Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Hva hadde dette med det du siterte å gjøre? :icon_confused:

Og jeg har sett folk som denger bikkja si. I full offentlighet. Uansett, anekdoter har lite empirisk verdi. Poenget mitt er at det finnes idioter på begge sider av skalaen (sannsynligvis like mange også?), men de aller fleste bruker faktisk vett i treningen sin, selv om de kanskje velger forskjellige hjelpemidler på veien.

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trener med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Edit: rettet opp en skrive feil..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trenger med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Men hva er det du anser som korreks? Hva ligger det i ordet korreks for din del?

Her er det nok mange forskjellige synspunkt og måter og utøve det på.

Derfor blir det en gråsone for min del, det kan være alt fra A til Å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det du anser som korreks? Hva ligger det i ordet korreks for din del?

Her er det nok mange forskjellige synspunkt og måter og utøve det på.

Derfor blir det en gråsone for min del, det kan være alt fra A til Å.

Korreks kan jo være alt fra A til Å.. Men når man sier man korrigerer hunden sin, så antar jo de aller fleste at man banker hunden sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en hund i fjor som var rimelig redd for meg og for andre mennesker. Om hun brøt en sitt utenfor butikken, mens jeg skulle knyte båndet hennes så lå hun på ryggen og ålte seg bortigjennom, livredd, før jeg så mye som rakk og si noe, uten at det betyr at jeg har banket henne. En ting er og dra konklusjoner om man ser dårlig oppførsel (slåing/sparking osv) men det kan være tusen grunner til at reaksjonen var som den var inkl at den har blitt slått, men det er litt dårlig gjort og bare dra den konklusjonen uten og vite. Som 2ne sier, det gjør det ikke lettere for de som har slike hunder og for allt vi vet så kan det hende at denne personen gjør en god innsats for og bedre denne hundens liv.

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trenger med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Jeg ser svert lite til denne dømmende holdningen til trening med bruk av korreks, med unntak av ekstreme canisere som synes at det er fælt og si nei (ja, satt på spissen) men de er det ikke så mange av, hverken på nett eller der jeg trener iallefall. Dog kan jeg være litt dømmende selv, for det er mange som trener stygt i full offentlighet, og det har ikke noe med korreks og gjøre det er dyremisshandling på høyt plan, rett og slett..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en hund i fjor som var rimelig redd for meg og for andre mennesker. Om hun brøt en sitt utenfor butikken, mens jeg skulle knyte båndet hennes så lå hun på ryggen og ålte seg bortigjennom, livredd, før jeg så mye som rakk og si noe, uten at det betyr at jeg har banket henne. En ting er og dra konklusjoner om man ser dårlig oppførsel (slåing/sparking osv) men det kan være tusen grunner til at reaksjonen var som den var inkl at den har blitt slått, men det er litt dårlig gjort og bare dra den konklusjonen uten og vite. Som 2ne sier, det gjør det ikke lettere for de som har slike hunder og for allt vi vet så kan det hende at denne personen gjør en god innsats for og bedre denne hundens liv.

Jeg ser svert lite til denne dømmende holdningen til trening med bruk av korreks, med unntak av ekstreme canisere som synes at det er fælt og si nei (ja, satt på spissen) men de er det ikke så mange av, hverken på nett eller der jeg trener iallefall. Dog kan jeg være litt dømmende selv, for det er mange som trener stygt i full offentlighet, og det har ikke noe med korreks og gjøre det er dyremisshandling på høyt plan, rett og slett..

Jeg omgåes heller ikke folk som dømmer korreks så lenge det skjer rettferdig..

Men jeg har opplevd opp til flere i tidligere treningsmiljøer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omgåes heller ikke folk som dømmer korreks så lenge det skjer rettferdig..

Men jeg har opplevd opp til flere i tidligere treningsmiljøer..

Det var egentlig ikke det som var poenget mitt, poenget mitt var at jeg for min del ser lite til denne fordømmende holdningen til trening med korreksjon, så lenge det ikke er over i det ekstreme. Jeg har faktisk meldt meg ut av treningsgruppe pga stygg "trening". Tvert imot så synes jeg det virker som normen er at de fleste trener med en eller annen form for korreksjon, mens de som banker/kveler/rykker hodet av bikkja og de som er fanatiske andre veien er sjeldnere, selv om de absolutt finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: men her nevner du en omplassert hund slik som jeg forstår det. Her ligger det vaner mot den forrige eier. Det blir litt annerledes.

