Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Artikkel fra dyrebar.

"Puddelblandinger blir bare mer og mer populære. Her får du en oversikt over alle de nye puddelblandingene som har sett dagens lys de siste årene, faktisk over åtti i alt."

Skrevet

En gang vil jeg ha en Puddel som heter Noodle, men jeg skal ikke ha en "Noodle". :lol:

Lurer på om det er fordi de vil ha "allergivennlige hunder" at puddelen blir blandet inn med så mange andre raser?

Skrevet
Hvis alle -oodlerblandinger er populære, hvorfor ikke kjøpe en renraset puddel? Vet noen her som jeg ikke vet?

Puddelen er så bra den, at den gjør alle andre raser litt bedre. :)

  • Like 7
Skrevet (endret)
Hvis alle -oodlerblandinger er populære, hvorfor ikke kjøpe en renraset puddel? Vet noen her som jeg ikke vet?

Regner med at det er fordi de vil ha egenskapene til hunden de krysser med, men pelsen til puddelen.

Det er nok en del uvitenhet også blant de som vil ha allergivennlig hund. De vet nok ikke at det finnes mange raser som anses som allergivennlige, og at de mest sannsynlig kan finne en allergivennlig rase med egenskapene de er ute etter.

Edit: Jeg kan forøvrig ikke huske å ha sett en annonse for slike doodle-blandinger hvor de skriver at pelsen kan bli noe annet enn allergivennlig.

Endret av Ingridhw
Guest Jonna
Skrevet

Syns det er interessant at ordet hybrid brukes jeg...

Teksten ser jo nesten ut som en dårlig omskrevet Google oversettelse fra wiki.

Skrevet

Jeg kjenner jeg nesten synes det hele er helt greit, jeg. De som velger å kjøpe sånne blandinger - versågod! Så kan jeg få "være i fred" med vannhundene mine, uten at de skal være no offer for populæravl, slik det har vært tendenser til siden Obama fikk sin. Folk henger seg på enhver trend, enten det er snakk om klær, biler eller hunder.

MEN.. Det er litt dårlig gjort av meg å si. For jeg er sterkt, sterkt i mot blandingsavl. Spesielt med disse blandingene, da det er reinspikka bullshit og et realt salgstriks å lage slike hunder. Eneste kriteriet er at puddel er innlblandet. Vel, jeg er vel ikke videre imponert over årsaken til at man avler. Snakk om avlsstrategi liksom. Jepp - så glad er jeg i doodler...

  • Like 1
Skrevet
Puddelen er så bra den, at den gjør alle andre raser litt bedre. :)

Ja, men fra spøk til alvor, det er ikke tull en gang. Jeg klipper/steller jo litt hunder, deriblant retrievere, cockere, terriere og pudler - og blandinger av disse (stryk terrier). Pudlene er stort sett alltid grei, tålmodige og vennlige. Retrieverne og spanielene lager mer enn gjerne drama på stellebordet. Og doodlene - ja, de er sånn midt i mellom. Høyst subjektivt og veldig lite vitenskapelig, men for meg er det mye sant i det, pudler gjør alle andre raser litt bedre :P

Skrevet

Pudlene er stort sett alltid greie, tålmodige og vennlige fordi de blir puttet på bordet og stelt allerede fra de er 3 uker gamle. Det er ikke noe særlig å avle på en puddel som ikke fikser den tiden det tar å få pelsstellet tatt, så det er egenskaper de tar hensyn til avl. Uansett hvordan klipp man velger å ha puddelen sin i, så må den barberes og bades oftere enn de fleste andre raser - og er det noe som kan kalles positivt med rein utstillingsavl, så må det være nettopp hos puddelen, fikser de ikke å bli stelt, så er det lite attraktivt å dra de med på utstilling.

Skrevet
Pudlene er stort sett alltid greie, tålmodige og vennlige fordi de blir puttet på bordet og stelt allerede fra de er 3 uker gamle. Det er ikke noe særlig å avle på en puddel som ikke fikser den tiden det tar å få pelsstellet tatt, så det er egenskaper de tar hensyn til avl. Uansett hvordan klipp man velger å ha puddelen sin i, så må den barberes og bades oftere enn de fleste andre raser - og er det noe som kan kalles positivt med rein utstillingsavl, så må det være nettopp hos puddelen, fikser de ikke å bli stelt, så er det lite attraktivt å dra de med på utstilling.

Ja, selvsagt, men det burde i prinsippet de andre pelsstellrasene også, men den gang ei. Hunder med tilsvarende pels pleier slettes ikke å være så greie som pudlene generelt. Ta f eks havanais, bichon og bolognese, disse krever virkelig oppfølging på pelsstellet, men de er ikke alltid verken grei eller medgjørlig.

For ikke å snakke om napperasene, men dem begynner man jo og stelle som regel mye seinere (dessverre). Ellers pleier retrieverne å trippe, bichonene danser og glefser og cockerne biter. Mens pudlene, de bare står der så pent, de, som standhaftige tinnsoldater.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...