Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg sier Schapendoes ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

.. hva tenker dere da?

EDIT

ok, jeg innrømmer at dette handler om en reell sjanse til å skaffe seg en slik en, men jeg kjenner jeg behøver litt annen input enn den fra de Valpesjuke ;)

For ordens skyld - vi har ei old english sheepdog tispe fra før, og er det jeg vil tørre å kalle rett over gjennomsnittlig aktive hundeeiere. Det er mye tur og mye ute (vi bor litt "oppunder fjellet"), men også liker vi å reise litt rundt på kurs, treff og fantaserer mye om å kunne klare å hevde oss i en eller annen form for konkurranse. Lydighet (muligens for kjedelig for OESen), rallylydighet, agility, den sorten..

I tillegg er vi til tider krise-/fosterhjem for den lokale Dyrebeskyttelsen, og vil jo helst ha rimelig omgjengelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsstell og lyd.

Av en eller annen grunn er det mange schapendoes som går rallylydighet, pluss at jeg går på tredje kurset sammen med en.

Det er mye energi, tidvis mye bjeffing, og mye pels. En livlig og morsom hund som krever mye tålmodighet, helt sikkert en fin familiehund om den får nok ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt kjent med to eksemplarer i mitt liv, og de var så utrolig forskjellige at jeg hadde aldri gjetta at det var samme rase engang (spesielt siden den ene var kortklippet :lol: )

Husvertene mine hadde en, fantastisk herlig hanhund, aktiv, glad, leken, forholdsvis lett-trent, grei med andre hunder og elsket folk. Men mye lyd. Fiineste Aladdin :wub:

428316352_209f127e81_z.jpg

Den andre var helt motsatt, redd alt, redd folk, veik og redd i miljøer, ekstrem klaustrofobi og idet heletatt ei søppelbikkje. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

Hehe, for all del. Men gjett da, for det første har vi (halv)stor bikkje allerede som fint kan ta seg av kløvinga for dem begge, og pelsstell, kladder, møkk og skau er vi så vant med fra før (old english sheepdog..) at det bekymrer ikke stort. Det viktigste er å unngå å venne dem til at vi alltid må fikse pelsen deres .. har sett nok av OESer som setter seg på ræv så snart de får litt rusk i barten og venter på at matmor/far skal plukke den ut. Nei, sånt får de ordne sjøl, det er mye kjekkere for alle parter og ikke noe problem å lære dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en del av dem bla gjennom en oppdretter og mitt inntrykk er mye energi og happy go lucky, men ingen ekstrem hund. Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom. Omgjengelige hunder både med 2 og 4 bente, men velg oppdretter med omhu, det er noe engstelse og mentalt svake bikkje ute og går. Pelsstell er det jo, men det er jo mulig og ha de kortklipte for og minimere det iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom.

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig..:P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig.. :P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Det går sikkert. Det er mye fart i de, litt som en blanding av puddel og en ung bearded collie kanskje i oppførsel, men de er ikke så veldig krevende heller, de kan være med på det som skjer og de kan klare seg med en vanlig tur liksom og kan ha en rolig dag i ny og ne uten og gå på veggen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Litt som Malamuten nevner her, jeg mener det er noe nervøsitet ute og går, så vær litt nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt noen av de på kurs og mitt inntrykk er at de er litt som bearded collien- masse pels, lykkelig og lydvar.. Jeg likte rasen godt jeg, til hobbybruk og familiehund tror jeg man kan få en fin kompis der. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Ja altså - er jo aladdin som var mest rasetypisk, men det er nå en gang kun de to jeg har møtt og blitt kjent med liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ag sammen med tre stykker. Herlige hunder alle tre og gjør det godt i konkuranser. Jeg synes ikke det er mye lyd i dem, men så har jeg Pumi da:-) sier jo sitt:-) dette var absolutt en av rasene jeg vurderte før Pumien kom i hus, for ville ha røytefri gjeter i mellomstørrelse. Årsaken til at jeg ikke landa på Schapendoesen var mengden pels. Er ikke glad i utstrakt børsting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt noen få, så førsteinntrykket er jo noe begrenset. Men de få jeg har møtt har vært trivelige, glade hunder. En av de var noe reservert, men tålte fint håndtering a la vetrinæbesøk og utstilling :)

Helt klart en mascot rase jeg kunne vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...