Men viss du (eller andre) ser meg på gaten så vet ikke du det og hadde vært like dømmende mot meg og min hund som mot hvem som helst andre.. og det er akkurat det som er poenget mitt, hva vet vi om hva den hunden har gjennomgått eller ikke eller hvorfor den er som den er? Det kan være eieren, selvfølgelig, men det kan også være noe helt annet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer.

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Ja, om du ser på det så ordrett, ja. Men om man ser på det litt breiere, så er det jo egentlig ikke så veldig hokkuspokkus. Hunden trenger f.eks. ikke der og da å vite at den gjør noe ulovlig, men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang. Det er der vi er i oppdragelsen til Ico nå, på ting som ikke er lov. Han vet at ting "ikke er lov" (les gir kjipe konsekvenser), men det er ikke alltid han husker det i tide, og dermed må vi fortsette med repeteringen for han. Men jeg gidder ikke å lede han vekk, dulle med det og gi han alternativer lenge, for han forstår nok til å ta til seg korreksen, og finner noe annet å gjøre istedenfor. Etterhvert vil han forhåpentligvis ikke starte med tullet sitt i det hele tatt, det være jage katter eller bite bånd. Og han er blitt langt bedre allerede, selvom det ikke er helt perfeksjonert enda. Handler ikke om å terrorisere eller banke bikkja, men gi den assosiasjoner som vil minske den uønskede adferden.

Men som sagt; det er jo stor forskjell på en 10 uker gammel valp og en 10 måneder gammel en, og det må jo tas hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se på hunden min, ta et nytt tak i leiebåndet, kalle henne inn eller snakke til henne når hun reagerer sånn, uten at det gjør ting verre for henne. Jeg har måtte trene på å bare være kald og late som at jeg ikke ser hvordan hun har det, fordi det er det som funker best.

Hva eksakt skal man gjøre når det "ringer ett eller annet sted" da?

Jeg savner et svar på dette jeg...

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trener med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Ja. Og poenget mitt var at det er like irriterende når folk framstiller positiv hundetrening som om man står og ser på at bikkja blir ferdig med det den driver med, for så å belønne. ;) Begge deler er like feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner et svar på dette jeg...

Ja. Og poenget mitt var at det er like irriterende når folk framstiller positiv hundetrening som om man står og ser på at bikkja blir ferdig med det den driver med, for så å belønne. ;) Begge deler er like feil.

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

Åja. Det så ut på innlegget ditt som du mente det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

Åja. Det så ut på innlegget ditt som du mente det. :)

Å neida.. Det var faktisk blandet litt med sarkasme :-P

Selv om jeg personlig tror at det hadde vært noen færre hverdagligse problemer hvis folk satt litt mer krav til hundene sine ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

I en slik situasjon finner jeg det ytterst tullete å lage noe oppstyr. Med en gang du responderer på slik frykt vil den aller, aller mest sannsynlig forsterkes. Jeg ville ikke gjort noe jeg, ikke sett på hunden en gang, det kan nemlig oppfattes som en bekreftelse på at hun har all grunn til å være redd. Hadde gått videre og latet som ingen verdens ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Nåja, det vet jeg ikke. Senest i helga fant Aiko noe rykende fersk hestedritt som hun glefset tak i. Inntil da hadde hun vært 100% sammarbeidsvillig, men med deilig hestemøkk i munnen ble hun umulig. Jeg fikk ikke komme nærmere enn 3-4 meter før hun bykset unna igjen og fortsatte å spise. Hun var ikke i bånd på det tidspunktet, og hun visste at dersom jeg kom nære nok til å gripe tak i henne, så ville jeg ta "godbiten" fra henne. Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Nåja, det vet jeg ikke. Senest i helga fant Aiko noe rykende fersk hestedritt som hun glefset tak i. Inntil da hadde hun vært 100% sammarbeidsvillig, men med deilig hestemøkk i munnen ble hun umulig. Jeg fikk ikke komme nærmere enn 3-4 meter før hun bykset unna igjen og fortsatte å spise. Hun var ikke i bånd på det tidspunktet, og hun visste at dersom jeg kom nære nok til å gripe tak i henne, så ville jeg ta "godbiten" fra henne. Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Og du hadde antagelivis sendt helt andre med andre signaler med kroppen din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Joda, det er klart :ahappy: Poenget var at hun visste veeeldig godt at dette ikke var lov.

