Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg sier Schapendoes ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

.. hva tenker dere da?

EDIT

ok, jeg innrømmer at dette handler om en reell sjanse til å skaffe seg en slik en, men jeg kjenner jeg behøver litt annen input enn den fra de Valpesjuke ;)

For ordens skyld - vi har ei old english sheepdog tispe fra før, og er det jeg vil tørre å kalle rett over gjennomsnittlig aktive hundeeiere. Det er mye tur og mye ute (vi bor litt "oppunder fjellet"), men også liker vi å reise litt rundt på kurs, treff og fantaserer mye om å kunne klare å hevde oss i en eller annen form for konkurranse. Lydighet (muligens for kjedelig for OESen), rallylydighet, agility, den sorten..

I tillegg er vi til tider krise-/fosterhjem for den lokale Dyrebeskyttelsen, og vil jo helst ha rimelig omgjengelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsstell og lyd.

Av en eller annen grunn er det mange schapendoes som går rallylydighet, pluss at jeg går på tredje kurset sammen med en.

Det er mye energi, tidvis mye bjeffing, og mye pels. En livlig og morsom hund som krever mye tålmodighet, helt sikkert en fin familiehund om den får nok ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt kjent med to eksemplarer i mitt liv, og de var så utrolig forskjellige at jeg hadde aldri gjetta at det var samme rase engang (spesielt siden den ene var kortklippet :lol: )

Husvertene mine hadde en, fantastisk herlig hanhund, aktiv, glad, leken, forholdsvis lett-trent, grei med andre hunder og elsket folk. Men mye lyd. Fiineste Aladdin :wub:

428316352_209f127e81_z.jpg

Den andre var helt motsatt, redd alt, redd folk, veik og redd i miljøer, ekstrem klaustrofobi og idet heletatt ei søppelbikkje. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

Hehe, for all del. Men gjett da, for det første har vi (halv)stor bikkje allerede som fint kan ta seg av kløvinga for dem begge, og pelsstell, kladder, møkk og skau er vi så vant med fra før (old english sheepdog..) at det bekymrer ikke stort. Det viktigste er å unngå å venne dem til at vi alltid må fikse pelsen deres .. har sett nok av OESer som setter seg på ræv så snart de får litt rusk i barten og venter på at matmor/far skal plukke den ut. Nei, sånt får de ordne sjøl, det er mye kjekkere for alle parter og ikke noe problem å lære dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en del av dem bla gjennom en oppdretter og mitt inntrykk er mye energi og happy go lucky, men ingen ekstrem hund. Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom. Omgjengelige hunder både med 2 og 4 bente, men velg oppdretter med omhu, det er noe engstelse og mentalt svake bikkje ute og går. Pelsstell er det jo, men det er jo mulig og ha de kortklipte for og minimere det iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom.

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig..:P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig.. :P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Det går sikkert. Det er mye fart i de, litt som en blanding av puddel og en ung bearded collie kanskje i oppførsel, men de er ikke så veldig krevende heller, de kan være med på det som skjer og de kan klare seg med en vanlig tur liksom og kan ha en rolig dag i ny og ne uten og gå på veggen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Litt som Malamuten nevner her, jeg mener det er noe nervøsitet ute og går, så vær litt nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt noen av de på kurs og mitt inntrykk er at de er litt som bearded collien- masse pels, lykkelig og lydvar.. Jeg likte rasen godt jeg, til hobbybruk og familiehund tror jeg man kan få en fin kompis der. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Ja altså - er jo aladdin som var mest rasetypisk, men det er nå en gang kun de to jeg har møtt og blitt kjent med liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ag sammen med tre stykker. Herlige hunder alle tre og gjør det godt i konkuranser. Jeg synes ikke det er mye lyd i dem, men så har jeg Pumi da:-) sier jo sitt:-) dette var absolutt en av rasene jeg vurderte før Pumien kom i hus, for ville ha røytefri gjeter i mellomstørrelse. Årsaken til at jeg ikke landa på Schapendoesen var mengden pels. Er ikke glad i utstrakt børsting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt noen få, så førsteinntrykket er jo noe begrenset. Men de få jeg har møtt har vært trivelige, glade hunder. En av de var noe reservert, men tålte fint håndtering a la vetrinæbesøk og utstilling :)

Helt klart en mascot rase jeg kunne vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...