Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg sier Schapendoes ..


Recommended Posts

Skrevet

.. hva tenker dere da?

EDIT

ok, jeg innrømmer at dette handler om en reell sjanse til å skaffe seg en slik en, men jeg kjenner jeg behøver litt annen input enn den fra de Valpesjuke ;)

For ordens skyld - vi har ei old english sheepdog tispe fra før, og er det jeg vil tørre å kalle rett over gjennomsnittlig aktive hundeeiere. Det er mye tur og mye ute (vi bor litt "oppunder fjellet"), men også liker vi å reise litt rundt på kurs, treff og fantaserer mye om å kunne klare å hevde oss i en eller annen form for konkurranse. Lydighet (muligens for kjedelig for OESen), rallylydighet, agility, den sorten..

I tillegg er vi til tider krise-/fosterhjem for den lokale Dyrebeskyttelsen, og vil jo helst ha rimelig omgjengelige hunder.

Skrevet

Pelsstell og lyd.

Av en eller annen grunn er det mange schapendoes som går rallylydighet, pluss at jeg går på tredje kurset sammen med en.

Det er mye energi, tidvis mye bjeffing, og mye pels. En livlig og morsom hund som krever mye tålmodighet, helt sikkert en fin familiehund om den får nok ro.

Skrevet

Lyd er ikke farlig, det skremmer oss ikke. Pelsstell, vel .. OES krever jo sitt, men det spørs vel om vi egentlig ikke behøver MER av den sorten..

Skrevet

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Dette er KUN bassert på opplevelse på utstilling (som skjeldent gir riktig opplevelse av en rase), men min første tanke:

Lyd og litt sky for håndtering.

Skrevet

Blitt kjent med to eksemplarer i mitt liv, og de var så utrolig forskjellige at jeg hadde aldri gjetta at det var samme rase engang (spesielt siden den ene var kortklippet :lol: )

Husvertene mine hadde en, fantastisk herlig hanhund, aktiv, glad, leken, forholdsvis lett-trent, grei med andre hunder og elsket folk. Men mye lyd. Fiineste Aladdin :wub:

428316352_209f127e81_z.jpg

Den andre var helt motsatt, redd alt, redd folk, veik og redd i miljøer, ekstrem klaustrofobi og idet heletatt ei søppelbikkje. :aww:

Skrevet

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Skrevet
Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

Hehe, for all del. Men gjett da, for det første har vi (halv)stor bikkje allerede som fint kan ta seg av kløvinga for dem begge, og pelsstell, kladder, møkk og skau er vi så vant med fra før (old english sheepdog..) at det bekymrer ikke stort. Det viktigste er å unngå å venne dem til at vi alltid må fikse pelsen deres .. har sett nok av OESer som setter seg på ræv så snart de får litt rusk i barten og venter på at matmor/far skal plukke den ut. Nei, sånt får de ordne sjøl, det er mye kjekkere for alle parter og ikke noe problem å lære dem ;)

Skrevet

Jeg kjenner en del av dem bla gjennom en oppdretter og mitt inntrykk er mye energi og happy go lucky, men ingen ekstrem hund. Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom. Omgjengelige hunder både med 2 og 4 bente, men velg oppdretter med omhu, det er noe engstelse og mentalt svake bikkje ute og går. Pelsstell er det jo, men det er jo mulig og ha de kortklipte for og minimere det iallefall :)

Skrevet
Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom.

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig..:P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Skrevet
Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig.. :P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Det går sikkert. Det er mye fart i de, litt som en blanding av puddel og en ung bearded collie kanskje i oppførsel, men de er ikke så veldig krevende heller, de kan være med på det som skjer og de kan klare seg med en vanlig tur liksom og kan ha en rolig dag i ny og ne uten og gå på veggen. :)

Skrevet
Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Litt som Malamuten nevner her, jeg mener det er noe nervøsitet ute og går, så vær litt nøye på det.

Skrevet

Jeg møtte Aladdin som Raksha limte inn bilde av, og støtter henne fullt i mye lyd men en veldig kul kar. Noget begrenset erfaring med andre ord, men utelukkende positiv så lenge man er døv. :P

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt noen av de på kurs og mitt inntrykk er at de er litt som bearded collien- masse pels, lykkelig og lydvar.. Jeg likte rasen godt jeg, til hobbybruk og familiehund tror jeg man kan få en fin kompis der. Lykke til!

Skrevet
Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Ja altså - er jo aladdin som var mest rasetypisk, men det er nå en gang kun de to jeg har møtt og blitt kjent med liksom. :)

Skrevet

Jeg trener ag sammen med tre stykker. Herlige hunder alle tre og gjør det godt i konkuranser. Jeg synes ikke det er mye lyd i dem, men så har jeg Pumi da:-) sier jo sitt:-) dette var absolutt en av rasene jeg vurderte før Pumien kom i hus, for ville ha røytefri gjeter i mellomstørrelse. Årsaken til at jeg ikke landa på Schapendoesen var mengden pels. Er ikke glad i utstrakt børsting!

Skrevet

Jeg har bare møtt noen få, så førsteinntrykket er jo noe begrenset. Men de få jeg har møtt har vært trivelige, glade hunder. En av de var noe reservert, men tålte fint håndtering a la vetrinæbesøk og utstilling :)

Helt klart en mascot rase jeg kunne vurdert :)

Skrevet

Var med en på kurs, den lagde ingen lyd og var flink og trygg. Den var ikke over ivrig for å jobbe for godbiter. Og lek likte den ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...