en sveitsisk rase. Så de to er samme rasen :)

Atferdsmessig er den hvite gjterhunden mer som schäferhunden enn belger/hollender. Noe som ikke er så rart da de har samme opprinnelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...