Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var det slutt på freden - aggressiv mot hanner


simira
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ikke påberope meg å være en flink nok hundetrener til at jeg tør å fysisk korrigere 40 kg sint hund i en slik situasjon. Han er vanskelig nok å trene som det er, og man må korrigere rimelig kraftig for å få noe gehør i det hele tatt (Lundqvist bruker noe fysisk korreksjon på enkelte hverdagslydighetsøvelser). Men jeg kan godt tenke meg innspill på hvordan du faktisk ville gjort det, og hva du legger i fysisk korreksjon.

Det har jeg ikke kompetanse til å legge ut på et offentlig forum. Men jeg kan jo si det så enkelt og så vanskelig som at, jeg legger alt fra et lite stikk med fingeren i siden på hunden, til å klype den i lysken, i fysisk korreks. Og alt der i mellom. Og for all del, jeg belønner også, når jeg ser det jeg liker. Det er ikke dermed sagt at jeg vet hva som er best for din hunds tilfelle. Som sagt, hadde jeg eid hunden selv, så vet jeg nok, siden jeg hadde hatt hunden fysisk foran meg, hva jeg ville gjort der og da. Hvis du vil ha detaljer, så kan du sende meg en PM, men sier som JeanetteH, anbefaler deg å ta kontakt med Terje Østlie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det gjelder å bekymre seg på forhånd, sånn i tilfelle det ikke blir noe av!

Så snart vi ble bevisst på dette og begynte å bruke passeringsteknikkene vi har brukt før, så gikk dette ganske greit. Jeg tror vi har hatt færre utageringer enn vi kan telle på én hånd siden jeg startet tråden (og en hel del fine passeringer i vanskelige situasjoner, vi har ikke flyttet på landet langt bort fra folk og fe, altså).

Veldig stor lettelse at det faktisk funker. Noen uhell har det som sagt blitt, av og til kommer det situasjoner brått på som man ikke greier å forhindre, men slik er det.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke kompetanse til å legge ut på et offentlig forum. Men jeg kan jo si det så enkelt og så vanskelig som at, jeg legger alt fra et lite stikk med fingeren i siden på hunden, til å klype den i lysken, i fysisk korreks. Og alt der i mellom. Og for all del, jeg belønner også, når jeg ser det jeg liker. Det er ikke dermed sagt at jeg vet hva som er best for din hunds tilfelle. Som sagt, hadde jeg eid hunden selv, så vet jeg nok, siden jeg hadde hatt hunden fysisk foran meg, hva jeg ville gjort der og da. Hvis du vil ha detaljer, så kan du sende meg en PM, men sier som JeanetteH, anbefaler deg å ta kontakt med Terje Østlie.

Er veldig enig med deg i dette!

Masn akn egentlig ikke si noe særlig så lenge man ikke har sett verken hunden, eieren eller begge to i samhandling. Men jeg har god erfarign med dette.

Tren på at hunden skal holde fokus på deg. Bruk gjerne kommandoen; Følg med ! Dette læres inn ved hjelp av ulike type belønninger.

Når du ser en annen hund så tar du styring og kontroll over hunden. Sørg for at den er under din kommando når den ser andre hunder. (Det kan selvsagt skje at det kommer en hund brått på, men vi kan ikke sikre oss i mot alle eventualiteter). Gi den kommandoen på plass ! Når hunden går korrekt gir du den behersket ros; braaa!!! Hvis hunden din viser den minste interesse for den andre hunden korrigerer du med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i lina, og når hunden på nytt utfører den atferden du ønsker gir du behersket ros igjen. Braaa!!! Her bruker jeg dressurlenke med korte, vridde lenker. Dette fordi at lenka gir oss muligheten til å gi en presis, og rask korreksjon, samtidig som lenka straks løser ut igjen når hunden lysterer / vi slipper opp. Etterhvert som du nærmer deg hunden gjentar du kommandoen; på plass! - ny behersket ros, så vinkler du 90 grader vekk fra den andre hunden. Fremdeles må du sørge for at du har din egen hund under kommando.

Et annet alternativ er at du kommandere den ned i sitt når du ser en annen hund, og gir behersket ros. Du kan også gjerne sette deg ned ved siden av hunden din og snakke beroligene til den samtidig som du stryker den rolig fra hodet og nedover ryggen. Krev at den holder fokuset rettet på deg. Også her må du straks korrigere med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i båndet hvis den viser interesse for den andre hunden.

Til å begynne med er det en stor fordel at det er god avstand til den andre hunden. Og du må balansere korrigeringen da din hund kan bli engstelig hvis du korrigerer for hardt i nærheten av andre hunder.

Jeg kan selvsagt ikke vite om dette passer for deg og din hund, men jeg har som sagt hadde god erfaring med denne metoden både i forhold til noen av mine egne hunder, og andre hunder i kurssammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...