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Hunden erfarer at du inntar den posisjonen når du ikke er fornøyd. Denne gangen kom reaksjonen fra deg når den var i næheten av bæsj. Med mindre du har klart å korrigere hunden din på korrekt tidspunkt tidligere så er det dine reaksjon den reagerer på og ikke bæsjen den dytter i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner et svar på dette jeg...

Ikke hold pusten mens du venter du, det er enklere å forvente at andre skal gjøre et diffust "noe", fremfor å komme med noe konkret sjøl :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hold pusten mens du venter du, det er enklere å forvente at andre skal gjøre et diffust "noe", fremfor å komme med noe konkret sjøl :aww:

Ja, det var det da. Du får sette deg ned å nusse litt på henne neste gang. Klart, det får kanskje Nora til å føle at ting er enda skumlere, men da slipper iallfall eventuelle forbipasserende sarte sjeler å kjenne på dyrevernsnerven sin. Ta litt hensyn'a, 2ne. ;)

(Courier er sarkasme-fonten min fra nå av. :P )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Hunden erfarer at du inntar den posisjonen når du ikke er fornøyd. Denne gangen kom reaksjonen fra deg når den var i næheten av bæsj. Med mindre du har klart å korrigere hunden din på korrekt tidspunkt tidligere så er det dine reaksjon den reagerer på og ikke bæsjen den dytter i munnen.

Det har du sikkert rett i, men jeg befant meg bak henne når hun først gnafset i seg lorten, så jeg trodde egentlig ikke hun så hvordan jeg reagerte med det første. Hun senset det nok på et vis likevel, for hun var i hvertfall klar for å løpe unna fra første sekund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Ja, men likevel gjør den det. Jeg tror nok den har lært at denne holdningen/signalene er et signal på at den gjør noe den ikke får lov til, men det er bare mer fristende/forsterkende å bryte ut fra holdning/signaler. Når den gjør noe annet der denne holdningen/signalene kommer, så fungerer det jo - for der er ikke fristelsene/forsterkeren til å bryte ut stor nok.

Det blir litt som oss mennesker. Vi vet det ikke er rett å stjele, men tror mange hadde blitt fristet til å ta en pose med penger hvis de fant det ... selv om vi jo har lært og vet at de ikke tilhører oss. De skal leveres til politiet og man må avfinne seg med en ev finnerlønn på 10% (tror jeg det er) - ikke særlig forsterkende/fristene kontra hele posen med penger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt som oss mennesker. Vi vet det ikke er rett å stjele, men tror mange hadde blitt fristet til å ta en pose med penger hvis de fant det ... selv om vi jo har lært og vet at de ikke tilhører oss. De skal leveres til politiet og man må avfinne seg med en ev finnerlønn på 10% (tror jeg det er) - ikke særlig forsterkende/fristene kontra hele posen med penger

Men mennesker har moral og etikk som former oss, det har ikke hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mennesker har moral og etikk som former oss, det har ikke hunden.

Sant. Men jeg tror også at hunder tar et valg. Vår hund f.eks har lært og kan "det er bra", da stopper han aktiviteten han holder på med. Holder han noe i munnen, så slipper han det. Har vært 2 ganger totalt han har begynt å spise på avføring og der han plutselig ikke har ører som hører av en eller annen grunn. Jeg bryr meg egentlig ikke om det og reagerer ikke, annet enn at han skal slippe det likt med andre ting han har plukket opp (som han spytter ut når jeg ber om det - ting som sikkert kan være mye verre for helsen til hunden)

Så han bøller litt - han velger å ignorere meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...