Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Ja, det var det da. Du får sette deg ned å nusse litt på henne neste gang. Klart, det får kanskje Nora til å føle at ting er enda skumlere, men da slipper iallfall eventuelle forbipasserende sarte sjeler å kjenne på dyrevernsnerven sin. Ta litt hensyn'a, 2ne. ;)

(Courier er sarkasme-fonten min fra nå av. :P )

Jeg skal prøve, det er selvsagt viktigere at forbipasserende ikke får sår på sjela si, enn å gjøre ting enklere for bikkja mi. Burde husket det. Beklager :aww:

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Skrevet

Ja hunder tar valg. Noen velger å "ta sjangsen" selv om de risikerer straff. For dem er belønningen størst av å få stjelt godsaken på benken, få spist hestedriten, få rullet seg i driten osv. Jeg ser det veldig godt på Nitro, min "værste" hund på det området. Han har både stjelt fra benken, spist skinkesteika til avkjøling, middagslaksen på bordet, stikker av i hytt og pine for å rulle seg i drit, og etterpå ja da kommer han løpende og slenger seg ned på rygg eller når jeg tar han på fersken så blir han ganske flat. Hehe han vet godt at jeg aldri tar tak i han når han underkaster seg. Så det vet han å utnytte :P Er nok litt veik for hans utrolige søte og uskylde blikk! Han er flink til det der altså! Han er også fæl til å hyle skikkelig høyt ved det minste ubehag, ja han overdriver skikkelig! Så hvis jeg så vidt tar tak i han i nakke skinnet feks. så hyyyyler han. Særlig blant folk blir dette veldig flaut og da er han rett og slett mer "ulydig" enn ellers, fordi han vet at jeg slakker på kravene når jeg ikke er hjemme . hehe

  • Like 1
Skrevet

Huff glad enkelte ikke ser oss også - for ene hunden her ser det ut som får bank fire ganger til dagen, bare fordi. Og jeg vet med sikkerhet at hun ikke har fått bank så lenge hun har bodd i norge hvertfall. Hun bare ER en sart sjel - hever jeg stemmen til gutta, så dør hun, er jeg litt brå, så dør hun, står jeg i feil vinkel når jeg roper på henne så dør hun, kommer det en skummel lukt/lyd så dør hun. Eneste som funker er å ignorere tullet og fortsette med sitt og vente til hun har freaket ferdig.

Når det er sagt, så har jeg gått på kurs for en av de mest positivistiske hundepersonene i norge, og selv ikke han mener at man skal vente til steka er ferdigspist og så rose. Det er så misforstått som det kan bli. I hans verden er man i forkant HELE tiden, og avverger situasjoner, og belønne riktig atferd. Hvordan han får det til, eller forventer at "hvermansen" skal få det til, aner jeg ikke - for jeg er fullstendig ubrukelig til det. :icon_redface:

Skrevet

Det er jammen mange som gjør hundetrening unødvendig komplisert for seg selv synes jeg .... I min verden fungerer både hundetrening, hestetrening, barneoppdragelse og arbeid med mennesker med diverse psykiske utfordringer slik: Belønn det du vil ha mer av (med en belønning som "objektet" for belønningen selv synes er god nok), og ignorer eller korriger det du ønsker å se mindre av. Jeg kan ta i bikkjene mine når det trengs, det er noen handlinger som er helt uakseptable og/eller farlige, og som blir "plukket" av de - på en ikke-dyremishandlende måte, så klart - men som regel holder det i massevis å være flink til å belønne det jeg gjerne vil ha masse av - som kontakt, ro og innkalling for å nevne noen kjerneverdier - og så fikser det meste seg selv. (Med mine hunder altså, jeg sier ikke at jeg hadde fikset all verdens problemhunder - på ingen måte).

Og - jeg er veldig glad for at jeg ikke møtte noen av dere som har skrevet i tråden her da jeg var på tur med min BComplasseringshund som gjetet aaalt av biler, busser og lignende. Han kastet seg ut, ned, i kryp og med halen mellom beina, og så ut som han ble banket på jevnlig basis - og i tillegg hadde det stakkars dyret en eier som bare trasket avgårde og slepte han med seg etter båndet ... Det så nok ganske drøyt ut, men ingen annen taktikk fungerte der!

Skrevet
Ja men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang

Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Skrevet
Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Skrevet
Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Skrevet
Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Hva spiller det vel for noen rolle hvilke "ord" som går gjennom hjernen til hunden? Det kan man umulig få vite med sikkerhet uansett, så å spekulere for hardt på det ser jeg på som veldig lite konstruktivt. Den lærer av korreksen, og den tar åpenbart ikke skade av det. Det funker, og er godt nok for meg. Om formuleringen min i første innlegg var litt for konkret, så beklager jeg det, jeg mener bare at det funker uten at hunden nødvendigvis tar skade :) Hunden har hatt nok erfaring til å danne assosiasjonene og lærer av dem.

Skrevet

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

  • Like 1
Skrevet
Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Ja det er jeg enig med deg i og da kobbler hunden "nei" mer med det den det den gjør i nuet enn det den gjorde for 30 sekunder siden siden. Slik kan man bygge opp fremadrettede atferdskjeder basert på "øyeblikksbilder". Nyttig verktøy i trening og læring. Selv liker jeg heller å bruke "JA" i slike øyeblikksbilder eller momenter som det også kalles.

Skrevet
Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ikke for å flisespikke, men en unge forstår hvert ord av hva du sier og vet hvilken adferd du straffer, mens en hund bare oppfatter at du er sint, og vet ikke nødvendigvis hvorfor. Selvfølgelig kan man irettesette hunden på en slik måte at den skjønner hva som førte til straff, men det er ikke alltid så lett.

  • Like 2
Skrevet
Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ja, det er helt klart mange fellestrekk, men det som er den store forskjellen er at man kan forklare barna sammenhenger og konsekvenser, uten at de må utføre handlingene først. Jeg har jobbet en del i barnehage, og det er mye som er likt, men det er også mye som (heldigvis) er ganske ulikt.

  • Like 2
Skrevet
Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Tjasj. Dette er nøkkelord som kommer ganske langt ned på prioriteringslista jeg har gjort meg som forelder.

Det er mange like prinsipper mellom barneoppdragelse og hundeoppdragelse, vi er tross alt bare dyr vi også, men jeg behandler en hund alikevel helt annerledes enn jeg behandler et barn.

  • Like 2
Skrevet

Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Skrevet
Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Her er faktisk læringsprisippene helt like for både hunder og mennesker. Ja for alt med varmt blod og ryggrad for å si det slik.

Et eksempel: Skal man få barnet til å rydde på rommet sitt, så må det selv oppdage at det lønner seg å gjøre det og da gjerne i form av en uventet belønning. Uventet er nøkkelordet. Om man for eksempel på forhånd gjør en avtale med barnet; "du får hundre kroner om du rydder på rommet og gjør lekser" ol., så vil det heller fungere dårlig på sikt fordi barnet vil da bli beregnende og sette den belønningen opp i mot andre alternativer...å gå ut å leke med venner for eksempel og da velge den beste belønningen. Belønningen for å selv ta initiativ til å rydde, gjøre lekser og slikt trenger ikke å komme hver gang men hyppig nok til at atferden fortstetter til den har blitt enn reflekshandling

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...